Barn og dialekt

[Gjest imli]

Mulig denne hører hjemme under språk, men regner med det er flere småbarnsforeldre som henger her

Noe jeg ofte legger merke til, er at barn får stadig mer utvanna dialekt. Dette gjelder nok mest Østlandet, der det virker som om stadig flere unger prater et slags Oslo-mål, selv om foreldrene snakker dialekten sin. Lurer på hvorfor det er slik? Er det sånn at barnehagepersonell og lærere prøver å lære ungene å "snakke pent"?

Jeg er opptatt av å ta vare på dialekten min, kommer fra en mindre by på østlandet. Håper jo at mine barn også vil det... Men ser jo at det ikke er nok at begge foreldrene snakker dialekt. Ser ofte tilfeller der begge foreldrene snakker "breit", mens ungene snakker "pent".

Hvordan er det med dialekten til foreldrene her? Og hvordan snakker barna deres? Dette er vel først og fremst et spørsmål til østlendinger, hører jo på TV og sånt at de er mye flinkere i vest/midt-Norge/nord-Norge.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg er fra Tromsø og snakker dialekt. Bor på Østlandet, og begge mine barn snakker det lokale målet. Tror nesten ikke de hadde klart nordnorsk om så de hadde prøvd. Prøver å "presse" eldstemann til å ta et par strofer for meg, men hittill har han nektet...

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det er ikke et spesielt østlandsfenomen. Og jeg tror ikke at barnehagepersonell og lærere driver og "avdialektiserer" barna.

Men når barna er omgitt av andre barnehagebarn, lærere og andre elever som snakker en annen dialekt enn de er vant med hjemmefra så er det naturlig at de tar etter det de hører. Barna lærer gjennom det de hører.

Vi er vel forbi den tiden - håper jeg - at "øvrigheten" later som man ikke forstår når det snakkes dialekt.

[Gjest Papirkurven]

Tror barn ender opp med den dialekten de blir mest utsatt for. Både tante og onkel er moldensere, men har bodd i Oslo med barna hele tiden og barna snakker østlending.

Guddatra mi snakker trønder, selv om mora er nordlending, fordi de bor i Trøndelag.

Tror nok at man blir påvirka i barnehage, men jeg tviler på at personalet lærer opp barna til å snakke pent. Nesten litt motsatt, etterhvert som barn og ungdom begynner å slurve, synes jeg nesten lærere også bør ta affære, men det gjør de ikke.

[Modic]

Min samboer snakker dialekt fra stedet her vi bor. Det samme gjør hans ekskone, som nå bor et stykke herfra. Jeg snakker "østlandsk", dvs. denne utvannede blandingen som alle på østlandet snakker som ikke har noen spesiell dialekt.

Ungene (mine stebarn, altså) bor hos oss, og snakker forholdsvis likt meg, men med enkelte dialektord innimellom. De snakker altså ikke ordentlig dialekt, selv om begge foreldrene gjør det.

Det har nok litt med påvirkning fra meg å gjøre (altså: ikke at jeg presser dem til å snakke som meg, men rett og slett det at jeg snakker som jeg gjør), men jeg tror de blir minst like påvirket på skolen. Begge har lærere som snakker "østlandsk". Tror heller ikke de på noe vis presser ungene, men ungene tar etter dem de har rundt seg. Her er det jeg som hjelper med leksene og som er mest hjemme, og da er det vel naturlig at det blir slik.

Endret 22. mars 2009 av Modic

[Gjest Glør]

Sånn har det alltid vært, siden dialektforandringer kommer først blant de yngste, det går bare fortere i dag, pga tv, folk flytter oftere osv. Dialekter forenkles først i byer, så tar tettstedene rundt etter byen, og slik sprer det seg. Ungene plukker opp dette, mens de voksne oftere holder på det de lærte da de var barn. (Og som deres foreldre igjen synes var veldig modernisert.)

