Er det noe galt med meg?

[Gjest Gjest_Susanne_*]

Nei - er ingenting galt i det å ikke ønske barn selv .Syns du er fornuftig som greier å se alle bakdelene ved å ha barn - og ikke bare glorifiserer det og har romantiske drømmer osv - de blir nok skuffet i såfall når virkligheten og hverdagen med barn ikke bare er så rosenrød og enkelt som de trodde ...Er alltfor mange som bare hopper i det uten å ha tenkt nøye igjennom det - og noen mødre innrømmer faktisk at de angrer litt på at de fikk barn og savner livet før barnet kom - men det er jo et stort tabu å si noe slikt . Mange barn ender opp hos barnevernet nå til dags - da foreldrene ikke greier å ta seg av de selv eller uten hjelp - leser jo ofte i avisa om rekordmange barn som trenger fosterforeldre osv i Norge .

- graviditet frister ikke å gjennomgå

- heller ikke fødsel - huff for en helserisiko ....gambling med liv og helse faktisk .

- evt , skadet og ødelagt underliv og sexliv - er ikke fristende - noen ender jo opp med det faktisk .Samt utrolig mange får permanente urinlekkasjer / inkontinens som følge av svangerskap og fødsel- helt vanlige plager etterpå . Så dette er ikke sunt for kroppen ... ei heller psyken - kan bli veldig tøfft å takle fysiske endringer og endring i livsstil pga barn etc .

Jeg syns personlig prisen å betale for å få barn til verden - er for høy ... En har jo ingen garanti for at man beholder samme gode helse etterpå faktisk .Og helsen betyr allt - for å ha et godt , lykkelig og aktivt liv vidre .Nei - har det supert som jeg har det uten barn .Misunner IKKE andres hverdag med småbarn .Huff for et liv i stress , bekymringer og dårlig samvittighet for at man ikke strekker til på alle områder og ikke har tid nok til alt man burde hatt tid til .

Jeg har også nok med meg selv om morgenen før jeg skal på jobb .

Og mer enn nok å fylle dagene med etter jobb også . Hvordan i all verden har folk TID til barn ? Skjønner det ikke jeg . Syns synd på barn i dag - som vokser opp i tidsklemmen og med stressa slitne foreldre som ikke har tid til dem ...og må rett i barnehage mange lenge før fylte 12 mnd . Er jo SYKT nesten - når barnehage tantene ser mer til barnet hver dag enn foreldrene ...

Og alle parforholdene som ryker noen få år etter første barn - leste ca 70 % gikk hvert til sitt etterpå . Ikke positive tall akkurat ! Samfunnet vi lever i - er ikke tilpasset til at man skal ha tid til barn - da begger jobber fulltid for å greie å betale alle regninger . Folk hadde bedre tid til barn i gamle dager enn nå når begge jobber fulltid .Og husarbeid venter også etter jobb . Og etter det er gjordt - er det ikke mange timene igjen til å slappe av på kveldene . De som har barn - får nok ikke tid til annet en barna sine . Kjedelig å ikke ha tid til andre intresser også .

Derfor nyt friheten din som barnefri ung kvinne - og ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke ønsker barn .Er ingen selvfølge eller plikt å få barn i dag heldigvis !

Selv om du har mann - har du ingen plikt til å gi han barn .- Er tross allt ikke menn som tar hovedansvaret og arbeidet med barn normalt - men kvinnen som MÅ gjøre det uansett .Dermed er det kvinnens valg ene og alene om man orker få barn . Ingen mann har rett til å kreve det av deg eller utsette deg for press . Er helt opp til deg , og kunn deg selv å ta den avgjørelsen . Enten så aksepterer han det eller ikke . Ferdig med det . Er uansett mer enn nok av menn som ikke vil ha barn eller som allerede er " bidragspappa " - så en finner seg alltids en som ikke maser om barn : ) Lykke til - uansett hva du velger !

Synes du er i overkant negativ til det å få barn jeg.. svartmaler det hele sånn. Det å ha barn er noe helt annet når du er oppi det selv. Du sier f.eks at en fødsel er gambling med liv og helse..vel, det blir født nesten 60.000 barn i Norge hvert år, og de aller aller fleste fødende kommer da fra det med livet i behold Og spedbarnsdødeligheten er også veldig lav.

[Gjest En mor]

Slik var jeg også tidlig i 20-årene,. Ble gravid uten at det var planlagt da jeg var 26, og siden abort er helt uaktuellt for meg ble jeg mor. Det var så fantastisk at 15 mnd etter kom barn nr. 2. Det blir noe eget med sine egne barn, noe du ikke kan oppleve før du er mor. Men jeg synes det er flott at jenter i dag velger å ikke få barn, jeg har stor respekt for dem. Synes det er en uting det maset de ofte blir utsatt for.

