Er det rart det tar tid ?

[Gjest Gjest]

Blir helt matt jeg.. Trodde ikke norsk helsevesen fungerte så elendig.

En hører gjerne historier,, en tror det kanskje er litt overdrevet, det kan jo ikke være slik ! Helt til en får oppleve det selv på kroppen.

Var til en undersøkelse hos en vanlig lege august i fjord. Heldigvis sier jeg nå, at denne var våken for at ting tok tid og ordnet "hjelpemiddlet" jeg trengte raskt. Selv om han ikke var den som skulle gjøre det.

Men jeg måtte søke om å få dekket utgiftene til den gjennom en undersøkelse hos en spessialist først for så og sende søknad til nav når resultatet fre denne kom. (2000kr er mye penger når en kun har 66% av en lavtlønnet jobb)

Jo.. så jeg gjorde. Gikk umiddelbart til legen noen dager etter og ble satt på venteliste for spessialisten. Fikk time i november i fjord ( altså nesten 3 mnd ventetid ) Prøvde gjenntatte ganger å få komme raskere inn siden jeg trengte svarene raskt. Men lite nyttet.

Var omsider til undersøkelse. Og fikk bekreftet at jeg trengte hjelpemiddler. + at det var en del tilleggsting som burde tas hensyn til i annen behandling.

Fikk beskjed da at resultatet skulle kommet iløpet av uken (3-4 dager)

Det hørtes jo veldig greit ut.

November og desember går.. hører ingenting og får ingen resultater.

Har byttet fastlege nå så jeg har jo ikke lyst å mase på denne og vegrer meg for å ringe å mase. Men jeg hvet at jeg oppga riktig ardresse til den nye legen. Så resultatet skal komme riktig.

I Januar begynner jeg å ringe å etterlyse papirene til legen. De har ikke fått de og får beskjed om å ringe senere i uken. Noe jeg også gjør. Men ingen resultater er å oppdrive. De har og ringt sykehuset der jeg var hos spessialisten men de kan ikke si noe annet at papirene er på vei (!??)

Slik går ukene. Ringer tidlig og sent i uken. Ofte får jeg feil personer og må ringe 3-4 ganger på en dag til samme legekontor før jeg får riktig person. DE sier jeg skal etterlyse senere samme dag eller senere i uken vær gang.

Ukene går og det begynner bli mange tlf. for å etterlyse disse prøvene. Januar er forbi og februar nermer seg slutten. Siden det haster med å få resultatet foreslår jeg til legekontoret at jeg ringer sykehuset å undersøker selv, det er OK.

Ringer sykehuset. Etter mange overflyttinger får jeg omsider tak i noen som kanskje kan svare. Jo hun kan se at papirene ligger på pcn på vei til godkjenning. Så de får jeg sikkert snart. Spør samtidig om å markere papirene at det haster noe hun også gjør. I god tro tror jeg nå at ting er i orden.

Ringer etterpå legekontoret og melder fra at papirene er satt på hastesak og at jeg forventer at de snart kommer.

Men ingenting skjer.

I slutten av februar har det fremdeles ikke kommet noe. Da har jeg ringt utallige ganger til legekontoret (de ber meg faktisk ringe om noen dager vær gang jeg ringer) Og ennå har det ikke kommet noe.

Så jeg ringer igjen til sykehuset. Blir satt over i "hytt og pine" finner ikke den person jeg pratet med sist. Men en annen sentralborddame denne gang. Hun skal undersøke hva dette er og hvorfor det tar så tid.. Mens vi prater spør hun en kollega om spessialisten jeg var hos.. og denne kan opplyse at "han pensjonerte seg før jul" !!!!???? og hadde ikke gjort ferdig papirene.

Den snille sentralborddamen hiver seg rundt og ønsker være behjelpelig. Har det styret med å finne ut hvor papirene er og hvem som kan gå igjennom de og rette\ godkjenne papirene. Etter 2 dager får jeg tlf om at hun har sendt de både pr post og elektronisk.

Ringer da legen og forteller at NÅ ER papirene underveis og ber om å få sendt kopi til meg (gikk ikke gjennom sykehuset å få kopi pga noen regler der)

4 dager etter når jeg ringer legesenteret har de ikke fått noe.. ringer igjen senere i uken (etter annbeflaling fra sentralborddamen). fermdeles ingenting. OG fortsetter slik 2-3 ganger og noen gang flere gang om dagen pga jeg ikke får riktig person som kan svare.

Uken før vinterferien får jeg plutselig beskjed da jeg snakker med legesentret i tlf. At "joda.. papirene har kommet for leeeeenge siden de" (sukk) ja ja..

