Dele gjerrigknarkhistorier fra jobb og privatliv?

[Cumulus]

Jeg jobbet en gang et sted hvor vi hadde 24 timers bemanning, og på julaften og 1.juledag fikk de som hadde vakt alltid skikkelig julemat fra et cateringselskap. Kollegaen min, en godt voksen mann med god økonomi, hadde med seg matpakke som vanlig. Da vi skulle ta oss en pause og spise julematen spiste han opp alle kneipbrødskivene med brunost som han hadde med, og så tok han julematen med seg hjem. For "han hadde jo rett på det" som han sa.

[Gjest Mie K]

Jeg og en venninne fant en sommer ut at vi skulle kjøre fra Bergen og til Lofoten. Som overnatting på veien hadde vi leid en hytte første natten ikke langt fra der en felles studivenninne kom fra. Hun ringte oss og sa at foreldrene innviterte på middag om kvelden, og at vi var hjertelig velkommen. Vi ble selvfølgelig glade for å slippe å styre med å lage mat etter en hel dag med kjøring, og takket ja.

En time før vi er fremme ringer venninnen vår og sier at de står i butikken for å handle. Faren hennes har bestemt at det blir grilling og lurer på om de skal kjøpe kotletter til oss også, så slipper vi å gå innom butikken og handle, og kan heller betale ham tilbake etterpå! Jeg ble utrolig paff, vi var da virkelig innvitert som gjester, og så må vi handle inn vår egen mat! Sa bare ja i telefonen, og lurte på hva vi kunne forvente oss da vi kom frem. Grillingen bestod i en kotlett til hver, men kun familien som fikk potetsalat og pastasalat, for det hadde vi ikke sagt i telefonen at de skulle kjøpe for oss. Utrolig sær opplevelse. Etter at vi hadde spist kom regningen på bodet, og vi måtte betale nøyaktig det våre to kotletter kostet... Sær opplevelse.

[Mir]

Når jeg tenker meg om, så vet jeg om/kjenner endel gjerrige mennesker. Felles for alle disse, er at de er rikere enn gjennomsnittet. Er det kanskje noe i ordtaket "Mye vil ha mer?"

[Gjest Wrangler]

Må med skam innrømme at min kjæreste elskling har noen gjerriknark tendenser. Da vi begynte være sammen var jeg seriøst bekymret for at jeg skulle bli kjæreste med en slik gnier.

Han kunne fint komme med komentarer som; "de inviterer oss på middag, det er bra for da slipper vi lage mat, kanskje de spanderer vin på oss så slipper vi kjøpe det"

Men som jeg oppdaget snart så var det mer komentarer og ikke realitet - selv om jeg blir kjempe irritert på snyltegener!!

Etterhvert oppdaget jeg at han er minst like generøs når han inviterer meg, venner, etc på middag og lignende. Da diskes det opp med ordentlig mat, vin, drikke og alle blir tatt godt vare på.

Er det noen her inne på KG som vil innrømme at de selv er slik??? Eller er det kun "venner" og "eks'er" som er gniene? :-)

[Nique]

Jeg er gjerne gnien ovenfor mennesker jeg vet alltid vil være gnien ovenfor meg (da har jeg prøvd det motsatte først, men fort skjønt at det kommer kun til å komme fra min side, aldri deres) .

Jeg er det ikke med venner som kan finne på å spandere, da er jeg spandabel tilbake. Litt gi og få situasjon egentlig. Jeg liker å komme til middag og få alt servert, hvem gjør ikke det, men jeg liker også å kunne gi det i retur uten at gjester må vri lommeboken for å kunne komme på middag en vanskelig måned.

Men igjen, mennesker jeg vet er gnien, kan ikke forvente at jeg skal være spandabel ovenfor dem.

Ihvertfall ikke disse som man treffer tilfeldig på en kafé, når man setter seg ned og aner fred og ingen fare, så kommer de innom, slår seg ned og stirrer sultent på den eventuelle koppen med drikke/ fatet med mat du har forran deg, mens de prater om løst og fast, og omtrent slikker seg om munnen hver gang du er så syndig å ta en slurk av koppen uten spørre om vedkommende vil ha noe. Selvopplevd? i aller høyeste grad. Disse menneskene som alltid har penger til seg selv når du ikke har det, men som aldri kan spandere noe, osm når de ser du har penger selv, ikke vil betale for sitt eget en gang, men prøver etter beste evne å få noe ut deg, så de skal spare mest mulig selv.

