Etter flere år på forumet

[Gjest Gjest]

Jeg har vært her på KG i flere år. Før var jeg ei jente med god selvtillit, var utadvendt, kjapp i replikken og god til å snakke for meg. Her på forumet har jeg stadig blitt kritisert i trådene mine. Folk som mener meningene mine er feil, ideene mine er tåpelige, handlinger jeg forteller om er idiotiske osv. Har fått en del kritikk, litt drittslenging, litt moralistiske foredrag, og måttet forsvare meg flere ganger. Når jeg har fortalt om ting jeg har gjort, har folk her inne respondert med at det var teit av meg. Og det har gjort noe med meg. I hverdagen tar jeg meg selv i å føle meg usikker og å stille spørsmålstegn ved ting jeg sier og gjør. Jeg tenker over ting i ettertid, og henger meg opp i ting som jeg har sagt og gjort som folk sikkert synes var teit. Plutselig har jeg blitt en stille person som ikke sier så mye når jeg er blant andre mennesker lengre, og når jeg sier noe sitter jeg og tenker over det etterpå at det sikkert var helt håpløst.

Jeg har rett og slett fått skikkelig dårlig selvtillit:(

Et eksempel kan være en ting jeg opplevde som jeg synes var skikkelig fint eller morsomt. Så har jeg fortalt om det her inne på forumet, og folk har da kommet med negativ respons til hva jeg har gjort. Jeg har fortalt om ting jeg har vært stolt av, som jeg har trodd har vært fint eller bra, men etter å ha lest responsen her inne har jeg forstått at jeg ikke har vært flink i det hele tatt, og at sikkert andre mennesker tenker noe annet enn det de sier.

Jeg har forandret meg så enormt at det er skummelt. Fra å være flink i min jobb, tør jeg ikke ta en eneste beslutning lenger. Fra å være en morsom person er jeg livredd for å åpne kjeften for å si noe teit, og jeg stoler ikke lenger på min egen dømmekraft eller at jeg kan håndtere ting bra.

Jeg vet at det helt sikkert sier mer om meg som person enn noe annet. Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget. Men jeg har bestemt meg for å slette meg som bruker og slutte å være på forumet, og bruke litt tid nå på å bygge meg opp som person. Håper jeg klarer å komme meg igjen, og få tilbake troen på meg selv. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. jeg vet jo at mange mennesker synes jeg er helt håpløs. Har jo fått bekreftelser p ådet i åresvis her inne på forumet, og jeg så det ikke før det var for sent - at det faktisk har ødelagt mye av min personlighet.

Er det bare meg som har opplevd dette?

[Gjest MåneSkygge]

Så trist at det har blitt sånn for deg.

Mange her inne skriver nok uten å tenke på at det sitter levende mennesker bak ett nick. Dette kan sikkert påvirke enkelte mer enn folk tenker over.

Men samtidig så er jo dette ett forum på nett og man må nesten regne med at enkelte er av helt annen oppfatning en man selv er.

Jeg også opplevd å bli kritisert men jeg lar det ikke innpå meg for jeg vet at de som gir kritikken ikke kjenner meg og da ikke kan vite så mye om hvem jeg egentlig er.

Jeg føler personlig at jeg har fått mye støtte her inne når ting har vært vanskelige. Og den rosen jeg har fått når jeg har klart å jobbe meg igjennom tøffe perioder, den veier mer for meg enn det negative som blir sagt.

Håper du klarer å bygge opp selvtilliten din igjen og at du klarer å se på kritikken her som mindre viktig enn hva du tydeligvis har gjort hittil.

Ønsker deg lyke til og håper du finner deg selv igjen.

Edit: skrivefeil.

Endret 17. mars 2009 av MåneSkygge

[Gjest Gjest]

Internett er ikke et magisk sted hvor alle er dine venner som er der for å hjelpe og trøste deg. Således burde du forvente at når du legger ut noe på nettet, så vil folk si akkurat det de mener om det, framfor å dyppe det i sukker først, som venner ofte kan gjøre.

