Jeg tar så dårlig til meg kritikk....

[Jentepusen]

Hver gang det er noe "feil", bærer jeg det med meg ofte dagesvis etterpå. Dette plager meg masse.

Som i helgen passet jeg en hund (jeg har 2 stk fra før av). Jeg leier under-etasjen i en 2 manns bolig vertikal delt.

Hundene var hjemme alene fra kl 18 og jeg fikk sms fra huseier kl 23 som hadde vært hjemme hele kvelden at den hunden jeg passet hadde bjeffet non stop siden jeg dro (hun hadde vært nede 3 ganger og hysjet på den).

Da hadde bussen min akkurat dratt så hadde ingen mulighet til å komme meg hjem før kl 00.40 ca. Kunne hun ikke sagt i fra litt tidligere liksom?

Og så hadde den bjeffet i dag fra dem kom hjem fra jobb til jeg kom hjem så vet ikke om den har holdt på i hele dag.

Jeg får så inderlig vondt i magen, og er liksom helt skjelven i mange timer etterpå- selv om sånt som dette er det ingenting jeg kan gjøre noe med utenom å aldri passe den igjen.

På jobb en gang fikk jeg høre at jeg ikke var flink til visse ting, dette slet jeg med i mange uker etterpå.

Hva kan jeg gjøre for å deale med disse følelsene?

[attegløyma]

Kjenner meg igjen, men som med alt anna går det betre med trening. Og kritikk må du rekne med å få jevnleg. Husleigar har ikkje noko imot deg fordi dei ikkje likar at hunden bråkar. Du bør kanskje ikkje la ein uvand hund vere aleine på kvelden? Eg forstår jo at du må det når du er på jobb, men kanskje du må halde deg heime på kveldstid den tida du passar hunden?

Når det kjem til kritikk på jobb, så skjer det oss alle. Prøv i finne ut kva du kan endre, slik at du ikkje får same kritikk neste gong. Men så lenge du har nye/ andre/ ulike oppgåver, så er det ofte ei eller to du ikkje heilt får til. Bruk så tilbakemeldingane til å endre dette.

Eg hatar kritikk, kan ikkje fordra medarbeidarsamtalar osv. Men har med åra og alderen funne metodar for å takle dei. Har innsett at eg ikkje er feilfri, og at så lenge eg ikkje likar alle eller alt alle gjer, så kan ikkje alle like meg, eller alt eg gjer. For min del slit det langt meir om dei nær meg kritiserer meg som person, ikkje ei handling, men trekk ved meg som person, for det går jo nesten ikkje an å forandre på...

[Gjest Gjest]

Grunnen til at hun ikke sa i fra før klokken 23 var vel nettopp fordi hun ikke ville være en urimelig klagenabo? Jeg har for eksempel aldri klaget på høy musikk i blokken min midt på dagen, selv om det iblant kan være litt forstyrrende.

Men når klokken er 23 er det jo faktisk en lov/regel at det skal være rolig i boligområder, og da skulle hun vel antakeligvis legge seg også.

Jeg tror ikke det bare er å 'tøffe seg opp', jeg tror du må heller prøve å tenke gjennom kritikken og forstå den. Hvis du lytter til det du får kritikk for på jobb og prøver å forbedre det kan det jo være du får kompliment for at du har blitt bedre?

Prøv å jobb med de konkrete tingene/kritikken, i stedet for å fokusere på at du alltid tar ting så hardt generelt.

[Jentepusen]

Det er ikke problemet med å forstå.... Men å deale med følelsene det gir meg... Blir helt fra meg liksom

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner meg litt igjen, bare at jeg er mer sånn som gruer meg til å evt, hypotetisk få kritikk, mens når jeg av og til får - stort sett grei, konstruktiv - kritikk, takler jeg det egentlig ikke så dårlig.

Jeg tror du må prøve å distansere deg litt mer fra kritikken. Det er ikke du som person som kritiseres, men det er enkeltting du kan gjøre annerledes (i hvert fall vurdere å gjøre annerledes). Tør du å gå inn i dialog på ting du kritiseres for? Si fra at du forstår og aksepterer kritikken (da slutter nesten garantert den som har sagt fra å kverne på "mer", hvis du er redd for det), eller forklare hvorfor du har tatt et bestemt valg? Hvis du ikke klarer dette selv, prøv å øve deg på folk du er trygg på, eller kanskje det kan være lurt å oppsøke profesjonell hjelp for en kort stund?

[Gjest Gjest]

Det er ikke problemet med å forstå.... Men å deale med følelsene det gir meg... Blir helt fra meg liksom

Du skal møte følelsene dine, du skal kjenne på dem, være bevisst i hvilke situasjoner de kommer og hvordan du skal takle dem.

Jeg har fått kritikk hele veien, mistet selvtillit..bestemte meg for å kjempe, ta til meg gode råd og reflektere over egne valg. I dag er jeg derfor sterk, berører meg ikke fordi jeg vet at dyktighet kommer med erfaring. Jeg gir mennesker tro på dem selv i stedet for å være kjip med dem. Møt dem med forståelse og ro og du vil merke forandring.