Ber da om å få sendt kopi hjem til meg med en gang siden det nå antakelig engentlig er for sent å søke nav om å dekke utgiftene. Men jeg må nå prøve.

Vinterferien går og uken etterpå går.. ingenting post dukker opp.

Har det litt travelt disse ukene med trening og behandling så jeg er ikke hjemme mens legekontoret er åpent så jeg får ringt. Men går da ut fra at de har sendt papirene siden de lovet det. Sa tross alt ifra og det skulle vært notert alt i Januar at jeg måtte få kopi så snart resultatet var kommet.

En uke til går og nå er jeg rimelig lei. Ringer enda engang til legekontoret (i går) .. de skjønner ingenting,, ber meg ringe senere på dagen. Noe jeg gjør men kommer ikke nermere og ber om at legen selv ringer meg.

Hører ingenting iløpet av dagen og klokken nermer seg stengetid. 5 min før de stenger ringer jeg på nytt og spør om legen hadde fått noe beskjed.. joa hun skulle ringe...

3 t etterpå ringer faktisk legen omsider. Prøvene.. hmm,,, nei hun kan ikke se at det er kommet inn noe resultater på meg. Og skylder på sykehuset ikke har sendt noe. Tross i at sentralbordamen skulle ha gjort det både pr post og elektronisk.... Mulig sentralen på legesentret vet noe mer om dette.. legen finner ingenting...

Og får på nytt beskjed om å ringe dagen etter. ( i dag) Nå venter jeg bare på at linja skal åpnes så jeg kan ringe.. Er så lei av å mase.

Tenk å måtte ringe 8-10 ganger pr uke i hytt og pine mange mnd uten å komme noe som helst vei... og fremdeles ikke noe mer svar å få.

Fikk hjelpemiddlene i september i fjord,, og tiden for å søke og mulig få dekket deler eller alt av det er antakelig forbi pga treghet i systemet.

Er det bare jeg som er fryktelig uheldig med alt (er ikke bare dette resultatet jeg har slitt med å få) ?

Eller hører det til normalen ?

Flere som har erfart lignende ting ?

Ønsker gjerne tips til hva en kan gjøre\påvirke selv til for å få litt fortgang i sakene. Både med å komme til undersøkelser\behandling og ikke minst få resultatetne fra disse.

Disse undersøkelsene har en god del å si for hvordan jeg burde\ må behandles,, så det er fryktelig ille at jeg fremdeles langt ut i behandlingen fremdelses ikke har fått noe svar.

[Gjest Gjest]

Da fikk jeg ringt legekontoret en gang til.

Resultatene hadde kommet (!?) og nå ba jeg sentralbordamen gjøre klart å sende det til meg i dag.

Da blir det spennende å se om det dukker opp her om noen dager

(tror det ikke før jeg får se det)

Skjønner godt at folk blir gående sykemeldt lenge og kanskje havner i rehableitering osv. hvist systemet virker like elendig over hele linja.

Til sammenlingning kan jeg fotelle at jeg var på NIMI for en undersøkelse også.

Det tok 3 dager å få time og 3 dager etter hadde jeg resultatet i postkassen.

Til og med mer grunndig undersøkelse og skrevne papirer en jeg har fått hos noen av de i offentlig sektor.

Hvorfor det er så vanskelig for det offentlige å gjøre ting mer effektivt aner jeg ikke. Men folk risikerer mye kanskje unødvendige smerter over lang tid å få feilbehandling når det tar så lang tid.

Kanskje ikke så rart mange får psykiske problemer av å gå å vente og vente i usikkerhet og kanskje med ubehag og smerter.

(Beklager langt innlegg,, måtte bare få ut litt frustrasjon)

[Gjest Gjest]

Jeg håper nesten du har vært spesielt uheldig... men jeg har også hørt historier fra andre om at det kan være veldig vanskelig å nå fram - selv en jeg kjenner som er overlege og har mange års fartstid på sykehus. også administrasjon, og som dermed burde vite hvordan systemet funker, uttrykte oppgitthet da h*n sto på andre siden som pårørende. Det var blant annet endel tildels viktige beskjeder som ikke ble gitt videre, veldig vanskelig å nå fram til riktig person (tror h*n tok 6 telefoner for å få en utskrift), sentralbord (eller ekspedisjon ved avdelingen) var ubemannet så man kom fram til nokså tilfeldige ansatte på avdelingen, som antagelig ikke hadde ansvar for eller som oppgave å lagre og videreformidle beskjeder... Vedkommende kjenner jo også godt til at det er/har vært et problem ved "sitt eget" sykehus. Noen ting har de forhåpentligvis rutiner på, min egen korte erfaring med sykehusene og et enkelt, vanlig inngrep var i hvert fall positiv.