Selvfølgelig finnes det også drittsekker som bare er ute etter å si ekle ting samme hva man sier eller gjør.

Så hvis du ikke tåler at andre kritiserer deg eller dine handlinger uten å bli påvirket av det, så er nok det lureste å slutte å legge ut ting på nettet ja.

Med det sagt, lykke til med å bygge opp selvtillitten igjen. Ikke bry deg så mye om hva ukjente måtte tenke om deg.

[Gjest Gjest]

[Gjest Gjest]

Jeg er veldig enig at det på her på KG og nettet generelt er mange drittsekker som kritiserer og slenger dritt så mye de bare kan. Er vel folk som irl ikke får ut frustasjonen sin.

Her på KG er det utrolig mye av hvis du gjør ditt eller har datt eller jobber som det så er du harry, en taper, en dust osv. Det er jo aldri koselig å høre, folk tenker sjelden lengere enn sin egen nesetipp, er ikke folk som dem selv så er de rare, dumme osv.

Man må nesten bare prøve å ikke ta seg nær av det, tenk heller at de stakkarene ikke vet bedre.

[aline]

den første tankens om slår meg, er hvorfor du legger så mye vekt på hva totalt ukjente mennesker sier på nett?

På den tiden du var utadvendt og morsom, irl, og der du var trygg på deg selv og fortalte i vei, der utenfor internett, hva slags reaksjoner fikk du da?

Har folk irl svart deg og gitt deg samme inntrykk som du har fått her inne?

Jeg skjønner forsåvidt hva du sier, det er mye dritt her inne som helt klart kan gjøre noe med en, men det som vel er viktig å fokusere på, slik jeg ser det, er hva de som faktisk KJENNER deg mener! Det er DE som er viktige, og dersom det var først på kg du fikk denne følelsen, så bør du gå i deg selv og gi dine venner og bekjente mye mer kredit en du gjør når du ignorerer hva de synes og følger hva ukjente folk på nettet sier.

Å ta en pause kan helt sikkert være lurt, finn tilbake til virkeligheten. Sett mer pris på deg selv og på dine venner irl!

Det er vel viktigst å finne styrken i seg selv, men ta til deg det dine venner og bekjente mener, for de er nok mye nærmere sannheten en noen her inne er. Ta vare på dem og det de sier go mener, bruk det til å få fokus tilbake på rett plass.

Lykke til i oppbyggingen av deg selv, men husk at dersom du går inn i denne oppbyggingen med en tanke om at du aldri kommer til å klare det, så gir du ikke deg selv noe å jobbe med! Og du gir anonyme drittsekker på internett, en tyngde ovenfor deg som de ikke fortjener. De aner jo ikke hvem du er, de aner ikke om du er morsom, smart, flott eller dyktig! Husk det, de aner ikke, og mest sannsynelig bryr de seg heller ikke om å finne det ut! De er ikke interessert i deg, ikke fordi du ikke er viktig, men fordi de jo ikke kjenner deg.

[DingDong]

Herregud for et utrolig teit innlegg. Tenk å få ødelagt selvtilliten sin pga ukjente personers meninger på internett!!!

Neida, jeg bare tuller med deg. Selv kan jeg bli irritert og oppgitt over andre, men de har jo ikke noe med meg å gjøre, derfor bryr det meg heller ikke.

La meg gi deg en historie:

En kar i 30-årene blir sammen med ei dame. De er sammen i tre år og får et barn. Under en rimelig heftig diskusjon, hvis tema er ukjent, finner hun det for godt å laffe til ham.

Dette gjør at han tar med seg barnet og forlater henne.