Enig. Det er noe helt annet med ens egne. Jeg har aldri vært vill etter barn, spesielt ikke etter babyer, helt til jeg blir kjent med dem, da er de som hvilke som helst andre mennesker man liker og kjenner, for barn er mennesker de også.

Jeg jobber i barnehage og er veldig glad i de små menneskene som går der, og jeg har egne barn og har vært dagmamma. Men egne barn er helt spesielt.

Du har helt normale følelser ,TS, så er det bare opptil deg å bestemme hva du vil og hvordan du vil ha livet ditt. Lykke til.

[Gjest Gjest_Mimosa_*]

Jeg blir innerst inne lei meg på egne vegne når mine nærmeste venninner blir gravide (er jo glad for at de blir glade, selvsagt). Jeg vet at jeg kommer til å "miste" dem fordi at til tross for at de lover dyrt og hellig at de kommer til å være "kule" mødre, så blir ungen deres lille univers og prat om bleietyper, sykdommer, krabbing og barselgrupper er uunngåelig.

Jepp.. Det er trist.

Jeg klarer dessverre ikke å være glad på venners vegne engang...

[Rødtoppen86]

Slik jeg føler det nå, så vil jeg ikke ha barn. Jobber i barnehage, så jeg har ikke noe imot barn, men jeg klarer ikke tanken på å ha et barn 24/7 i flerfoldige år framover.

Jeg har så mye jeg ønsker å gjøre, så jeg har sagt at den dagen jeg sitter hjemme og lurer på hva jeg skal finne på, så skal jeg kanskje få barn.

[Gjest Gjest_gjest_*]

det er vel ingenting som tilsier at man MÅ få barn. I Norge er vi så heldige at vi kan helt og holdent bestemme selv hva vi kvinner vil gjøre.

Jeg har aldri vært noe særlig glad i barn, men etter at jeg fikk barn selv ser jeg hvor fantastiske de er og for et hærlig syn de har på ting. Jeg føler virklelig at mitt liv er beriket etter at de kom inn i livet mitt. Men det er ikke dermedsagt at jeg tror man måha barn for å være lykkelig. Det klarer man nok fint på egenhånd.

Jeg synes mange av de utsagnene du kommer med ang barn og dine venninner høres like egosentriske som du mener at dine venninner har blitt etter at de fikk barn.

Det handler kanskje mere om at dere befinner dere på forskjellige plan i livet. Er ikke sikkert de synes det er så utrolig festlig å henge sammen med deg lengre heller....

Jeg har venner med barn og venner uten barn, og vi klarer alle sammen å henge ilag uten at vi synes at de andre har forandret seg så mye. For et vennskapsforhold handler jo om å dele, og det å gi og ta.

kanskje du burde finne deg noen nye barnløse venninner-kan jo hende dere har mer til felles og at du befinner deg på samme plattform som de.

lykke med ditt barnløse liv-det går nok helt fint:)

[Gjest Gjest]

Er synd at mange kvinner glemmer å være venn og personlighet utover det å være mor da..blir som de som finner seg ny mann og borte er de.

Vi barnløse blir faktisk lei av å høre på alt om det fantastiske mirakel barnet..og mange er så ekstreme at de knapt spør " hvordan har du det?"

Er bare barn barn barn blabla..spesielt hyggelig å sitte som publikum mens more pludrer med barnet hele tia...ikke at de skal fullstendig ignoreres..men må da være mulig å ha en voksen normal konversasjon.

Har også opplevd dette tullet at mor gir telefonen til barnet som ikke en gang kan snakke..uten å spørre om det er noe jeg ønsker..så får jeg sitte der å høre på gurglinga til de er ferdig med leken sin...

[Piper]

Jeg resepkterer at ikke alle liker barn, og det høres ut som du ikke er i nærheten av å være klar for å få barn. Kan godt være du aldri vil få barn, og det er en ærlig sak.

Men du har ikke resepkt for dine venner, for ut i fra det du skriver så tolker jeg det slik at dine venner skal snakke om helt andre ting enn barna når dere treffes, og de skal helst ikke ha barna med seg. Det vil si at du ikke bryr deg om dine venner og deres liv, men forventer at alt skal dreie seg om det DU er interessert i. Det kaller jeg meget egostisk, men det er lov til å være det også.

