kan man saksøke en lege?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om man kan saksøke en lege, om det viser seg at man har en diagnose, som han først har påstått at du ikke har? Merkelig spørsmål kanskje.

[Gjest Gjest]

Første skritt er fylkeslegen.

Men joda, det går nok an å saksøke, men det er uvanlig å nå frem.

[Gjest Charming]

Jeg tror det skal en del til. Faren min gikk til legen med halsen, legen påstod det var astma. Faren min sa han ikke trodde det var det. Legen holdt på sitt, done deal. Et halvt år senere kom det frem hos en annen lege han hadde gått til på trass, at pappa hadde kreft i halsen.

Han forsøkte å saksøke - men kom ingen vei.

[Gjest Gjest]

Drøyt.

Da kommer sikkert ikke jeg noen vei heller... Men skulle ønske den legen kunne fått svi litt, for det har jeg.

[Gjest Charming]

Ja, det er forståelig. Vet ikke hvorfor det er så vanskelig å saksøke de egentlig. Men vi må jo huske at selv om legen din har gjort en dårlig jobb - så er de jo bare som folk flest med skolegang. Ikke noen vidundermakere eller guder. Så selv om det har med helsen vår og gjøre og er fryktelig viktig, så må vi huske at alle kan gjøre feil - bare at i det yrket burde det ikke forekomme så ofte siden utfallet kan være fatalt.

[Gjest Gjest]

I Norge kan vi heldigvis ikke saksoeke legen. Vi kan derimot klage til fylkeslegen, og saa er det opp til dem, kvalifiserte leger, aa bedoemme om legen har gjort noe feil. Og saa kan man eventuellt soeke om erstatning.

Leger gjoer feil som alle andre. Ikke alle sykdommer er lette aa oppdage, selv om man gjoer en grundig og god jobb. Skulle vi lagt oss til en praksis hvor vi kan saksoeke legene direkte, ville vi faatt samme syke tilstander man kan se i bla. usa, hvor leger er livredde for aa bli saksoekt, saapass sterkt at det hindrer dem i aa gjoere det som faktisk er jobben deres.

[Vera Vinge]

I Norge kan vi heldigvis ikke saksoeke legen. Vi kan derimot klage til fylkeslegen, og saa er det opp til dem, kvalifiserte leger, aa bedoemme om legen har gjort noe feil. Og saa kan man eventuellt soeke om erstatning.

Leger gjoer feil som alle andre. Ikke alle sykdommer er lette aa oppdage, selv om man gjoer en grundig og god jobb. Skulle vi lagt oss til en praksis hvor vi kan saksoeke legene direkte, ville vi faatt samme syke tilstander man kan se i bla. usa, hvor leger er livredde for aa bli saksoekt, saapass sterkt at det hindrer dem i aa gjoere det som faktisk er jobben deres.

Jeg er helt enig med deg. Takk og lov har vi ikke slike tilstander. Man må ha mulighet til å klage selvfølgelig, og hvis legen har opptrådt virkelig uforsvarlig, bør det få en konsekvens. Men ikke i form av personlige søksmål. Er min mening.

Jeg ser dessuten for meg et svært kostnadsfullt helsevesen, om leger skulle ta absolutt alle tenkelige tester for en enkel forkjølelse, fordi de fryktet å bli saksøkt. Jeg tenker dessuten på hvilken belastning det ville bli å være lege (som om de ikke har nok fra før).

[Gjest Gjest]

Nja... men om en kunne saksøkt legen hadde de kanskje skjerpet seg til å TA noen undersøkelser og sende folk videre om de er usikker...!!!

Når en har 15 min hos en lege som så og si kun ser inn i en pc og skriver på denne. Som ikke bryr seg mye om passientene. Er knapt nok så en blir undersøkt. Og ikke blir en sendt videre til spessialister om denne er usikker på noe. Hjelper ikke å gå dit opp til flere ganger.. og det hjelper ikke å stå på skikkelig og forlange å få prøver\bli sendt til spessialister,,, en kommer ikke noe videre.