---

Bare denne korte historien vil gi folk muligheten til å yttre meninger. Folk kan mene at:

1. Mannen er tåpelig som lar så lite ødelegge for hele familien.

2. Mannen er smart som forlater henne, ingen fortjener å bli slått.

3. Mannen kan forlate kvinnen, men bør ikke ta med barnet.

4. Kvinnen hadde rett til å slå mannen, fordi han irriterte henne.

5. Ingen provokasjon kan forsvare vold.

og slik fortsetter det i det uendelige.

Poenget mitt er at du aldri har hatt god selvtillit. Du hadde "god selvtillit", fordi du ikke visste hva folk egentlig mente om dine meninger. Da du fant ut hva folk tenker om dine handlinger, så har du mistet den sosiale aksepten, og det lider "selvtilliten" din av.

Saken er at god selvtillit kommer innenfra. Du kan ha enorm selvtillit selvom alle synes du er den største idioten med de teiteste idéene og den latterligste stilen. Det handler rett og slett om selvtillit.

Jeg sier dette for at du skal innse at du må skrine og kaste alle assosiasjoner som linker sosial aksept opp mot selvtillit. Det er da du får det.

Endret 17. mars 2009 av DingDong

[aline]

må vel si at jeg tenkte det samme som DingDong sier, at dersom du hadde en sterk og god selvtillitt, så er det rart at den har knekt helt sammen HER.

Selvtillitt kommer innenfra, at man kan føle at man har en god selvtillitt, fordi man er vant til at andre liker en og synes en er flott, er så, men da lever man på andres syn av en selv, ikke på ens eget syn på en selv.

Jeg var slik før, for mange år siden. Jeg levde og følte meg både trygg, harmonisk og selvsikker, men denne følelsen kom i utgangspunktet fordi jeg visste at jeg var lett å like. "alle" likte meg, "alle" syntes godt om meg og "alle" var min venn. DERFOR var jeg trygg, likte meg selv og ble oppfattet som harmonisk og selvsikker både av andre og av meg selv.

Det var først når ting ble vanskelige, og jeg måtte gå i meg selv, tørre å bli kjent med meg selv og se hva jeg selv syntes, at jeg innså at jeg ikke hadde den trygge basen av selvtillit som jeg trodde jeg hadde. Grunnen min var bygget på hva alle andre syntes, ikke på hva jeg selv syntes. Det knakk meg, go jeg måtte bruke ganske mye tid og energi på å bygge meg opp igjen. Det som var bra med det, var at jeg da måtte bygge meg opp bevisst med meg selv. Jeg måtte tørre å se kritisk på meg selv, ta ansvar for hva jeg gjorde og ikke minst mente. Tørre å ta en avgjørelse om de tingene jeg sa og gjorde, uten at det nødvendigvis ble backet av andre rundt meg.

Jeg lærte meg å ta valg og avgjørelser som var riktig og viktig for MEG, og selv om valgene jeg tok/tar, kanskje oppfattes som feil eller rare av andre, så kan jeg nå med sikkerhet føle meg trygg på at de er både rett og bra nok for MEG. Da betyr det ikke noe hva alle andre synes, og langt mindre ukjente folk her inne.

Fremdeles er det koselig med positive tilbakemeldinger såklart, det tror jeg alle synes, men ikke la deg være avhengig av andres meninger, for å vite hvem du er og hva du står for. Finn den tryggheten og styrken i deg selv.

kanskje var det greit at du fikk det slaget her inne? Her har du ingen du kjenner, så du trengte ikke finne drittsekker i ditt eget miljø, irl, for å komme frem til at du må gjøre noe med ditt eget selvbilde. Du har nå sjansen til å bygge deg selv opp sterk og trygg, og samtidig beholde alle du alltid har hatt rundt deg irl, men ikke la det være opp til dem om du blir sterk eller ikke, finn det i deg selv.