Å få barn er en stor ting, men for enkelte så får man tydeligvis ikke lov til å mene at det er en stor ting. Man skal ikke snakke om barna, man skal helst ikke ha barna med seg, for enkelte mennesker ønsker ikke å dele dette fordi de ikke liker barn.

Alt handler om respekt, og selv om man ikke liker barn selv, så klarer man å vise såpass interesse for vennene sine at man lytter til det som opptar de, nemlig barna. Men det er lov å gi beskjed om det bare blir snakk om barn, men det må også være lovlig å snakke om barna for ellers er man virkeling ingen god venninne. Regner med at du ønsker å snakke om tingene som opptar deg, kanskje de ikke er like spennende for dine venner, men at de lytter og viser interesse fordi de vil være en god venn. Er ikke alltid like spennende å høre om ny mote som er kommet, ny sminke, nye hårprodukter, nye møbler osv. Men man lytter og viser interesse, fordi man ønsker å være en god venn. Et godt vennskap handler om å gi og ta litt, ikke bare ta, ta og ta litt mer.

[alicia2]

Jeg resepkterer at ikke alle liker barn, og det høres ut som du ikke er i nærheten av å være klar for å få barn. Kan godt være du aldri vil få barn, og det er en ærlig sak.

Men du har ikke resepkt for dine venner, for ut i fra det du skriver så tolker jeg det slik at dine venner skal snakke om helt andre ting enn barna når dere treffes, og de skal helst ikke ha barna med seg. Det vil si at du ikke bryr deg om dine venner og deres liv, men forventer at alt skal dreie seg om det DU er interessert i. Det kaller jeg meget egostisk, men det er lov til å være det også.

Å få barn er en stor ting, men for enkelte så får man tydeligvis ikke lov til å mene at det er en stor ting. Man skal ikke snakke om barna, man skal helst ikke ha barna med seg, for enkelte mennesker ønsker ikke å dele dette fordi de ikke liker barn.

Alt handler om respekt, og selv om man ikke liker barn selv, så klarer man å vise såpass interesse for vennene sine at man lytter til det som opptar de, nemlig barna. Men det er lov å gi beskjed om det bare blir snakk om barn, men det må også være lovlig å snakke om barna for ellers er man virkeling ingen god venninne. Regner med at du ønsker å snakke om tingene som opptar deg, kanskje de ikke er like spennende for dine venner, men at de lytter og viser interesse fordi de vil være en god venn. Er ikke alltid like spennende å høre om ny mote som er kommet, ny sminke, nye hårprodukter, nye møbler osv. Men man lytter og viser interesse, fordi man ønsker å være en god venn. Et godt vennskap handler om å gi og ta litt, ikke bare ta, ta og ta litt mer.

Godt sagt,kan ikke være mer enig!

[Monica1968]

Jeg er snart 30 år og er i et langvarig forhold. Føler meg en god del yngre tror jeg. De fleste venninnene mine har barn. Saken er at jeg er jammen ikke sikker på om jeg har lyst på barn. Her er noen eksempler fra min barnløse hverdag...

* Jeg irriterer meg over unger som skriker (på cafe, i butikken osv..) Barnvogner overalt...

* Når jeg har avtaler med venninner, så må de ta med ta med ungen... Det liker jeg ikke.

* Venninner sier at jeg må komme hjem til de så jeg kan være litt sammen med barnet. Det interesserer meg ikke. Jeg vil tilbringe tid med mine venner, ikke ungene deres.

* På familiemiddager hvor barn er tilstede sitter alle og dikkedarer med ungene. GUD, så kjedelig...

* Synes flere av ungene til vennene mine ikke er spesielt søte...

* Enkelte blir så utrolig kjedelige av å få barn. (jeg vet at det er tidkrevende, men alvorlig talt da)

* På fester snakkes det bare om unger - jeg klikker nesten...

* Unger griner når de kommer på armen min.

* Hvorfor må jeg snakke med en 1-åring i telefonen mot min vilje...???

* Jeg gidder ikke stikke fjeset ned i alle barnevogner jeg kommer over.

* Har nok med meg selv om morran og etter jobb, om en ikke skal ha en unge å ta seg av også.

Dette er jo noen av punktene... Og det irriterer meg når folk sier jeg begynner å bli gammel og at jeg bør sette igang med å få barn snart hvis jeg skal få noen. Hørt noe så frekt?

Er jeg fullstendig egoistisk og unormal, eller er det flere som meg der ute?

Nei, du er ikke unormal, og jeg har selv valgt å være barnløs(jeg ble 41 i Februar), og jeg kjenner andre også(både kvinner og menn), hvilket har valgt bort å få barn-og det er det ingenting galt i. Å få barn eller ikke er da vitterlig et personlig valg ingen har noe med.

