mistrives på jobben

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei!

Jeg trenger råd/ meninger om en vanskelig situasjon som jeg er kommet oppi :-(

Jeg håper at noen orker å lese mitt lange innlegg, og kommer med innspill...

Jeg har jobbet som lærer i litt over 2 år på ungdomstrinnet. Jeg har stort sett fått bare positive tilbakemeldinger, både fra foreldre og ledelsen.

Fra januar i år har jeg overtatt en klasse, som jeg synes er veldig vanskelig å håndtere. De er veldig bråkete, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Har prøvd alt jeg kunne. Det er populært "å være kul" og snakke tilbake til læreren.

Vi er totalt fire lærere i den klassen, men jeg har de fleste timene. To av lærerne opplever ikke dette som jeg og den fjerde læreren gjør. Disse to lærerne har en veldig sterk personlighet, og slår veldig hardt ned på alt. Jeg er ganske sterk selv, i hvert fall så har jeg fått tilbakemelding fra elever og foreldre i min tidligere klasse at de synes at det er bra at jeg setter foten ned. Men i dennne klassen så slår alt feil ut!

Etter hvert kom "hovedpersonene" i klassen med kommentarer som jeg synes var veldig ufine og respektløse. Samtidig så jeg at de lo av meg på timer, og ville forvirre meg, noe jeg prøvde å ikke være.

Blant annet en av elevene som ikke liker meg jobber aktivt for å rekruttere andre, og deres mål er å få meg til å miste jobben- det var mora som har fortalt dette i et møte med meg og ledelsen, og hun beklaget det så mye.

En annen elev har spredt usannheter om meg, nemlig at jeg hadde fått sparken en gang fordi jeg var en dårlig lærer. Etter noen møter med foreldrene, så har vi ordnet opp i denne siste saken, men skaden er allerede gjort. Til syvende og sist så er det jeg som må være med klassen, så det hjelper ikke mye for min hverdag at foreldrene beklager noe- men jeg setter selvfølgelig pris på det.

Elevene klager på karakterer,vurderinger, på undervisningsmetodene, og kommer med uhyggelige småkommentarer som "herregud, du er sær!". Jeg har prøvd å variere undervisningen, men de er bare innstilte på at alt er så galt. De greie elevene blir fullstendig nedstemt, så de holder seg i bakgrunnen, fordi de vil ikke ha bråk på fritiden- og det skjønner jeg.

Alt dette har ført til to forferdelige måneder på jobb. Underveis sa jeg til meg selv at det finnes utfordringer i hvert yrke, og jeg må bare være sterk og legge klare, tydelige retningslinjer. Jeg sa også at det finnes sikkert mange som sliter mye mer enn meg, så det er bare å puste dypt og holde ut.

Til slutt så ble det for mye- jeg gråt flere ganger på jobben nesten helt ukontrollert, tårene kom nesten uten forvarsel og jeg måtte springe på kopirommet eller toalettet eller hva som helst som var i nærheten hvor det ikke var folk. Jeg hadde magekramper, diare, hodepinne og vondt i venstre armen. Jeg var litt plaget med armen fra før av, og det ble bare verre og verre- og ingen feil fant legen på prøver. Hjemme lå jeg på sofaen nesten hele ettermiddagen, gråt og hadde ingen tiltakslyst.

En dag når en elev kom med en ufin kommentar følte jeg at glasset ble fullt, og vel så det, så jeg dro til legen. Jeg måtte ha samboeren min med meg, fordi jeg klarte ikke å prate uten å gråte helt ukontrollert.

Nå er jeg sykemeldt...det er så deilig å være på avstand, og jeg føler at livsgleden min begynner å gi noen tegn fra seg igjen. MEN jeg GRUER meg forferdelig til å gå tilbake på jobb etter Påskeferien. Da er det litt over to måneder igjen av skolen, og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å holde ut! Jeg er veldig sårbar...teoretisk vet jeg at jeg bør bare blåse i det, og ikke være så følsom, men det går ikke i praksis. Det som gjør situasjonen enda verre er at jeg har alltid vært en sterk person, og jeg kjenner ikke til denne sårbare siden ved meg- derfor er jeg helt forvirret og ikke minst veldig bekymret.

Det er ikke noe vits å si opp nå, fordi jeg har tre måneders oppsiggelse, så jeg kan ikke dra før sommerferien uansett. Da er det greit å ha betalt sommerferie mens jeg leter etter andre jobber. Jeg vil prøve noe helt annet. Jeg kommer ikke tilbake til skolen fra høsten.

Oh, det var godt å få ut alt dette...har noen råd til meg? Tanker, meninger?