[Gjest ts]

Jeg har hatt ganske god selvtillit før. Har vært populær, og de tilbakemeldingene jeg har fått har vært at jeg er morsom, smart og flink. Folk har kommet til meg med problemer osv. nå er jeg ferdig som student, og har flyttet til en annen by sammen med kjæresten min. Kjenner ikke så mange her, så har vært litt ensomt til tider. Blitt mye tid på forumet.

Og det er ikke bare drittslenging som har vært problemet, men folk er så utrolig krasse, direkte og nådesløse på en måte. Og siden jeg takler det på den måten jeg gjør, så kanskje jeg ikke hadde så god selvtillit i utgangspunktet. Men det er skremmende å se hvordan jeg har blitt. Jeg har 0 tro på meg selv jeg nå, så derfor er jeg blitt veldig passiv og forsiktig. Jeg er ikke lenger den jeg var for 3 år siden...

[Chakoya]

Kjære deg...

Nei, det er ikke bare deg her inne som har det sånn. Jeg tror nok mange en eller annen gang føler det sånn.

Det er trist der er blitt sånn for deg. Jeg tenker litt på hva som er grunnen til at du for eksempel har skrevet mye her på KG's forum?

Er det et behov du har eller du har utviklet etterhvert?

For eventuelt å øke selvtilliten igjen ville jeg ikke delt lenger mine gode løftendes historer på forum som er åpent for alle til å kommentere. Jeg vil delt det med folk som forstår meg. Som forstår mitt behov, som ser min glede i det jeg ville ha fortelt noen og lignendes. Bare dem kan forstå egentlig hva dette virkelig betyr for deg.

(Og kanskje ikke dem en gang forstå alltid, men ville ihvertfall prøvd dem før forumet) For utenforstående er ikke dette nødvendigvis særlig spennende for dem, p.g.a dem ikke kjenner deg og velger ofte å kommentere etter egne erfaringer.

Du kan også eventuelt ta deg noen kurs for å få spillebrikkene dine igjen på plass som vil øke det du eventuelt måtte ha å by på. Erfaringer skaper lærdom.

Det finnes mange kurs for å komme back on track. Motivasjonskurs, selvutviklingskurs og lignende.

En viktig ting du må huske på innimellom at vi mennesker er på forskjellig kunnskapsnivåer, erfaringer og lignende når man skriver her inne.

Det som har fungert for noen, fungerer ikke alltid igjen for andre.

Til ettertanke for andre:

Jeg synes vi folk kan bli (må nødvendigvis ikke, men vi alle kan om vi prøver litt mer hver eneste dag), flinkere til å bli et medmenneske. Å hjelpe på en allright måte fremfor å komme med for eksempel krasse personangrep slik jeg har sett forekommet enkelte ganger på forumet her.

Noen opplever jeg svært interesserte i å kverulere istedenfor å prøve å komme frem til flotte løsninger for eventuelt det menneske i noen tilfeller spør om råd. Eller eventuelt har noe fint å si eller annet.

En annen ting jeg vil folk skal huske på er at man må lese litt mellom linjene også når folk skriver. Jeg ser ofte at folk slår hammeren over spikeren på 1.2.3 og den skal til bunns...

Jeg tror det er viktig at vi mennesker kanskje kan tenke innimellom:

- Hvilket menneske er det vi nå svarer til på forumet?

- Hvordan ville du bli likt å bli imøtekommet av andre på dette spørsmålet/innlegget?

- I svært avanserte temaer som folk ikke har særlig god greie på hva som ligger bak eller har erfaring med vil jeg anbefale at folk ikke svarer eventuelt.

Dette er ingen lett oppgave.... Slettes ikke. Men ved å unngå personangrep, veldig krasse kritikkverdige innlegg og lignendes tror jeg man kan spare hverandre for mye sinne, frustrasjon, sårhet osv.

Vis litt hensyn vil jeg oppfordre til både her og ute i det dagligdagse liv.

Ikke nødvendigvis bare til eks: offeret, men også gjerningsmann.

Prøv å se saker fra flere sider, og ikke bare en.

