Fedre....

[Gjest Gjest_Undrende_*]

Jeg er så grusomt nysgjerrig på hva som er årsaken bak at så mange fedre ikke vil ha barna sine mer på samvær en annenhver helg?? Og hvorfor vil noen kutte all kontakt? Er det noen som har noen tanker om dette?

[Kamikatze]

Det skyldes mors oppførsel. Enten ved å skape ubehag eller stille urimelige krav overfor faren. Eller ved å velge farsemne i første omgang...

[Gjest kvinsen]

Det skyldes mors oppførsel. Enten ved å skape ubehag eller stille urimelige krav overfor faren. Eller ved å velge farsemne i første omgang...

Noen ganger skyldes det mor, andre ganger far. Kjenner nok av mødre som prøve å få far til å ha mer kontakt med barna sine, men som ikke lykkes.

Det gjelder å velge rett partner fra begynnelsen av, de fleste endrer seg ikke etter at barna er født selv om mange ønsker å tro det.

Jeg syns synd på de mennene som velger bort barna sine, de går glipp av mye. Og så syns jeg synd på de mødrene som bruker tiden sin på å motarbeide samvær med far, de kunne brukt tiden sin på andre ting.

[LukaFrost]

Nåh! I mange tilfeller skyldes det nok fars nye kjæreste. Har sett det selv.

[Gjest kvinsen]

Nåh! I mange tilfeller skyldes det nok fars nye kjæreste. Har sett det selv.

Ja, dessverre - har også sett det.......

[Gjest Gjest]

Det skyldes mors oppførsel. Enten ved å skape ubehag eller stille urimelige krav overfor faren. Eller ved å velge farsemne i første omgang...

Ja, det siste der skal jeg si meg enig i. Men bortsett fra det så er det stort sett mannfolka som er noen tafatte puslinger. Blæhrgh.

[Gjest Gjest]

Ja, dette lurer jeg også på?!

Skal faktisk spørre min egen far etterpå hvorfor han ikke var interessert i meg og min søster da vi vokste opp.

[Gjest bonusmor]

Det virker som at det er galt uansett hva far gjør.. Nesten samtlige alenemødre jeg kjenner klager over at enten så vil ikke far se barna sine nok eller så vil han se de for mye.. Jeg er selv bonusmor og syns det er litt hardt å ¨legge skylda¨på nye kjærester. I vårt tilfelle har min samboer fått beskjed om å bare glemme å få ha barnet noe mer enn han har, men det blir alltid brukt mort han når hun kan ¨for du ser jo barnet ditt så lite¨ Tror også biomødre har forskjellig syn på hvor mye samvære er lite, nok og for mye..

[Gjest Gjest]

Dette kan ikke skyldes på hverken mor eller nye kjærester. Det finnes ikke det menneske som kunne hindre meg i å se barnet mitt. Her må man ta ansvar selv.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alltid sånn at far ikke VIL se barna sine mer selv om han og mor er "frivillig" enige om at barna kun skal til far annenhver helg. Min samboer har barna i en sånn ordning, og det er verken fordi mor nekter far, at far ikke vil eller at jeg (den nye samboeren) nekter.

Det handler om at barna har blitt så store (11+) at det er viktig for dem å ha venner i gangavstand for å kunne være med på alt av impulsive ting som ikke er planlagt i dagesvis i forveien, og rommet hjemme hos mamma har blitt en privat liten "hule" som de ikke kan kopiere hos far (det blir mange private ting å drasse fram og tilbake). Derfor har barna selv valgt å være mer hos mor, mindre hos far. Og det må da være greit?

Det er ikke alltid en 50/50-ordning er det som passer best. Det viktigste må da være at barna har det bra og trives? Samboern og jeg skulle gjerne hatt barna her på heltid, men det ville betydd tvang overfor barna, og det er vel ikke riktig?

[Gjest Gjest]

Menn er jo individer, så det er sikkert mange ulike årsaker.

Jeg hørte en mann fortelle at barn var en del av et forhold. Så når forholdet gikk i stykker så kuttet han også noen bånd til barnet. At eksen ikke var særlig interessert i barn-far kontakt hjalp vel heller ikke, men...........

Umulig for meg som mor å forstå, men jeg har hørt flere menn si det samme.

[Mamma1]

Dette kan ikke skyldes på hverken mor eller nye kjærester. Det finnes ikke det menneske som kunne hindre meg i å se barnet mitt. Her må man ta ansvar selv.

Godt svar!

[Gjest Gjest]

Menn er jo individer, så det er sikkert mange ulike årsaker.

Jeg hørte en mann fortelle at barn var en del av et forhold. Så når forholdet gikk i stykker så kuttet han også noen bånd til barnet. At eksen ikke var særlig interessert i barn-far kontakt hjalp vel heller ikke, men...........

Umulig for meg som mor å forstå, men jeg har hørt flere menn si det samme.

En slik uttalelse og handling vitner om ett menneske med særdeles lav iq.

Alle har ansvar for egne liv, kan ikke skylde på noe andre enn seg selv. De som svikter egne barn er ikke ressursterke, oppegående, reflekterte eller i det minste empatisk. Dårlige mennesker rett og slett.