[Gjest Mannelig lærer]

Jeg vil faktisk råde deg å ta kontakt med ledelsen og fagforeningen og prøve å få slippe å ha denne klassen, eller helst å få overført de elevene som er kjernen i mobbingen mot deg til andre klasser. Det er tross alt elevene som går langt over strekken og viser anti-sosial oppførsel og bør bli sanksjonert.

Det er helt klart at du blir mobbet av elevene dine og enkelte elever i denne klassen er ute etter deg. Det bør faktisk ha store konsekvenser for elevene det gjelder. Du bør ikke forlate yrket, men heller ta til deg lærdomen her og lære å behandle slike problemer i samarbeid med fagforeningen, ledelsen og foreldrene. Foreldrene ser jo ut til å ha forståelse så jeg tror at dere kan komme frem til en ordning hvor disse elevene blir fjernet fra din klasse.

[Gjest mannlig lærer]

Kan og legge til at det er en selvfølge at disse elevene får nedsatt atferdskarakter og om de er over 15 så ville jeg sagt klart i fra til skolen at alternativet til å få dem fjernet fra klassen eller noe annen lignende løsning er at du som privatperson anmelder elevene det gjelder for trakassering, dette er du i din fulle rett til å gjøre.

[Gjest dalieo]

Fy f, du har all min sympati!

Ungdommer kan være ondskapsfulle noen ganger. Husker jeg fikk vondt i meg flere ganger på ungdomsskolen fordi enkelte bråkmakere i klassen kunne være så slemme og respektløse mot lærere.

Har desverre ingen råd, men håper virkelig du får ordnet opp i dette. Ingen fortjener å bli behandlet slik. Gjest forslag om å kontakte ledelse/fagforening virker smart

[Gjest Gjest]

At foreldrene beklager betyr jo ingenting så lenge problemet fortsatt er der. De må rett og slett oppføre seg som voksne folk og ta ansvaret med å oppdra drittungene sine.

Ledelsen ved skolen bør kreve at foreldrene disiplinerer dem, og elevene bør selvsagt møtes med sanksjoner som tidligere nevnt her: bli fjernet fra klasserommet, og få nedsatt ordenskarakter.

Hadde mine unger oppført seg slik ute blandt folk hadde jeg blitt rasende. Men for endel foreldre er det tydeligvis svært vanskelig å lære ungene det minste minimum av folkeskikk.

Det var vondt å lese innlegget ditt. Føler med deg og håper det blir ordnet opp i dette.

[Nadine]

Huff, må si jeg får helt vondt av å lese dette. . Har jobbet som vikar i litt over 2 år, så vet godt hvordan det er å komme inn i en klasse som viser null respekt ovenfor deg.

Men når det er sagt, føler jeg du må kjøre hardt mot hardt. Ha et møte med foreldrene til de elevene det gjelder etter påske – og bli enig om en måte på hvordan du, sammen med dem, skal takle problembarna.

Hadde gjort som han mannlige læreren over her sier, informert både elev og foreldre om at de enkelte elevene vil få nedsatt orden og oppførselskarakter.

Deretter ville jeg ganske enkelt kastet ut de som ødela timen, helt til de klarer å oppføre seg. Sett de på et grupperom å be de skrive et essay om hvorfor de oppfører seg som de gjør, om det er norsk.

Sett de til å gjøre matteoppgaver alene.. Isoler de, og gi de oppgaver (slik at de ikke kan klage på undervisningen). Ha klart ekstraoppgaver til alle timer. Snakk med de andre lærerne om å ha grupperommet reservert til dine timer..

Håper det løser seg. Trist at det skal være sånn i skolen.. Skal selv ut som lærer om 1 år nå, og mitt største mareritt er å komme et sted som det du beskriver.

Ønsker deg all lykke til videre

[Gjest Gjest]

Du skal ikke måtte holde ut hva som helst. Du bør gå til sjefen din (rektor?) og tillitsvalgt e.l. på jobben og ta opp dette. De har ansvaret for at skolen drives som den bør og at de ansatte trives på jobben. De bør sette deg inn i en annen klasse eller rett og slett "sprenge" denne mobbegjengen, sende dem til forskjellige skoler. Det siste ble gjort da en bekjent av meg ble mobbet på barneskolen... Husk at det ikke er din skyld, og at du har rett til vern på jobben på lik linje med alle andre!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Takk for at dere tok dere tid til å lese innlegget mitt og skrive ned deres meninger…

Dessverre føler jeg at verken ledelsen eller hovedtillitsvalgte er særlig interesserte i å hjelpe meg. Ledelsen var nemlig til stede bl.a. når mora til en av elevene fortalte at barnet sitt rekrutterer andre mot meg for at jeg skal miste jobben, og at de bevisst boikotter mine timer. Ledelsen valgte da å fremheve at vedkommende elev kan jo være så grei og at hun jobber så bra i kantina.