Noen ganger har en sak mange fler sider enn det man tror.

[aline]

Men det er skremmende å se hvordan jeg har blitt. Jeg har 0 tro på meg selv jeg nå, så derfor er jeg blitt veldig passiv og forsiktig. Jeg er ikke lenger den jeg var for 3 år siden...

vel, se det som en mulighet!

Dersom du selv også mente du var morsom, interessant og bra nok, før, så finner du tilbake til det dersom du gjør en innsats. Dersom din mening om hvordan du var, bygget på hva andre mente du var, så har du en litt større jobb (slik jeg hadde, er det som du sier, at du faktisk hadde den styrken i deg selv og at andre bare var enige, så har du en mye kortere vei å gå, slik jeg ser det.)

Men heller ikke da umulig, og du risikererer å finne en sterkere og sikrere person på den andre siden.

jobb mot å finne ut hvem du ER, ikke hvem du var for 3 år siden, ikke hvordan du er akkurat nå pga omstendigheter av forskjellig grad, men hvem du føler deg vel som, let etter hvem du er, hva du mener og hva som er deg. Først uten å fokusere på hva andre synes om den personen, men med fokus på hva DU og du alene, synes om den personen.

mange må igjennom en eller annen jobb med seg selv, det kan se ut som du er ved ett slikt sted i livet. At du har flyttet til ett nytt sted, er ferdig med studier etc, er nok i stor grad med på å putte deg i den situasjonen, så prøv å se helheten.

dersom du hadde dine nære og kjære rundt deg, var student igjen og alt var som før, ville det her inne tatt like stor plass i deg som det gjør nå? Har det bare med kg å gjøre, eller er det en blanding av kanskje naturlige endringer som gjør at du må se deg selv på nytt? det trenger ikke være negativt, selv om det kan være tøft.

[Gjest Gjest]

Når det har gått så langt er det kanskje behov for en pause fra forumet og leve livet utenfor pc'n.

[Mir]

Skjønner hva du forsøker å si, men nå er det faktisk slik at det er et forum hvor det diskuteres, og ofte legger man jo ut sin historie, med et tilhørende spørsmål ala "Var dette dumt av meg " "Hva skal jeg gjøre?" Disse spørsmålene går jo igjen i så og si annenhver tråd.

Når man skriver ett innlegg så må man faktisk kunne forstå at ikke alle synes det samme, og det vil komme tilbakemeldinger som ikke er enig med deg. Jeg synes dog det er trist at du tar deg såpass nær av hva folk på forumet skriver. Hvis du føler du har fått mye dritt, hvorfor fortsette å skrive da? Når det går såpass langt at internett ødelegger selvtilliten din så synes jeg det sier mer om deg, enn at alle andre må passe seg for hva de skriver. Ja, selvfølgelig syns jeg ikke at man skal kunne tute ut med alt mulig frekkheter, og ha en viss moral når man skriver et svar, men man må kunne ta imot kritikk også, hvis ikke så tror jeg i bunn og grunn du ikke passer på et diskusjonsfora.

Jeg undrer meg hvorfor ikke du har sluttet med KG tidligere hvis du tar deg såpass nær av folk du ikke kjenner.

[Vera Vinge]

Jeg tror den største forskjellen mellom de som opplever mye og de som opplever lite drittslenging, handler om hvor mye man stiller seg lagelig til for hogg. Altså, hvis man starter en tråd om noe som oppleves som personlig, vil man få også kritikk uavhengig av hvor oppegående og fornuftig man er. Kritikken vil alltid komme om man stikker seg fram på et slikt forum. Det trenger absolutt ikke å handle om at man skriver dumme ting. Det fins like mange meninger som det fins folk, og selv om man får støtte, vil man også få surmaget kritikk. Men det er jo litt typisk at man legger mest merke til det som er negativt.