Litt langt det her, men det irriterer meg litt med slike mennesker.

Endret 19. mars 2009 av Nique

[Norbertine]

Både jeg og mannen blir glade og sier "Jippi! Gratis mat!" når vi blir invitert på middag. Men det er ikke så seriøst ment, det er bare veldig godt å slippe å lage selv av og til.

Min mann har faktisk overhodet ikke et gjerrigknarkgen, han er tvert i mot utrolig generøs. Dette fører til at han blir litt utnyttet av og til, og jeg må kjefte litt på han for at han alltid låner bort penger som han ikke får tilbake. Men jeg er glad han er sånn, jeg er vant til at man ikke skal telle på kroner og øre hver gang man får besøk av venner hjemmefra også. Om man så går litt i minus tenker jeg at det er bedre enn å drive innkrevning hver gang det er en anledning.

[Gjest Gjest_gjest_*]

For en morsom tråd! Har noen epiosder jeg også.

Kan jo begynne med eksen min. Vi hadde et avstandsforhold, og det var på den tiden det ikke fantes sånne billige abbonement hvor man kan ringe gratis til de med samme abbonement osv, så det ble naturligvis ganske dyrt. Det var omtrent alltid jeg som måtte ringe, og det var greit nok for meg, for jeg var hodestups forelsket. Jeg brukte faktisk så mye penger på den fyren at jeg måtte avlyse en reise jeg hadde planlagt. Men så kom den dagen jeg ble altfor lei, og jeg gjorde det slutt. (Det var 50 mil å reise, pluss at vi bare var sammen i 6 mnd, så det ble over telefonen). Jeg var allerede så fed up av han karen så jeg fortalte bare at jeg ikke ville mer og litt rundt hvorfor. (Det var andre grunner enn gnienheten hans). Men han var visst ikke fornøyd med det, men siden jeg ikke gadd å ringe mer til han og bruke enda mer penger, ble det han som måtte ringe meg. Vi snakket en halvimes tid, så han skulle få "ro i sjela", og etterpå så krevde han meg for 2000 kr! Mente at jeg skyldte han det etter at HAN måtte ringe! Og ikke nok med det; når jeg nektet å betale så kom han med voldsomme trusler og skulle ødelegge resten av livet mitt! Jeg var faktisk redd han skulle dukke opp på døra mi og banke meg etter de truslene. Men jeg så aldri noe til han, så han gadd vel ikke betale for togbilletten hit

Et annet eksempel er at jeg lånte en bekjent 500 kr en gang han var i nød, jeg hadde veldig dårlig råd selv, men jeg har litt problemer med å si nei, så han fikk disse pengene og lovet å betale tilbake. Han nevnte aldri pengene, men en dag inviterte han med på "date", han ville gjerne spandere noen øl på meg ute. Det var jo hyggelig, greit å gjøre opp på den måten:) MEN, han kjøote EN øl, og ba meg ta "neste runde", og (dum)snill som jeg var så gjorde jeg det. Etter disse to ølene så fant han ut at det var lurt og ta kvelden, og som avskjedshilsen ble det "Ja, men da er vi vel skuls med de pengene jeg lånte av deg da". What?? Jaja..

Det siste eksempelet føler jeg meg litt slem som skriver, for dette er verdens søteste jente og venn egentlig! Med litt gjerrighet/grådighet i seg.. Hvis vi leier film og spleser på potetgull og sjokolade, så heller hun 1/3 av posen i en bolle, og bretter den fint sammen og går på kjøkkenet med resten (som er i en annen etasje). Og hvis jeg spør direkte om hun kan fylle på er når det er tomt, så "har hun ikke lyst på". Samme med sjokoladeplaten vi kjøper sammen. Noen ruter til hver, så inn i kjøkkenskapet! Men jeg tror nesten ikke hun er klar over selv hvor dumt det ser ut. Når vi er på byen også, så kjøper jeg første runde, men hun tar aldri neste.. I verste fall går hun og kjøper kun til seg selv. Så det har jeg nå helt sluttet med. Er det snakk om å låne 30 kr til en baguette ute så er det myyyye om og men om jeg kanskje muligens kan få låne, men hvis hun mangler penger så har jeg alltid spandert. Tenker som så at det går opp i opp, og det gjør som regel det med andre, en aldri med henne. Hun har også veldig veldig mye mer penger enn meg.