[Gjest Gjest]

Jeg tror faren til mine barn valgte bort fordi det medførte et ansvar og forpliktelser. Sammen mannen som drømte om å bli far før han fyllte 30 år. Mannen som er glad i barna sine (det tviler jeg ikke på), men som ikke ville ta det ansvaret det vil si å ha barn.

Hjalp fint lite at jeg tilbød ham å ha ungene så mye han ville utover vanlig samvær. Hjalp ikke om jeg kjørte og hentet. Hjalp ikke at jeg videreformidlet all info og alt hva ungene gjorde, foreldremøter osv. og hele tiden inviterte ham med. Hjalp ikke at vi feiret jul og bursdag sammen. (Lettvint fordi jeg gjorde alt). Samvær ble droppet når det passet ham. Han dukket opp på foreldremøter, skoleavslutning, møter med ppt og Bupa osv. når det passet ham, hvilket det sjeldent gjorde.

I dag får han igjen. Ungene er store og har valgt ham bort så de har minimalt med kontakt.

[Gjest Gjest]

Dette kan ikke skyldes på hverken mor eller nye kjærester. Det finnes ikke det menneske som kunne hindre meg i å se barnet mitt. Her må man ta ansvar selv.

Riktig.

De som skylder på alle andre - hva slags tafatte, manipulerbare dotter mener de egentlig menn er? Det er jo til og med menn som svarer at det er mors skyld. Er de overhodet ikke i stand til å ta noe ansvar selv?

[Gjest Gjest]

Jeg er så grusomt nysgjerrig på hva som er årsaken bak at så mange fedre ikke vil ha barna sine mer på samvær en annenhver helg?? Og hvorfor vil noen kutte all kontakt? Er det noen som har noen tanker om dette?

Jeg tror det er like mange årsaker som det finnes mødre og fedre. Innlegget ovenfor avviser totalt at mødre kan være årsaken. Det er jeg uenig i. Men like ofte som mødrene er årsaken så er også fedrene årsaken. Samtidig har vi tradisjoner for at mødrene skal bestemme alt mht samvær. Om det har vært et konfliktfyllt brudd (noe det ofte er) så ønsker ofte ikke mødrene at barna skal "utsettes for den drittsekken".

Og så har vi naturligvis en del fedre som ikke har oppfattet påstandene om at politikerene ønsker å opprioritere farsrollen etter et samlivsbrudd. Altfor mange men rygger derfor ut av forholdet, slikker sine sår og viser seg aldri mer igjen. Disse mennene føler det som en lettelse å kutte kontakten og dermed slippe ytterligere konflikter. Noen mødre er glad for dette, andre er ikke det.

Ftt

Endret 2. april 2009 av jolie

[Gjest Gjest]

Riktig.

De som skylder på alle andre - hva slags tafatte, manipulerbare dotter mener de egentlig menn er? Det er jo til og med menn som svarer at det er mors skyld. Er de overhodet ikke i stand til å ta noe ansvar selv?

Tullepost! Si heller noe med snøring i virkeligheten!!!

[LukaFrost]

Fagfolkene fraråder mye kontakt mellom barn og fedre de første årene.

Jeg har sett at enkelte her inne har hevdet dette før. Gjelder dette i så fall bare ved samlivsbrudd?

Jeg har litt vanskelig for å tro at fagfollk generelt fraråder kontakt melom far og barn. Derfor lurer jeg på om det er noen som har referanser?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg har sett at enkelte her inne har hevdet dette før. Gjelder dette i så fall bare ved samlivsbrudd?

Jeg har litt vanskelig for å tro at fagfollk generelt fraråder kontakt melom far og barn. Derfor lurer jeg på om det er noen som har referanser?

Var det ikke Atle Dyregrov som mente dette da - eller noe lignende?

Generelt vil jeg si at samfunnet har i mange år forfordelt mor i samværssaker. Det er endret nå.

I tillegg har far spilt seg selv ut i en del anledninger ved først å ikke vise den nødvendige omsorgen og deltakelsen i hjemmet mens han bodde med barnet. Noen ganger er det mor som har gjort slik deltakelse umulig med en "my way or no way" holdning. Når paret så blir skilt brukes hans manglende deltakelse i mot han ved fordeling av samvær/omsorgsrett/foreldreansvar.

Men det sørgelige fakta er at selv i 2009 har ikke barn noe som helst vern mot manipulerende, neglisjerende, hevnlystne foreldre som bruker dem for å ramme sin eks. Det er ikke straffbart å sabotere samvær enten det er samværsforelder eller den andre part som gjør det. Hvis man vet å sno seg rundt rettsystemet kan man sette den andre forelderen totalt ut av spill ved å bruke barnets beste for alt det er verdt. Fedre har i stor grad fått lide for dette i form av manglende samvær. Og noen mødre.

Når skal barna bli hørt uten den manipulerende og kvelende følelsen av at de er nødt til å velge side ellers blir det noen som er lei seg?

[Gjest Gjest]

De vil vel ha i pose og sekk - kunne kose seg med barna annenhver helg, men slippe styret med dem i hverdagen. Jeg kjenner forøvrig en som ble sammen med ei med et barn fra før - han var etterhvert mer opptatt av ungen hennes enn den biologiske faren var... Nå er de en happy familie og har fått et barn sammen også, og jeg tror at han er et bedre forbilde for henne enn den biologiske faren. :-)