Etter et annet møte med en annen mor, så har ledelsen sagt til meg at de synes at det er best at de ikke er tilstede på neste møtet, slik at foreldrene ikke setter seg i forsvarsposisjon. Det kan nemlig føre til ”krig”, og det vil de ikke. Jeg følte at dette var et alternativt uttrykk til å feie problemet under teppet.

Når det gjelder fagforeningen, så har jeg snakket med hovedtillitsvalgt. Jeg gikk ikke i detalj, men jeg fortalte at jeg mistrivdes, og lurte på hva jeg kunne gjøre. Da sa hun at jeg bør be om et møte med personalsjefen i kommunen, noe jeg gjorde. Personalsjefen sa at jeg må bare følge med på stillingsannonser, og at de omplasserer bare hvis det er solid medisinsk grunn… det skjønner jeg, men det løser ikke problemet mitt.

Jeg føler at de som kunne gjøre noe har en sånn innstilling at de som sliter har seg selv å skylde på. Ja, men jeg har ikke slitt sånn før, så jeg må ha gjort NOE riktig! Det er denne spesifikke situasjonen jeg trenger hjelp til!

Med andre ord så er det ikke noe hjelp å få fra dem… og jeg har rett og slett ikke energi til overs for å ta opp kampen med dem også.

Når det gjelder det å gi elevene nedsatt atferdskarakter, så har det dessverre ingen effekt. De vet nemlig at de går videre UANSETT på ungdomstrinnet! Det er trist, men sånn er det, i hvert fall på den skolen hvor jeg jobber. Ekstraoppgaver nytter ikke, de nekter å gjøre de- de sier at de er ferdige med oppgavene på det nivået som de vil jobbe på, og skal ikke gjøre noe mer. Man kan ikke isolere dem heller, for da klager de at de ikke får hjelp. Assistentene som vi har, er der for å hjelpe vedtakselever. Man kan ikke kaste dem ut heller, fordi det står i opplæringsloven at alle har rett til opplæring. Jeg spurte da hva som skjer med de elevene som er interesserte, men ikke får den opplæringen de har krav på pga. medelever som bråker. Jeg fikk bare generelle svar, og vi kom igjen tilbake til den holdningen som jeg nevnte ovenfor – det er læreren som må gjøre noe med det! Ja, enig, men gi meg noen verktøy da! Hvordan kan man be en snekker bygge hus uten verktøy, hvordan kunne en lege operere uten verktøy???

Jeg vil ikke finne et negativt svar på alt, men dette er virkeligheten på min jobb, slike ”rutiner” har vi, og jeg sliter i dette miljøet...

Jeg vil bare bort derifra, men først må jeg finne ut hvordan jeg skal klare meg de to siste månedene…

[Nadine]

Så trist at du får så lite støtte.. Føler alle som jobber i skolen burde være såpass ansvarlige at de ikke bare feier problemer under teppet og later som ingenting.

Det er tydelig at dette er noe du må takle selv…

Skal selv ut i ungdomsskolen om litt over ett år bare – og har bestemt meg for å aldri la elevene ta kontrollen i et klasserom. Står faktisk ved at du bare burde kaste ut de elevene som lager kvalm i en time. Da får de faktisk opplæring, det kalles folkeskikk.

Alle har krav på tilrettelagt undervisning, og det er nettopp det du gir dem. Hvorfor skal de som faktisk klarer å oppføre seg sitte gjennom time etter time å høre på de som bare ødelegger? Kast de ut og ha en fin dag på jobb – og vær den gode læreren jeg vet du kan være, mot de som er villige til å lære

Syntes forresten det er helt ekkelt hvor lite makt lærerne har om dagen.. Føler hele utdanningsdepartementet burde være i praksis i en problemklasse noen uker. Tror jeg det hadde blitt forandret mye raskt.. Uheldigvis hjelper det deg lite. Skjønner godt at du føler deg som en snekker uten verktøy..

Prøv å husk på alt det positive ved å være lærer også.. De to tidligere årene dine som var gode. Ha de i baklomma og ikke glem de

[Lalle]

Du blir jo motarbeidet på alle plan..........

Du har min fulle sympati, men har ingen råd og komme med.

Hadde det vært mine unger, de hadde fått høre meg.

Dette gjør meg så sint, når ungdommene nærmest får sydd puter under armene.

Øsker deg lykke til, og håper ting ordner seg.