Jeg er oppvokst i et hjem der man alltid deler det man har, men har funnet ut at det blir jeg nok ikke rik av

[Gjest Gjest]

Blir så provosert av å lese disse historiene! mannen min er en utrolig gnien fyr, og jeg overlever ved å lukke øynene. Men når jeg leser slike historier her inne, blir jeg bare minnet på hvor kjipt det er å leve sammen med en gjerrigknark. (Han har selvsagt mange positive sider da!!)

Jeg lurer på, finnes det noen behandling for dette ? Min mann vil ikke engang innrømme at han har et problem. I hans øyne er det bare alle andre som er problemet når det kommer til penger. Han sier alltid at man kan ikke blande følelser med økonomi. "Penger" og "økonomi" virker å være selvstendige entiteter i hans hode, og har ingenting med andre verdier å gjøre.....

Han kjøoer gjerne en kjip bursdagsgave til meg, men forventer selv å få staselige ting. Han gir meg aldri noe uoppfordret. Spanderer uhyre sjelden middag ute. Synes ikke jeg trenger å gå til frisør, eller at jeg trenger nye klær. Han synes ikke jeg trenger å gå til tannlegen heller, jeg skal bare slutte å spise godterier. Og jeg trenger ikke mye mat heller, han kan godt spise nesten alt.... Og har vi øl i skapet, er flaskene tømt før jeg rekker å snu meg. Og hele tiden snakker han om hvor heldig jeg er som har har han og alle brunevarene og hvitevarene hans (som han har kjøpt billig hos broren som driver forretning)

[Gjest Gjest]

Blir så provosert av å lese disse historiene! mannen min er en utrolig gnien fyr, og jeg overlever ved å lukke øynene. Men når jeg leser slike historier her inne, blir jeg bare minnet på hvor kjipt det er å leve sammen med en gjerrigknark. (Han har selvsagt mange positive sider da!!)

Jeg lurer på, finnes det noen behandling for dette ? Min mann vil ikke engang innrømme at han har et problem. I hans øyne er det bare alle andre som er problemet når det kommer til penger. Han sier alltid at man kan ikke blande følelser med økonomi. "Penger" og "økonomi" virker å være selvstendige entiteter i hans hode, og har ingenting med andre verdier å gjøre.....

Han kjøoer gjerne en kjip bursdagsgave til meg, men forventer selv å få staselige ting. Han gir meg aldri noe uoppfordret. Spanderer uhyre sjelden middag ute. Synes ikke jeg trenger å gå til frisør, eller at jeg trenger nye klær. Han synes ikke jeg trenger å gå til tannlegen heller, jeg skal bare slutte å spise godterier. Og jeg trenger ikke mye mat heller, han kan godt spise nesten alt.... Og har vi øl i skapet, er flaskene tømt før jeg rekker å snu meg. Og hele tiden snakker han om hvor heldig jeg er som har har han og alle brunevarene og hvitevarene hans (som han har kjøpt billig hos broren som driver forretning)

var forlovet med en sånn en..og jeg kan love deg...eneste kuren for deg er og kaste han ut!

[Gjest Jaujau]

Var sammen med en gjerrig mann..økonomisk hadde det nok blitt et fint liv, men han var ikke bare litt for økonomisk, han var utakknemlig også.

Bortskjemt som bare det, men veldig gjerrig i forhold til andre. Fikk 40.000,- av en nær slektning, men hadde ikke tid til å ringe og si takk engang, og kunne heller ikke dra på besøk til den samme slektningen, fordi det var dyrt for bensin. Men hvis andre betalte bensinen så var det selvsagt på sin plass med et besøk.

Så hos han var det personligheten hans som gjorde det negative utslaget...ufyselig. Klarer ikke å tenne seksuelt på noe sånt.

[Martine Kamilla]

Hoho, jeg er en av de som må krype til korset og inrømme at jegfaktisk er gjerrig selv! Jeg kjøper alltid first price og blir sjeleglad når vi blir invitert på middag. (Hos mamma pleier jeg også å få med rester hjem )

Og jeg låner nesten aldri bort penger til andre. Jeg ser alltid ann; om jeg vet de har råd til å betale tilbake, hvor godt jeg kjenner dem, og om jeg tror de kommer til å lure seg unna. Da tenker jeg på summer fra noen hundre og oppover, for jeg glemmer alltid at jeg har lånt bort penger og da må jeg kunne stole på at de uoppfordret betaler tilbake Noe de jeg låner til alltid gjør.