Og om en senere får se sjonalen og selv SE at legen ikke engang har hørt etter på hva du har vært inne for... Da burde det vært lov til å gi dem en kraftig "smekk på fingrene"

Går på tredje året med en diagnose som kunne blidt oppdaget for minst 2 1\2 år siden om legen hadde "giddet" å bry seg og gjort noe med da. Kunne faktisk vært helt frisk nå i stedenfor å gå på trygd \ (bruker skattepengene til folk)

Har i senere tid fått riktig diagnose og behandling. Ikke takket være legen og de statlige spessialister men hos private spessialister jeg har kontaktet selv.

Skjønner godt at andre (med meg) blir svært så fristet til å saksøke legen.

Men jeg tror det er en lang og tung prosess en ikke når serlig langt i.

Vurderer selv å sende legen papirene med diagnosen min så han ser at jeg hadde rett hele tiden. Å se om han våger se meg inn i øya etterpå...

[Gjest Gjest]

Nja... men om en kunne saksøkt legen hadde de kanskje skjerpet seg til å TA noen undersøkelser og sende folk videre om de er usikker...!!!

Når en har 15 min hos en lege som så og si kun ser inn i en pc og skriver på denne. Som ikke bryr seg mye om passientene. Er knapt nok så en blir undersøkt. Og ikke blir en sendt videre til spessialister om denne er usikker på noe. Hjelper ikke å gå dit opp til flere ganger.. og det hjelper ikke å stå på skikkelig og forlange å få prøver\bli sendt til spessialister,,, en kommer ikke noe videre.

Og om en senere får se sjonalen og selv SE at legen ikke engang har hørt etter på hva du har vært inne for... Da burde det vært lov til å gi dem en kraftig "smekk på fingrene"

Går på tredje året med en diagnose som kunne blidt oppdaget for minst 2 1\2 år siden om legen hadde "giddet" å bry seg og gjort noe med da. Kunne faktisk vært helt frisk nå i stedenfor å gå på trygd \ (bruker skattepengene til folk)

Har i senere tid fått riktig diagnose og behandling. Ikke takket være legen og de statlige spessialister men hos private spessialister jeg har kontaktet selv.

Skjønner godt at andre (med meg) blir svært så fristet til å saksøke legen.

Men jeg tror det er en lang og tung prosess en ikke når serlig langt i.

Vurderer selv å sende legen papirene med diagnosen min så han ser at jeg hadde rett hele tiden. Å se om han våger se meg inn i øya etterpå...

Som nevnt. du kan KLAGE paa legen til fylkeslegen, og saa vil det bli foretatt en granskning av legen. Om de finner at han har opptraadt klanderverdig, vil han faa en smekk, ja. Og du kan faa erstatning. Det er ikke slik at legene kan feilbehandle og vaere uaktsomme i vilden sky, helt uten konsekvenser.

Du kan ikke saksoeke legen, men du kan klage. Det har overhodet ikke noen hensikt aa saksoeke legen. Det er totalt bortkastete ressurser at rettsystemet, som bestaar av jurister, skal kaste bort tid paa slikt. Det er mye bedre om kvalifiserte leger undersoeker saken, og ser om det er noe som helst klanderverdig ved legens oppfoersel og behandling.

Det er ikke alle diagnoser det er lett aa oppdage. Selv om man er en knallgod lege. Det er lett for oss vanlige mennesker aa mene at legen burde oppdage absolutt alt som er galt med oss, men slik er det faktisk ikke.