Hvis det faktisk bryter deg sånn ned, høres det i grunnen lurt ut at du i det minste tar en pause. Selv om det er veldig synd at det skal være sånn. Forumet hadde blitt morsommere om mange følte at de kunne starte tråder uten å bli halshogd. Jeg tror enkelte glemmer at det sitter mennesker med følelser bak tråder og innlegg.

[Gjest Gjest]

Har det litt på samme måten. Har ikke får dårlig selvtillitt akkurat, men jeg er livredd for å skrive den minste feil. Jeg er redd for at innlegges skal mistolkes. Ja, jeg er nesten redd for alt så må nesten planlegge alt, selv nesten kun for et enkelt spørsmål.

[Gjest Gjest]

Bruker du mye tid på forumet? Går det på bekostning av andre ting du kunne tenkt deg å bruke tid på, eller pleide å gjøre før? F eks treffe venner, trene, komme igang med ulike oppgaver? Jeg tror ikke nødvendigvis det er forumet eller omgangstonen her som har knekt deg, men hvorfor du velger å sitte og utsette deg for - og ta deg nær av - ukjente menneskers kritikk, framfor å gjøre noe annet.

Jeg sier dette mye ut fra egen erfaring. Nå har jeg sjelden opplevd at brukere her har oppført seg dårlig mot meg eller kritisert innleggene mine på sårende måter, men jeg har i perioder brukt altfor mye tid på nettet - fordi jeg har vært ensom og levd slik at mange andre aktiviteter ville krevd mye mer tiltak og tildels penger. En jeg kjente med sosialangst, søkte også tilflukt på nett og dataspill i "inngangsfaser" til dårlige perioder. Det er mye trøst og mange sosiale muligheter i å bruke forum som dette, men det er også litt farlig fordi man kan la andre problemer vokse i skyggen av denne "bedøvelsen" litt for lenge.

[Sheherasade]

Kjære TS.

Ta en pause fra KG, slett profilen, "finn deg sjæl" og lev ditt liv. Så, hvis du føler for det, kan du vende tilbake til KG, men ta det som står her med en klype salt. Det er ditt liv og dine meninger. Ingen andre kan vite hva som er riktig for deg, for kun du er du!

Følte også at jeg fikk nok av KG en stund, litt av samme grunn som deg, at det var så mye dritt her inne. Jeg fikk ikke dårlig selvtillitt av det, men følte at det i alle tråder kom så mye usaklig og provoserende at jeg ikke orket forumet lenger. Man må rett og slett ta forumet for det det er: et sted hvor folk av alle slag og kategorier kan si akkurat hva de vil.

Lykke til!

[Piper]

Det er veldig synd at "nettbekjente" har en slik påvirkning på deg, men jeg kan forstå at det har blitt slik om du har brukt dette stedet i stedet for å bruke venner irl.

Jeg selv legger veldig lite ut om meg selv og min familie her inne, for jeg har forstått hvordan forumet fungerer. Det er få her inne som er mine "venner" og det er en god del som bare må kritisere alt som blir sagt. Det er også en del som er "verdensmestere" her inne, og som aldri hadde akseptert en B på eksamen. En C er jo forferdelig å få, når man diskuterer karakterer her inne. Men irl så er C en veldig vanlig karakter.

Så har vi dette med lønn, og alt under 400 000 er kjempe dårlig lønn her inne, og det igjen er jo veldig merkelig når de fleste yrker irl har lavere inntekt.

Derfor bør man ikke bruke dette forumet på samme måte som man bruker venner, for de som sitter bak maskinene her er ikke som menneskene irl, selv om de faktisk er mennesker alle sammen.

Jeg selv kan oppfattes som veldig krass her inne, noe jeg ikke er irl. For her inne pakker man det ikke inn som man gjør irl, for da må man gjerne skrive side opp og side ned. Det blir noen korte setninger, som da kan oppfattes veldig krast, selv om det kanskje ikke var helt det som var meningen.