MEN når vi skal ut å spise/på kino, prøver jeg Aldri å lure meg unna min del, det er jo derfor jeg sparer, for å kunne unne meg slike goder, ettersom jeg ikke tjener så mye ennå.

[minienthe]

Og jeg låner nesten aldri bort penger til andre. Jeg ser alltid ann; om jeg vet de har råd til å betale tilbake, hvor godt jeg kjenner dem, og om jeg tror de kommer til å lure seg unna. Da tenker jeg på summer fra noen hundre og oppover, for jeg glemmer alltid at jeg har lånt bort penger og da må jeg kunne stole på at de uoppfordret betaler tilbake Noe de jeg låner til alltid gjør.

det samme følger jeg, noen tør jeg å låne bort penger til, andre er det bare og glemme.

[Nique]

det samme følger jeg, noen tør jeg å låne bort penger til, andre er det bare og glemme.

dette kaller jeg sunn fornuft

[hjertesukka]

-Jeg skiller mellom å være gjerrig og det å være sparsommelig/ikke sløse/bruke sunn fornuft.

Selv innrømmer jeg at jeg er sparsommelig/gjerrig på NOEN områder, som egentlig ikke betyr noe for andre. Som feks å vaske bilen på selvvask. Bruke opp risen fra igår istedetfor å koke ny. Kjøpe FirstPrice der det ikke betyr noe for smaken osv. Ta med seg matpakke istedetfor å kjøpe dyr lunsj. Det kaller jeg ikke gjerrighet.

Men når det kommer til samvær med andre så vil jeg ikke at det skal være preget av gjerrighet, påholdenhet eller tilogmed "snuskeri." Når jeg blir invitert på middag til noen, så tar jeg alltid med blomster, vin eller noe annet. At jeg liker å få middag "gratis" har mer med at jeg slipper å lage selv og at det er trivelig å spise sammen.

[Gjest Gjest]

Hade en nabo engang som "elsket" å låne ting, men kom skjeldent tilbake med det.

Gikk gjærne i kjøkkenvarer som mel, sukker, egg, melk, smør og slikt, men så aldri noe til det senere. (Butikken var 10 min å gå til altså,,, men hun sto alltid midt oppi bakingen\middagslaging og kunne ikke løpe dit)

Jeg er glad i å bake og har så og si alltid noe kaker i frysen. Det fikk hun jo greie på ettervært. Så til helgen kom hun gjerne bort og hadde "plutselig"fått besøk og ville "låne" noen kaker fra frysen min...

Joa.. hyggelig å låne bort ting når det "tilsynelatende" ser ut til at de er "i beita". Men da må en jo gi tilbake etterpå.

Hendte hun ga en 20kr inn i mellom, men det var nok vesentlig mer hun hadde lånt for.

Var nesten så jeg var glad til da vi flyttet. Begynnte å bli litt ekkelt siden "lista" over lånt ting begynnte bli svært så lang. Og jeg tviler på at hun noengang ble å gjøre opp for seg.

Hadde engentlig ikke så god råd selv på den tiden, kun med en lav inntekt til en familie på 4. Og så var jeg nok litt for feig som ikke forlangte å få tingene tilbake og da.. Men det er jo ikke så greit da å mase i månder og år for å få tilbake sukker, mel, egg el. kaker som ble "lånt" for kanskje 1 år siden da....

Har voktet meg vel for å "gi bort" for mye slikt senere.

Har noen naboer her og som liker å låne, men de tar med seg penger når de kommer og skal låne så gjør de opp med en gang. (ryktet gikk fort med at jeg har kaker i frysen her og)

[Gjest Gjest]

Huff.. jeg har en søster som er rimelig gjerrig av seg.

Husker engang vi alle var på besøk hos foreldrene våre.

Jeg og familien min er veldig glad i sjokolade og annet godt på lørdagskvelden, så vi kjøpte en rimelig stor haug. (Synes det er greiere å kjøpe inn selv siden så slipper vi ha dårlig samvittighet å kose oss og spise endel og)

Selvfølgelig tok vi frem noen store skåler og fylte i så alle kunne ta det de ønsket.

Foreldrene mine har ikke så god råd, så de la nå oppi det de hadde kjøpt også. Ble nå en ganske stor bolle engentlig..