Om legne skulle testet alle for absolutt alt, ville helsevesenet gaatt helt i staa. Tenk deg hvor mye tid og penger man ville brukt for aa teste for sykdommer som man med overveldende sannsynlighet ikke har? Om alle som kommer inn med rennende nese i influensasesongen skal sjekkes for leverkreft og aids og ryggmargsbrokk? Vi hadde ikke hatt nok kvalifisert personell til aa ta oss av det, ei heller hadde vi hatt nok maskiner, laboratorier eller annet materiale til aa gjennomfoere testene. Om du synes det er lang koe i helsevesenet i dag, bare tenk deg koene som ville oppstaatt om alle tenkelige tester skulle blitt tatt paa absolutt alle pasienter. Mange tester er uhyre smertefulle ogsaa. Jeg vil helst slippe aa bli drillet i hodet om hele problemet er at jeg har litt snue.

Et annet problem for legene er mangelfulle og\eller feilaktige opplysninger fra pasientene. Pasienter som ikke forteller alle symptomene, enten fordi de tror det ikke er viktig eller relevant, eller fordi de synes det er pinlig, eller fordi de er redd for at det vil medfoere smertefulle tester. Da er det ikke lett aa vaere leger. Mennesker er ikke maskiner, det er IKKE lett aa drive feilsoeking paa oss.

[Gjest Gjest]

"gjest ovenfor" som du svarte på.

For min del hadde jeg en konkret -skade-

Legen kunne SE klart hvor problemet var og hva det var. (ingen usikker sykdom med vage symtomer)

Men han gadd ikke undersøke noe, mens jeg var hos han.

På 2 1\2 år med konstante intense smerter og utallige legebesøk sendte han meg -ikke- videre så jeg kunne bli undersøkt av noen som var spessialist på slike skader, følgetilstand på grunn av eller som følge av slike skader.

Før var jeg slik at jeg -stolte- på legene. Stolte på at de gjorde jobben sin. Og tildels hadde noen av dine formeninger og synspungter.

Men etter å ha opplevd på kroppen at slik er det ikke. Har jeg fått en langt annen mening og tro en tidligere.

En blir litt bitter og med tanken på at hadde legen bare giddet bry seg så...

Når det gjelder skattepengene til bruk for å undersøke folkskjellige ting.

Ser jeg mer positivt på å bruke pengene på slike ting en at en ikke blir undersøkt.

En at de samme (skatte) pengene går til å dekke kostnader når en blir langtids sykemeldt, rehab, omskolering. hundredevis av legetimer hvor en legen ikke gjør noe. Flere hundre timer med feilslåtte behandlinger siden en har feil diagnose og får feilbehandling (som forværrer mer en det bedrer)

Bare for min del har det gått over 1\2 mil på slike ting og jeg er langt i fra bra.

Forventet tid på å bli helt 100% er 1-2 år kanskje mer om jeg i det heletatt blir bra. Og de fleste spessialister kan fortelle at hadde ting blidt oppdaget med en gang hadde jeg vært bra på få mnd.

Desverre er jeg langt i fra alene om å få slike erfaringer. Hører (litt for ) ofte slike historier når jeg er til behandling, undersøkelser ets.. De som har gitt opp fastlegen og går privat.

De som hører og ser slike ting svært ofte er taxy kjørerene. Får stadig høre at jeg langt ifra er alene. De ser folk gå lenge, at de sliter med systemet og at de har det vondt. Slike ting er vist mer normalt en at ting fungerer.

Jeg undrer meg veldig på hvorfor det er slik.

Helsenorge skal jo være så bra. Vi får jo dekket kostnadene, men når systemene ikke virker er det uhorvelig mange kostnader som er helt bortkastet veldig mye pga. dårlige vurderinger fra leger og spessialister.

Og når det gjelder ventetiden.

(Kan sammenligne likt med dette siden det er samme skade, samme type spessialist og like undersøkelse.)

Timebestilling:

På det private fikk jeg time på under en uke

På det offentlige gikk det 4 mnd for akkurat samme undersøkelse.

Selve undersøkelsen:

Fikk en elendig undersøkelse offentlig

mens de private var svært grundig.