Ta og bruk tiden på deg selv nå, og kommer du tilbake til forumet bør du kanskje ha en annen innstilling til de som skriver her inne. Si til deg selv at de ikke kjenner deg, og de vet ikke hvordan du egentlig er irl. For det er fåtallet som klarer å skrive så godt her inne, at de får med alle små detaljer som kanskje har vært i de enkelte hendelsene. Det blir ofte kortet ned, og derfor er det omtrent umulig å vite hva som egentlig skjedde.

Ønsker deg lykke til, og regner med at du klarer å bygge deg opp igjen.

[Gjest (H)ærligheten]

Vel, for å være ærlig så er vel ikke akkurat Kvinneforumet det helt store stedet med å skrive inn ting til? :-P

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt ganske god selvtillit før. Har vært populær, og de tilbakemeldingene jeg har fått har vært at jeg er morsom, smart og flink. Folk har kommet til meg med problemer osv. nå er jeg ferdig som student, og har flyttet til en annen by sammen med kjæresten min. Kjenner ikke så mange her, så har vært litt ensomt til tider. Blitt mye tid på forumet.

Og det er ikke bare drittslenging som har vært problemet, men folk er så utrolig krasse, direkte og nådesløse på en måte. Og siden jeg takler det på den måten jeg gjør, så kanskje jeg ikke hadde så god selvtillit i utgangspunktet. Men det er skremmende å se hvordan jeg har blitt. Jeg har 0 tro på meg selv jeg nå, så derfor er jeg blitt veldig passiv og forsiktig. Jeg er ikke lenger den jeg var for 3 år siden...

Tenk litt over det du skriver her, og kanskje du finner en annen grunn til at selvtilliten føles tapt.

Det å flytte til en fremmed by der man ikke har nettverk kan få mange til å føle seg litt mindre tøff enn før. Å flytte til en ny by som student er ofte lett, fordi man fort kommer inn i et studentmiljø. Etter studiene er det verre å flytte, er min erfaring. Det er vanskeligere å få et nytt nettverk.

Kanskje er det helt andre ting enn et nettforum som har tatt selvtilliten din. Kanskje har du det ikke så godt, og da går det ofte utover selvtilliten. Ikke for å stille diagnose eller noe, men for å trekke en parallell: Jeg hadde det godt og hadde god selvtillit, trodde jeg. Så ble jeg deprimert, og plutselig følte jeg meg ikke verdt noenting. Man trenger ikke være deprimert for å oppleve det sånn, det holder at man ikke har det så godt som før.

Jeg tviler ikke på at du har møtt krasse meninger på KG, det gjør vel de fleste av oss hvis vi blottlegger tanker og følelser her. Jeg har selv fått mange negative tilbakemeldinger på ting jeg absolutt ikke kunne se noe galt i. Men husk at det er lett å legge skylda på ytre ting (som KG) istedet for å se i seg selv og kanskje finne svaret der (som at du kanskje ikke har det så godt).

Jeg tror rett og slett det er så godt som umulig å bryte ned en god selvtillit gjennom krasse meninger på nett (i allefall i et forum som KG, der man er anonym og velger helt selv hva slags informasjon som skal legges ut om en selv). Som andre her har vært inne på så har nok ikke selvtilliten vært så god i utgangspunktet da. Jeg tror at det beste for deg selv er å finne den egentlige årsaken til at selvtilliten forsvant. Å tro at et nettforum er årsaken til dine problemer irl blir kanskje litt som å stikke hodet i sanden.

Jeg håper du ikke føler at jeg også har vært krass i dette innlegget. Det har ikke vært meningen. Jeg bare deler mine tanker med deg fordi jeg tror de kan være til hjelp. Det kan selvsagt hende jeg tar helt feil og at det jeg skriver ikke er til hjelp. Sånn er det når man kommuniserer med folk man ikke kjenner, man risikerer å bomme kraftig.