Klem til deg

[Gjest Gjest_S_*]

Finn en annen jobb så fort du kan, og gå deretter til media. Vis hvordan du ble behandlet, uten at noen tok ansvar i situasjonen. Slike saker som du, ts beskriver, burde det vært mye mer fokus på i Norge idag. Hvordan tafatte foresatte og deres frekke, uoppdragne unger får mulighet til å overstyre og ødelegge tilværelsen for både lærere og medelever - uten at det får noen konsekvenser som virkelig svir. Dette problemet er jo nærmest å regne som et tabu-emne! Men at det er mange som har samme problem tviler jeg ikke på.

Jeg er ikke lærer, men opp igjennom skoletiden har jeg jo som elev vært vitne til dette mange ganger. Og de elevene som trakasserte lærere var jo som regel alltid de samme som også mobbet og plaget andre elever.

Vi er så utrolig redd for disiplin her i Norge. Livredd for å kritisere foreldre og ungene deres. Alle skal forståes ihjel, og alt skal det forhandles om. Slike unger burde vært plassert på spesialskoler og foreldrene burde komme under tilsyn av barnevernet.

[Sheherasade]

Finn en annen jobb så fort du kan, og gå deretter til media. Vis hvordan du ble behandlet, uten at noen tok ansvar i situasjonen. Slike saker som du, ts beskriver, burde det vært mye mer fokus på i Norge idag. Hvordan tafatte foresatte og deres frekke, uoppdragne unger får mulighet til å overstyre og ødelegge tilværelsen for både lærere og medelever - uten at det får noen konsekvenser som virkelig svir. Dette problemet er jo nærmest å regne som et tabu-emne! Men at det er mange som har samme problem tviler jeg ikke på.

Jeg er ikke lærer, men opp igjennom skoletiden har jeg jo som elev vært vitne til dette mange ganger. Og de elevene som trakasserte lærere var jo som regel alltid de samme som også mobbet og plaget andre elever.

Vi er så utrolig redd for disiplin her i Norge. Livredd for å kritisere foreldre og ungene deres. Alle skal forståes ihjel, og alt skal det forhandles om. Slike unger burde vært plassert på spesialskoler og foreldrene burde komme under tilsyn av barnevernet.

Signerer denne! Dette var ille å lese om! Lykke til!

[Gjest mannlig lærer igjen]

Om tilitsvalgt bare ba deg om å gå til personalansvarlig i kommunen så foreslår jeg at du går over tilitsvalgt sitt hode til noen andre i fagforeningen sentralt. Om ikke din tilitsvalgt klarer å gjøre sine pålagte oppgaver så bør andre også få beskjed om dette, tilitsvalgte får pålegg i lønnen og andre frynsegoder for å være tilitsvalgt, om de ikke gjør oppgavene sine tror jeg mange er intressert i å vite om dette.

Det enkleste her kan være å skrive et brev/e-post som alle parter får om din situasjon og om hva du ser på som mulig løsninger. Skriv at du føler at du blir utsatt for mobbing på arbeidsplassen og at foredrene har sagt at det foregår en motarbeidelse av deg som lærer av enkelte elever. Vær nøktern, men ærlig og hold en saklig tone.

Samtidig sier du hvem du har snakket med og vær helt ærlig og fortell hva de har kommet med som løsninger og hva de ikke har kommet med som løsninger. Ingen kan ta deg om du er ærlig!

Deretter skriver du på brevet/e-posten "kopi sendt til:" Utdanningsforbundet sentralt, tilitsvalgt på skolen, hovedtilitisvalgt i området, rektor, personalansvarlig i kommunen, og ansvarlig for skole og opplæring i kommunen du er i. Sørg for at alle du har prøvd å få hjelp av får en kopi og blir listet opp.

Når dette er gjort så kan jeg garantere at så og si samtlige vil ønske å gjøre noe med sin situasjon raskest mulig siden du har sendt ut et rop om hjelp, du har ikke fått gode løsninger, og det blir gjort klart for samtlige at når de ikke følger opp så blir de og deres innsats for å hjelpe nevnt for andre.

Jeg syntes det er helt fryktlig å høre at tilitsvalgt og rektor ikke følger opp en lærer som blir utsatt for elever som klart og tydlig viser en anti-sosial oppførsel. Det er jo faktisk slik at du skal ikke måtte slutte på grunn av dette, men elevene fortjener jo også hjelp, for la oss ikke glemme, at elever som oppfører seg på denne måten er det faktisk noe galt med. Og det kan være noe å nevne i et eventuelt brev, og eventuelle samtaler at du lurer på hvorfor ingen tenker på at ikke bare du har rett til å få hjelp i denne situasjonen (du er lærer, ikke en psykolog!) men elevene som oppfører seg slik også trenger hjelp til å lære av seg denne anti-sosiale oppførselen. Det kan faktisk være at de trenger psykologhjelp.