Svar:

Og på private innen en uke.

Hos en offentlige gikk det 6 mnd

Resultat:

Den offentlige fant så og si ingenting. (mye svada og bortforklaringer)

Den private fant en god del konkret, klart og tydelig + forlsag om behandling.

Er ikke første gang jeg har opplevd dette.

Og har hørt andre har fått slike erfaringer også.

Hva i all verden er grunnen til dette ?

[Gjest Gjest]

Du lurer paa grunne til at det er mindre koeer paa private klinikker?? Heh, det sier seg da vel selv. De tar betalt for det. De har i tillegg langt ferre pasienter, ettersom ikke alle har raad til aa betale for behandling der. Offentlige klinikker er ofte avhengig av aa leie ut utstyr til private klinikker for aa faa nok penger, og dermed blir koeene enda lengre hos de offentlige, mens de private faar kortere koeer.

Du faar det du betaler for i helsevesenet som saa mange andre steder.

Det er ogsaa en smule rart at du gikk til samme legen i over to aar, naar du var saa misfornoeyd. Du kan bytte lege, og du kan klage paa legen om du mener han ikke gjoer jobben sin.

[Gjest Gjest]

Det er ogsaa en smule rart at du gikk til samme legen i over to aar, naar du var saa misfornoeyd. Du kan bytte lege, og du kan klage paa legen om du mener han ikke gjoer jobben sin.

[Gjest Naria]

Mamma ble sendt hjem fra legevakten med besjed om at hun hadde omgangsyken, en dag senere kommer det frem at hun hadde hjerneblødning. Dette er en feil som i verste fall kunne ha kostet henne livet, men heldigvis gikk det bra. Da hun ble frisk igjen oppsøkte hun den legen som sendte henne hjem, og fortalte hva som hadde skjedd. Han la seg helt flat og beklaget veldig.

Leger er mennesker, og feil vil forekomme. Er helt enig med gjesten over her. Vi er ikke tjent med et helsesystem som domineres av private søksmål.

[Gjest Gjest]

Du faar det du betaler for i helsevesenet som saa mange andre steder.

Staten \skattepengene går til dette.. Det er noe alle skattebetalende som betaler inn for det.

Skal det da være så mye dorligere ?

Blir missbruk av skattebetalerenes penger å ha et system som gjør at mennesker med kanskje enkle sykdommer eller skader forværres kraftig og blir langvarig. Pga et helsesystem som ikke virker.

Kan fort bli svært mye dyrere da !

Hadde en kunnet saksøke udugelige leger og fått de bort fra systemet.

Slik at de gode legene som gjør jobben sin vært igjen, vil jeg tro at norge hadde en spart uhorvelig mange skattepenger.

Det ville ha sjerpet legene til å gjøre en bedre jobb og kanskje bry seg mer om passientene og tatt de på allvår.

I andre type jobber er det jo slik at gjør en ikke jobben sin blir en flyttet på eller sagt opp. Hvorfor skal det være anderledes med legene ?

[Gjest Gjest]

Det er ogsaa en smule rart at du gikk til samme legen i over to aar, naar du var saa misfornoeyd. Du kan bytte lege, og du kan klage paa legen om du mener han ikke gjoer jobben sin.

Som jeg skrev tidligere "jeg stolte på legen" tidligere. Når han sa det "ikke var noe galt" så (desverre) trodde jeg på han.

(jeg har jo ingen legeutdanning med det har jo han)

Jeg fikk en type behandling.. som senere å vise seg at pga. manglende undersøkelser at ble helt feil og gjorde skaden værre.

Men fikk beskjed om at det "skulle bli værre før det ble bedre" var bare å "stå på" og fortsette. "spise smertestillende" så klarte jeg sikkert mer.