[Gjest atsap]

Ts er sikkert ikke alene.

Men det som forundrer meg ganske mye er alle de foreldrene som faktisk tror at deres barn er alle andres sentrum også.

Jeg har enda ikke fått barn. Driver med planlegging og aldri om jeg har interrese av å tvinge mine barnløse venner til å prate med mitt barn i telefonen osv.

De fleste venner jeg har som har barn er egentlig ikke så intresert i å bare snakke om sine barn hele tiden. Når vi alle kommer sammen er vi venner og prater om alt annet. Selfølgelig blir det litt prat men som oftest har vi forskjellige roller. Med venner er vi venner og hjemme er man foreldre. Man har da ett liv utenfor hjemmet og utenom ungene også :S Etter leggetid er man faktisk kjærester, ektefeller el samboere. Hadde jeg ikke hatt annet å prate om enn ungene hadde jeg følt det var unaturlig. Heller naturlig at man føler man blir syk av barn når man får alle andres barn trykt langt oppi trynet :s

[Gjest gurimalla]

Jeg er enig med mye av det Piper sier.

Jeg har ingen problem med at folk ikke ønsker seg barn, men jeg liker ikke folk som ikke er normalt høflige mot barna.

Jeg synes du bør lete etter noen nye venner ts, for hvis du har bare venner som har småbarn vil det bli mye barn i årene fremover.

Jeg har ingen interesse av å snakke om småttisene hele tiden, men når vi er hjemme hos meg, og barna er våkne må det forventes at barna får oppmerksomhet. Jeg kan ikke overse barna bare fordi jeg har besøk av venninner som ikke liker barn. Hvis du ikke vil dele venninnen din med barna bør du få henne med ut av huset på kveldstid.

[Siljemor_82]

Nei det er ikke noe galt i deg. Alle er ikke skapt til å få barn og være mor. Og alle behøver da heller ikke å få barn. Og jeg synes faktisk det hadde vært mer galt med deg hvis du hadde gitt etter for presset rundt deg og blitt gravid bare fordi omverdenen krever det. For jeg tror faktisk at det er derfor det finnes så mange dårlig mødre rundt omkring, fordi man har fått barn selvom man ikke var klar/hadde lyst på barn!

Men som andre har rådet deg til, så er dette noe du bør ta opp med din samboer. Kanskje han ønsker seg barn om ikke lenge, og du kanskje aldri vil ha barn. Da må dere diskutere om hans mulige ønske om barn er så sterkt at det vil kunne ødelegge forholdet deres. Har selv en søster på 31 år som ikke ønsker seg barn (hun mistet et barn som veldig ung, og har ikke ønske om flere) Hun hadde en samboer gjennom 9 år som ønsket seg barn, og forholdet ble ødelagt. Hun er nå sammen med en eldre mann som har de barna han ønsker seg!

Når det gjelder venninnene dine som har barn synes jeg du burde tenke deg litt om. Hvis du vil beholde venninnene dine så må du nesten engasjere deg litt i barna deres, i en periode nå er det faktisk det viktigste i livene deres. Så klart må de kunne finne tid til deg uten barn, og ikke bare prate barn hele tiden når du er der. Det kan du bare si ifra om, så tror jeg de vil forstå det, de burde ihvertfall det.

Selv har jeg barn, men få venninner som har det. Så jeg har motsatt problem som deg, og det er vondt når venninnene mine ikke engasjerer seg i gutten min. Men jeg forstår jo at de ikke interesserer seg noe særlig for barn, derfor prater jeg om andre ting når vi er sammen.

[Gjest Gjest]

Nei - er ingenting galt i det å ikke ønske barn selv .Syns du er fornuftig som greier å se alle bakdelene ved å ha barn - og ikke bare glorifiserer det og har romantiske drømmer osv - de blir nok skuffet i såfall når virkligheten og hverdagen med barn ikke bare er så rosenrød og enkelt som de trodde ...Er alltfor mange som bare hopper i det uten å ha tenkt nøye igjennom det - og noen mødre innrømmer faktisk at de angrer litt på at de fikk barn og savner livet før barnet kom - men det er jo et stort tabu å si noe slikt . Mange barn ender opp hos barnevernet nå til dags - da foreldrene ikke greier å ta seg av de selv eller uten hjelp - leser jo ofte i avisa om rekordmange barn som trenger fosterforeldre osv i Norge .

- graviditet frister ikke å gjennomgå

- heller ikke fødsel - huff for en helserisiko ....gambling med liv og helse faktisk .