Og dette gjelder over hele landet, men man må vel være fra stedet for å høre det. Jeg kommer fra ett lite sted på vestlandet, og hvordan besteforeldrene mine snakker er vellig ulik min generasjon. Nærmeste storbyer har tatt etter østlandsk, og stedet jeg kommer fra har tatt etter disse byene igjen. Spesielt går dette på at gamle ord forsvinner, men også på uttale.

Selv hadde jeg få venner på egen alder da jeg vokste opp, og var mye hos besteforeldrene mine, i tillegg til at jeg har en språkbevisst familie, som bruker mange gamle ord. Dette har resultert i at jeg snakker en dialekt som er ca halvannen generasjon eldre enn de på samme alder som meg.

Og jeg hadde også en lærer på barneskolen som kom utenbygdsfra og hun prøvde å "rette" på mine dialektuttrykk, når det var ord hun ikke hadde hørt før. Men det var ett enkelttilfelle, tror ikke det er ett vanlig problem. Da har det nok mere å si at mange lærere ofte ikke kommer fra stedet de underviser, og at de gjerne har bodd mange år i en større by da de utdannet seg, og derfor snakker nærmere bokmål enn andre.

[Gjest Gjest]

Som de andre her sier, dette er et helt vanlig fenomen og har ikke noe med å snakke "pent" å gjøre.

Venninna mi er fra Vestlandet og snakker sin dialekt, hun bor i Nord-Norge med sønnen sin, og han snakker kav nordnorsk. Barn snakker sjelden foreldrenes dialekt dersom de bor et sted en annen dialekt er gjeldende. Vil du at barna dine skal snakke din dialekt må du nok bo på hjemstedet ditt med dem inntil de er så gamle at dialekten har "satt" seg og de ikke vil bytte ved flytting. Jeg vet ikke helt hvilken alder dette skjer ved, men ganske store barn bytter kjapt dialekt når de flytter til en annen by.

[Leanne]

Vil du at barna dine skal snakke din dialekt må du nok bo på hjemstedet ditt med dem inntil de er så gamle at dialekten har "satt" seg og de ikke vil bytte ved flytting. Jeg vet ikke helt hvilken alder dette skjer ved, men ganske store barn bytter kjapt dialekt når de flytter til en annen by.

og sørge for at barna går i en barnehage hvor personalet også har den samme dialekten - og sørge for at læreren også har det når de kommer på skolen

Er ikke alltid det hjelper å bo på "rett" sted. Når andre barn og voksne i barnas hverdag snakker en annen dialekt - kan barna like så godt tilegne seg den....

[Noli]

Jeg er oppvokst på et bittelite sted i Hedmark, og foreldrene mine snakket "bredt". Søstrene mine gjør det også, men jeg har av en eller annen grunn alltid snakket pent. Veldig pent, høres ut som en gammel dame fra Asker eller noe..

Kan snakke den brede dialekten om jeg vil, helt feilfritt, men det er bare ikke naturlig for meg.

[Gjest *Mim*]

Tror nok at man blir påvirka i barnehage, men jeg tviler på at personalet lærer opp barna til å snakke pent. Nesten litt motsatt, etterhvert som barn og ungdom begynner å slurve, synes jeg nesten lærere også bør ta affære, men det gjør de ikke.

Lærere har ikke lov til å normere barns talemål.

[Gjest Gjest]

og sørge for at barna går i en barnehage hvor personalet også har den samme dialekten - og sørge for at læreren også har det når de kommer på skolen

Er ikke alltid det hjelper å bo på "rett" sted. Når andre barn og voksne i barnas hverdag snakker en annen dialekt - kan barna like så godt tilegne seg den....

Det er den dialekten som er i "flertall" barna vil ta etter. Dermed vil de vanligvis snakke den lokale dialekten selv om de møter folk med andre dialekter i hverdagen.

[Puma]

Min sønn prater trøndersk hjemme, og "østerlandsk" ute.

Vi bor på Toten.

[Gjest Gudbrandsdøl]

Jeg må nesten le. Dette er jo så logisk som det går an.