(fikk en mengde rare smertestillende greier som bare sløvet meg ned)

Legen var mest opptatt å få meg i jobb igjen (uansett hva og på hvilke måte) at mye av tiden gikk med til å forsøke\ prøve og dope meg ned og "tyne" seg igjennom det. (trodde faktisk lenge det var noe annet feil med meg.. siden jeg fremdeles hadde så vondt)

Derfor byttet jeg ikke på de 2 første årene... jeg viste ikke hvilke undersøkelser jeg burde ha fått, eller hva som fantes..

Det er ikke meg du maa klage til, det er fylkeslegen

Om det var en synlig skade, saa du vel selv at noe var galt.

Selvsagt skal legen ta deg paa alvor om du i over to aar har samme smertene, og medisinene faktisk ikke virker. Men da klager du som sagt til fylkeslegen. Og saa har du laert aa vaere litte granne kritisk selv. Leger gjoer ogsaa feil, og man maa ikke overse sin egen sunne fornuft.

Alle gjoer feil i jobben sin en gang iblant. Saksoeking er ikke loesningen. Man saksoeker ikke postmannen om han legger et viktig brev i feil postkasse. Man klager til posten. Rettsvesenet har mer enn nok aa ta seg av, om de ikke skal blandes inn hver gang en kunde er misfornoeyd med noe. Ikke er de kvalifisert til aa bedoemme slike saker heller, saa de hadde maattet hente inn eksperter fra det aktuelle fagfeltet. Og da er det mye bedre aa bare hoppe over rettsvesenet, og heller gaa direkte til ekspertene fra fagfeltet.

[Gjest Gjest]

Mamma ble sendt hjem fra legevakten med besjed om at hun hadde omgangsyken, en dag senere kommer det frem at hun hadde hjerneblødning. Dette er en feil som i verste fall kunne ha kostet henne livet, men heldigvis gikk det bra. Da hun ble frisk igjen oppsøkte hun den legen som sendte henne hjem, og fortalte hva som hadde skjedd. Han la seg helt flat og beklaget veldig.

Leger er mennesker, og feil vil forekomme. Er helt enig med gjesten over her. Vi er ikke tjent med et helsesystem som domineres av private søksmål.

Et vennepar av oss opplevde noe av det samme med datteren sin.

Hun falt ned i en steinur og slo seg kraftig.

De reiste til legevakten og ble sendt hjem. Legen mente det ikke var noe farlig.

Ut på natten ble jenta enda værre og hadde uhorvelige smerter.

De tok ingen kjangser og kjørte til sykehuset. Viste seg at jenta hadde fått hjerneblødning og brekt krageben.

Undersøkende legen på legevakten måtte fratre sin stillig etterpå.

Men mest pga. det dårlige rykte legevakten fikk.

Synes det var helt riktig.

P.s etter alt hell overlevde jenta.

[Gjest Gjest]

Staten \skattepengene går til dette.. Det er noe alle skattebetalende som betaler inn for det.

Skal det da være så mye dorligere ?

Blir missbruk av skattebetalerenes penger å ha et system som gjør at mennesker med kanskje enkle sykdommer eller skader forværres kraftig og blir langvarig. Pga et helsesystem som ikke virker.

Kan fort bli svært mye dyrere da !

Hadde en kunnet saksøke udugelige leger og fått de bort fra systemet.

Slik at de gode legene som gjør jobben sin vært igjen, vil jeg tro at norge hadde en spart uhorvelig mange skattepenger.

Det ville ha sjerpet legene til å gjøre en bedre jobb og kanskje bry seg mer om passientene og tatt de på allvår.

I andre type jobber er det jo slik at gjør en ikke jobben sin blir en flyttet på eller sagt opp. Hvorfor skal det være anderledes med legene ?

Og enda en gang: du kan KLAGE paa legene. Og saa kan legene faa sparken eller faktisk miste lisensen til aa praktisere medisin, om feilen de har gjort er alvorlig nok.