- evt , skadet og ødelagt underliv og sexliv - er ikke fristende - noen ender jo opp med det faktisk .Samt utrolig mange får permanente urinlekkasjer / inkontinens som følge av svangerskap og fødsel- helt vanlige plager etterpå . Så dette er ikke sunt for kroppen ... ei heller psyken - kan bli veldig tøfft å takle fysiske endringer og endring i livsstil pga barn etc .

Jeg syns personlig prisen å betale for å få barn til verden - er for høy ... En har jo ingen garanti for at man beholder samme gode helse etterpå faktisk .Og helsen betyr allt - for å ha et godt , lykkelig og aktivt liv vidre .Nei - har det supert som jeg har det uten barn .Misunner IKKE andres hverdag med småbarn .Huff for et liv i stress , bekymringer og dårlig samvittighet for at man ikke strekker til på alle områder og ikke har tid nok til alt man burde hatt tid til .

Jeg har også nok med meg selv om morgenen før jeg skal på jobb .

Og mer enn nok å fylle dagene med etter jobb også . Hvordan i all verden har folk TID til barn ? Skjønner det ikke jeg . Syns synd på barn i dag - som vokser opp i tidsklemmen og med stressa slitne foreldre som ikke har tid til dem ...og må rett i barnehage mange lenge før fylte 12 mnd . Er jo SYKT nesten - når barnehage tantene ser mer til barnet hver dag enn foreldrene ...

Og alle parforholdene som ryker noen få år etter første barn - leste ca 70 % gikk hvert til sitt etterpå . Ikke positive tall akkurat ! Samfunnet vi lever i - er ikke tilpasset til at man skal ha tid til barn - da begger jobber fulltid for å greie å betale alle regninger . Folk hadde bedre tid til barn i gamle dager enn nå når begge jobber fulltid .Og husarbeid venter også etter jobb . Og etter det er gjordt - er det ikke mange timene igjen til å slappe av på kveldene . De som har barn - får nok ikke tid til annet en barna sine . Kjedelig å ikke ha tid til andre intresser også .

Derfor nyt friheten din som barnefri ung kvinne - og ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke ønsker barn .Er ingen selvfølge eller plikt å få barn i dag heldigvis !

Selv om du har mann - har du ingen plikt til å gi han barn .- Er tross allt ikke menn som tar hovedansvaret og arbeidet med barn normalt - men kvinnen som MÅ gjøre det uansett .Dermed er det kvinnens valg ene og alene om man orker få barn . Ingen mann har rett til å kreve det av deg eller utsette deg for press . Er helt opp til deg , og kunn deg selv å ta den avgjørelsen . Enten så aksepterer han det eller ikke . Ferdig med det . Er uansett mer enn nok av menn som ikke vil ha barn eller som allerede er " bidragspappa " - så en finner seg alltids en som ikke maser om barn : ) Lykke til - uansett hva du velger !

Jeg kunne ha skrevet dette innlegget - minus det siste avsnittet... Jeg synes også at graviditet og fødsel innebærer en stor helserisiko med mange plager og stort møye og strev, med risiko for bekkenløsning, lekkasjer, revning osv. i tillegg til at et helt ukomplisert og greit svangerskap fortoner seg for meg som mye slit og strev. Jeg skjønner heller ikke hvordan folk har tid til å ha barn. Svaret jeg får er gjerne at "det tar man seg tid til" eller at man sover mindre... Begge deler virker like kjedelig. Jeg har heller ikke lyst til å være borte et år fra jobben min... I mitt tilfelle vil samboeren min gjerne ha barn - han kunne ha fått det på flekken. Foreløpig har jeg fått ham til å skjønne at det ikke er så praktisk når vi bor i 4. etasje uten heis... :-P Men jeg venter også på den berømte "kløa i livmora".

[Gjest Gjest]

Men som andre har rådet deg til, så er dette noe du bør ta opp med din samboer. Kanskje han ønsker seg barn om ikke lenge, og du kanskje aldri vil ha barn. Da må dere diskutere om hans mulige ønske om barn er så sterkt at det vil kunne ødelegge forholdet deres. Har selv en søster på 31 år som ikke ønsker seg barn (hun mistet et barn som veldig ung, og har ikke ønske om flere) Hun hadde en samboer gjennom 9 år som ønsket seg barn, og forholdet ble ødelagt. Hun er nå sammen med en eldre mann som har de barna han ønsker seg!

Jeg har også drømt om å finne en mann som har barn fra før. Kanskje det er det jeg må gjøre etterhvert...