Jeg prater tilnærmet Arne Brimi-dialekt og samboeren min prater Ålesund-dialekt, men vi bor i Oslo. Det er vel selvsagt at våre kommende barn ikke kommer til å prate hverken gudbrandsdøl eller sunnmøring, så lenge vi er bosatt i Oslo. Barn tar ikke etter foreldre, de tar etter andre barn.

[Gjest Gjest]

Min sønn prater trøndersk hjemme, og "østerlandsk" ute.

Vi bor på Toten.

Hvorfor prater han ikke totning egentlig?

[Gjest Gjest]

Hvorfor prater han ikke totning egentlig?

Jeg kan forstå at han ikke snakker totning...

Kjenner mange totninger, kjempehyggelige folk, men dialekta er helt forferdelig, synes jeg. De har også mange ord og uttrykk som er klin umulig å forstå, dersom du ikke klarer å fatte det ut fra sammenhengen det blir sagt i.

[Blåbæret]

Jeg snakker både dialekten foreldrene mine snakker og dialekten de har her jeg bor. Det går jo an å prøveå lære barna begge deler om barna er intressert i det.

[Topaz]

Hjemme hos oss snakker vi tre forskjellige dialekter. Etter å ha flyttet, var femåringen rask til å ta til seg den nye dialekten grunnet at de andre barna i barnehagen ikke forsto hva han sa... Barn vil jo mer enn noe passe inn så det enkleste vil jo være å ikke skille seg ut. Ett annet tema er jo selvsagt tv påvirkningen. Alle barnetv-programlederne (omtrent) som er på tv idag, snakker jo stort sett østlending, selv om de har forskjellig etnisk bakkgrunn. Husker godt når vi lekte sammen som små, så slo vi over til bokmål i leken.

[Rosalie]

Jeg er oppvokst på et bittelite sted i Hedmark, og foreldrene mine snakket "bredt". Søstrene mine gjør det også, men jeg har av en eller annen grunn alltid snakket pent. Veldig pent, høres ut som en gammel dame fra Asker eller noe..

Kan snakke den brede dialekten om jeg vil, helt feilfritt, men det er bare ikke naturlig for meg.

Som å lese om megselv, det der. Eller - da jeg bodde i bygda snakket jeg en veldig utvannet form for dialekt (herregud, som du knoter, det er helt JÆVLIG å høre på deg snakke, fikk jeg til en stadighet høre), men da jeg flyttet først til Trondheim og siden til Oslo forsvant siste dugg av dialekt. Jeg knoter litt når jeg gbesøker foreldrene mine.

[Gjest imli]

Det er jo forskjell på dem som flytter til et nytt sted med ungene, og "bofaste" folk da Ikke så rart at ungen tar dialekten på det nye hjemstedet. Men når foreldrene snakker dialekt, og foreldrene til barnas venner også snakker den samme dialekten, da kommer jo påvirkninga fra andrevoksne også. Feks hører jeg tydelig forskjell på unger som går i barnehage og unger som ikke går i barnehage... Barnehageungene snakker mye "penere" enn hjemme/dagmamma ungene. De sistnevnte ungene har jo kontakt med andre unger de også, så det er ikke bare påvirking fra andre unger det er snakk om.

Dialekter forandrer seg hele tida. Men det irriterer meg at folk på østlandet skal drive å prate Oslo-mål, og at mange av østlandsdialektene blir sett på som stygge.

Endret 23. mars 2009 av imli

[Leanne]

Det er den dialekten som er i "flertall" barna vil ta etter. Dermed vil de vanligvis snakke den lokale dialekten selv om de møter folk med andre dialekter i hverdagen.

Det er ikke alltid at flertallet på en avdeling snakker dialekt - selv om man bor et sted med dialekt.

Man har innflyttere - både voksne og barn.

Jeg jobber som ped leder i en bhg og prater min dialekt, vi har en assistent som er trønder og en som er fra nord norge - så vi er tre voksne med hver vår dialekt. Ingen voksne som prater den dialekten som tilhører stedet vi bor.

Og barna tar etter oss - bruker ord fra alle tre dialektene om hverandre i tillegg til egen dialekt.