Det er ikke dyrere aa gi erstatning og behandling til de faa som blir feilbehandlet hvert aar, enn aa kjoere alle mulige tester paa absolutt alle pasienter.

Det virker ikke som du skjoenner hvor dyrt det er aa bedrive medisin. Tenk paa alt utstyret de trenger. Tenk paa laboratoriene de trenger for aa gjoere testene. Tenk paa alle de ansatte de maa ha for aa gjoere testene. Tenk paa alle klinikkene og kontorene. Tenk paa alle de ansatte, leger og sykepleiere, sekretaerer, laboratoriearbeidere, renholdsarbeidere som skulle loennes. Om du hadde vaert villig til aa betale 95% av loennen din i skatt, hadde det fremdeles ikke vaert nok.

[superlady]

Det offentlige systemet i Norge fungerer helt utmerket, men man må kreve noe selv. Man kan kanskje ikke kreve all verdens undersøkelser om man er hypokonder med en vill idé om at man er syk, men man kan helt fint spørre om blodprøver. Man må også vite at man har krav på en annen vurdering om man ikke er fornøyd med det legen har sagt.

Man kan bytte fastleger opp til flere ganger i året om man vil og det er enkelt å få henvisning til spesialist, men man må som regel be om det. -og det bør som regel ligge en god grunn bak.

Legevakten fungerer nok ikke fullt så bra for det meste og det er hårreisende at en jente blir sendt hjem med brukket kravebein. Men i situasjoner som trenger legevakt tror jeg nok jeg ville gått til det private eller et litt mindre travelt sted enn Legevakten i Oslo...

[Gjest Gjest]

Stakkars helsepersonellet, når noe ikke går som det burde blir det ramaskrik, ingen tenker derimot på alt det presset de har på seg og alle de gangene det faktisk går bra! De gjør en tung jobb, bærer andres følelser og frustrasjoner, mye negativt dag ut og dag inn, takk å lov for at noen i det heletatt tar på seg den jobben. og forresten de er bare mennesker de også, gjør aldri du feli i jobbe din?

[Gjest Gjest]

Benytt gjerne anledningen til å klage til fylkeslegen. Flere burde antagelig gjort dette. Når legen er passiv og ikke foretar undersøkelser selv om pasienten kommer flere ganger med bekymringer/symptomer, synes jeg det er betenkelig. Både jeg og en bekjent av meg har opplevd å få utskrevet hostesaft for lungeinfeksjoner vi har beskrevet som langvarige og "tøffe" (jeg våknet om natta uten å få puste, han hostet blod), uten at legen ville ta enkle blodprøver (CRP måles jo ofte kjapt på laben på legekontoret..). Min bekjente måtte dra til legevakta hvor de tok røntgen, etter flere fåfengte besøk hos fastlegen - og ble lagt rett inn på sykehus. Sånn skal det jo ikke være?

Legene skal ikke være redde for å ta blodprøver, kjenne på pasienten eller henvise til eksperter når de selv kommer til kort. Dersom det virker overveiende sannsynlig at pasienten feiler noe "enkelt" kan de vel godt drøye med grundige undersøkelser til vedkommende evt kommer igjen uten å bli kvitt plagen - men så bør de ikke være gniene, om enn ikke for annet enn å utelukke ting. For min del har jeg hatt endel med fastlegen min å gjøre den siste tiden, og er glad det ikke var vanskelig å be om å få tatt noen blodprøver fordi jeg ikke greier å bli kvitt bekymring om noe er galt - det er mulig det er rent psykisk, men jeg blir rett og slett ikke friskere av å ikke få utelukket noe. Så bør heller legen sette grenser om jeg ikke klarer å innfinne meg med én grundig undersøkelse. I hele mitt liv har jeg blitt tatt blodprøver av kanskje 5-6 ganger, og har stort sett vært frisk. At legen vil "spare på" undersøkelsene skal føre til at jeg går rundt uutredet og bekymret, i verste fall syk.