Hva kan jeg gjøre videre?

[Gjest Gjest]

Hei.

Dette er min situasjon:

Jeg begynte på videregående når jeg var 16, fortsatte i tre år og fikk utdannelse som tannhelsesekretær. Jeg fant ut underveis at det ikke var noe for meg likevel, men jeg fullførte fordi det er greit å ha noe å falle tilbake på i fremtiden.

Etter det fikk jeg jobb på sykehjem som assistent. Jeg hadde aldri vært borti det tidligere, men jeg fant ut at jeg ville prøve det, for å se om det kunne være noe for meg. Etter noen år tok jeg utdannelse som hjelpepleier. Det gjorde jeg over et år mens jeg jobbet. Det gikk fint.

Det har ikke bare vært solskinn i løpet av denne tiden. Jeg har slitt med både depresjon og sosial angst, men jeg har kommet meg gjennom jobb og diverse likevel. Det kom til et punkt hvor jeg ikke visste opp og ned lenger. Jeg er på det punktet enda. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger. Jeg er veldig usikker. Jeg er usikker på om jeg klarer å fungere skikkelig innenfor helse- og omsorg, selve yrket og det å jobbe tett innpå mennesker. Spesielt når jeg sliter med sosial angst. Det er selvfølgelig viktig å utfordre seg selv, men jeg føler også at det er viktig å ta hensyn til seg selv og vite sine egne begresninger.

Derfor har jeg lurt på om jeg kanskje skal vurdere et annet yrke. Kanskje kontorrettet. Spørsmålet er da om jeg bare skal søke jobb etterhvert og se hvor det leder an eller om jeg skal melde meg opp til kurs/utdannelse, f.eks nettbasert eller lignende.

Hva ville dere gjort?

Takk for innspill.

[Gjest utlogget nå]

Hei.

Dette er min situasjon:

Jeg begynte på videregående når jeg var 16, fortsatte i tre år og fikk utdannelse som tannhelsesekretær. Jeg fant ut underveis at det ikke var noe for meg likevel, men jeg fullførte fordi det er greit å ha noe å falle tilbake på i fremtiden.

Etter det fikk jeg jobb på sykehjem som assistent. Jeg hadde aldri vært borti det tidligere, men jeg fant ut at jeg ville prøve det, for å se om det kunne være noe for meg. Etter noen år tok jeg utdannelse som hjelpepleier. Det gjorde jeg over et år mens jeg jobbet. Det gikk fint.

Det har ikke bare vært solskinn i løpet av denne tiden. Jeg har slitt med både depresjon og sosial angst, men jeg har kommet meg gjennom jobb og diverse likevel. Det kom til et punkt hvor jeg ikke visste opp og ned lenger. Jeg er på det punktet enda. Jeg vet ikke hva jeg vil lenger. Jeg er veldig usikker. Jeg er usikker på om jeg klarer å fungere skikkelig innenfor helse- og omsorg, selve yrket og det å jobbe tett innpå mennesker. Spesielt når jeg sliter med sosial angst. Det er selvfølgelig viktig å utfordre seg selv, men jeg føler også at det er viktig å ta hensyn til seg selv og vite sine egne begresninger.

Derfor har jeg lurt på om jeg kanskje skal vurdere et annet yrke. Kanskje kontorrettet. Spørsmålet er da om jeg bare skal søke jobb etterhvert og se hvor det leder an eller om jeg skal melde meg opp til kurs/utdannelse, f.eks nettbasert eller lignende.

Hva ville dere gjort?

Takk for innspill.

Nå vet jeg ikke mye om angst og sosial angst, men jeg ser ikke for meg at det blir bedre av at du unngår sosial omgang? Jeg syns det du har gjort så langt er bra, jeg! Min far har sosial angst - han "driver" for seg selv i kjelleren og stenger egentlig verden utenom familien sin ute.

For all del, ikke tro at angsten blir bedre av å unngå det som utløser den. Da tror jeg det blir verre, i hvertfall ble det det for min far.

Har du snakket med lege? Du kan kanskje medisineres mot angsten, slik at du styrer den og ikke den styrer deg.

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke mye om angst og sosial angst, men jeg ser ikke for meg at det blir bedre av at du unngår sosial omgang? Jeg syns det du har gjort så langt er bra, jeg! Min far har sosial angst - han "driver" for seg selv i kjelleren og stenger egentlig verden utenom familien sin ute.

For all del, ikke tro at angsten blir bedre av å unngå det som utløser den. Da tror jeg det blir verre, i hvertfall ble det det for min far.

Har du snakket med lege? Du kan kanskje medisineres mot angsten, slik at du styrer den og ikke den styrer deg.

Takk for svar.

Jeg stenger meg ikke ute fra hele verden. Jeg kan periodevis gjøre det, et par dager, men ikke hele tiden. Jeg har god kontakt med både familie, venner og andre.

Det er mer selve settingen i det å jobbe tett inntil mennesker som er greien. Jeg vet ikke om jeg klarer det lenger. Jeg vil jo også ha sosial omgang i et annet yrke, f.eks kontorrettet, bare på en annen måte. Hvis du skjønner forskjellen. Jeg føler det er en forskjell.

Jeg går allerede på medisiner og oppfølging hos legen min.