Søsteren min bidrar ikke med noe,,, men jeg tenker nå som så at hun sikkert bare har glemt å handle.

Så da sitter vi å koser oss alle sammen, ser på TV og momser litt. Blir en god del ovverasket over at søsteren min nermest kaster seg over godteriet og "hiver" bokstavlig talt innpå.

Selv om vi har kjøpt ganske så mye tar det ikke lange tiden før hele skåla er tom.

Men.. ja ja,, tomt er tomt, tenker nå med meg selv at vi kanskje skal lage til småskåler neste gang så ALLE får litt. Vi ikke de som spiser slikt fort så vi fikk ikke så veldig mye.

Men så... etter at alt er tomt på bordet går hun og finner frem en stor pose potetgull og en 1 1\2 L Cola, planter det på fanget sitt og sitter og momser på det alene (?) Er ikke engang anntydning til å dele.

Litt småfrekk må jeg jo spørre henne om å få smake litt da og får en tre fire blader med potetgull til slutt (later som hun ikke hører så det tar till tid) Får da høre at "dette har jeg kjøpt for miine penger altså"...(?? joa det hun hadde spist opp var da vel kjøpt av våre penger da men men)

Noen andre får ikke noe og ikke noe mer heller senere.

Er jo rimelig grådig å først sitte å spise opp snacen som blir satt frem til alle uten å legge i noe selv. For så å plante seg i stolen med "sitt godteri" etterpå uten å dele.

Kan ikke si annet en at jeg ble rimelig irritert.

[Nique]

Gjest i innleg #76, hu søstera di høres ikke helt god ut nei, hadde blitt litt sjokka selv

Endret 20. mars 2009 av Nique

[Gjest Mann på 43]

Ja det er helt sant.

Jeg fikk sjokk da jeg fikk høre at det er vanlig når man f.eks sier man har grillfest i helga, da er det verten som kjøper inn alt grillmat mat og drikke...Og at man bare drakk det man ville ha osv.. Og noen ganger kaster man penger i kassa etterpå osv.

Det er da vanlig her også.

Når vi var i tenårene tok vi med oss grillmat og drikke til fest, men ikke etterpå.

Dog ingen kasse gjestene kaster penger i.

[Gjest Gjest]

Mannen min og jeg har nok kanskje littegranne "Gjerrig-tendenser" i noens øyne, men det skyldes mest dårlig økonomi i disse nedskjæringstider, og at vi holder oss selv i ganske stramme tøyler når vi først har dårlig råd, slik at vi faktisk får muligheten til å komme oss ovenpå når vi har gode perioder! Vi er unge og nyetablerte, og ligger kanskje litt foran mange av våre jevnaldrende i form av å spare for å kjøpe hus etc.

Mannen er kanskje litt mer "gjerrig" enn meg, da vi ofte må diskutere litt angående hvor mye vi skal gi for i gaver, at jeg synes det er koselig å ta med blomster eller vin når vi skal et sted, mens han minner meg på at vi ikke egentlig har råd. Men stort sett synes jeg vi går i balanse, og når vi har greie måneder tar ofte han initiativet til å ta med en vin eller sjokolade når vi besøker foreldrene mine e.l. Han er nok miljøskadd fra familien sin, som ikke er flinke til å vise at de setter pris på hverandre på den måten.

Men svigermor tok kaka en gang, under dårlig innflytelse av en dust av en samboer. Hun lånte vårt bensinslukende monster av en stasjonsvogn for å flytte. Hun fylte ikke mer enn det hun brukte av bensin, og det måtte vi faktisk spørre om. Da vi måtte låne bilen hennes en dag (siden hun hadde vår), for å kjøre til nabobyen, ba hun faktisk om de 15 kr for å dekke bomregningen!

[Disco Biscuit]

Morsom tråd, det er virkelig rart hvor gjerrige enkelte kan være.

Selv opplevde jeg gjerrighet da jeg var på butikken med min far for noen år siden.

Vi gikk forbi en smaksprøvestand som hadde smaksprøver på et nytt type brød, som ble servert med pålegg. Vi tok en (halv)skive hver og var på vei bort fra standen, da det kommer til en familie med 3 barn, hvor ungene får beskjed av faren; "Husk å spise dere mett nå da unger, det blir lenge til mat"

Ungene og foreldrene grafset til seg det som var av brødskiver på fatene og gikk lykkelig videre.

Er det mulig?!

Endret 20. mars 2009 av MaiL