Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg fant dette under assistert befruktning.

om å akseptere at man ikke kan få barn

sitter og tenker på hvordan de som ikke kan få barn klarer å akseptere at slik er det, og så la livet gå videre. Jeg har ikke helt sansen for assistert befruktning, fordi jeg mener det ikke er noen menneskerett å få barn, og jeg synes ikke helsevesenet skal belastes med den oppgaven. Men jeg forstår selvsagt frustrasjonen og savnet til de som prøver og prøver i flere år.

Det er jo mange andre ting i livet som også er hardt å akseptere, noen finner ikke ektefelle og må leve hele livet alene, noen lever med kronisk sykdom og smerter hele livet, osv.

hvorfor er det så mange som ikke klarer å forsone seg med at de ikke kan få barn?

Jeg tror ikke vedkommende tenker på hvordan vi som er ufrivillig barneløse har det.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Den personen der er enten skikkelig ondskapsfull eller har masse problemer selv.

Jeg har aldri hatt noen problemer med å bli gravid,takker gud for det.Men jeg kan tenke meg hvor jævli det hadde vært å ikke kunne få barn.Jeg bare ser på jentene mine og lurer på hvordan livet mitt hadde vært uten dem.

Hadde jeg hatt problemer med å bli gravid............så hadde mitt liv vært så tomt og trist. :(

LYKKE TIL DERE SOM STREVER! Ikke bry dere om sånne provoserende innlegg

Skrevet

Da vi strevde med å bli gravid, prøvde jeg å fokusere på at man sikkert kan ha et fullverdig liv uten å få barn også. Vi holdt på i nesten 2 år, og sto på venteliste til prøverør da underet skjedde. Vi hadde ingen planer om å gi opp å forsøke. Men for min egen del prøvde jeg etterhvert å se for meg muligheten at vi kunne ende opp som barnløse. Jeg ønsket ikke at det evt bare skulle dreie seg om sorg og savn etter et barn. Men det var min måte å overleve den tiden på.

Nå kan jeg selvsagt IKKE se for meg et liv uten tulla mi. Nå vet jeg hva det vil si, og livet ville vært helt meningsløst uten henne...

Gjest Engel, ikke pålogget
Skrevet

Tenk litt på det at meningen med livet for alle dyr er å formere seg, å bringe sine gener vidre til senere generasjoner. Og mennesker er nå tross alt dyr innerst inne. Så rent teoretisk tar man fra et menneske meningen med livet når det ikke kan formere seg. Er det da rart at det er så vanvittig vanskelig å akseptere at man ikke kan få barn?

Selvfølgelig spiller andre ting inn også, men trangen til å formere seg er sterk i mennesket også.

Skrevet

Det er ingen menneskeret å få barn!

Men det er i dette landet gitt en rett til å prøve, og å bruke alle de muligheter man har.

Og det er tydeligvis endel arrogante mennesker i dette landet som synes det er deres rett å slenge med leppa til mennesker og om mennesker de ikke aner noe om. Og som påberoper seg å kjenne en situasjon ut og inn - uten noengang ha vært der.

Spør du meg, burde det ikke en gang være en rett å beholde de barna man har. Så mange man ser med skremmende holdninger til barna sine, og til tilsyn, pass og stell av dem - så begynner man å lure noen ganger.

Skrevet
 

Og det er tydeligvis endel arrogante mennesker i dette landet som synes det er deres rett å slenge med leppa til mennesker og om mennesker de ikke aner noe om. Og som påberoper seg å kjenne en situasjon ut og inn - uten noengang ha vært der.

Enig - og det gjelder ikke bare spørsmål om å få barn eller ikke. Det gjelder også valgene som hver enkelt av oss tar på alle livets spørsmål!

Gjest Anonymous
Skrevet

Jeg har ønsket meg barn så lenge jeg kan huske. Vi hadde en prøveperiode på 6 år, og det er de tøffeste årene i mitt liv! Det som har reddet meg er at jeg aldri gav opp håpet, jeg hadde faktisk en tro på at vi skulle klare det. Og faktisk, så klarte vi det også :D ...til legenes store forundring!

Men jeg skal love det, at hvis vi hadde fått beskjed om at det definitivt ikke var mulig for oss å få barn, så hadde jeg garantert blitt en belastning for helsevesenet uansett. Da måtte jeg virkelig hatt hjelp av folk i hvite frakker for ikke å bli koko...noe jeg antagelig hadde blitt uansett!

Noen ganger tror jeg det er feil å akseptere ting også, hvertfall ting som er så graverende at de kan være vanskelig å leve med. Enten det er ufrivillig barnløshet eller det å være ufrivillig enslig. Tror det er viktig å leve med håpet, og ikke bare sette seg ned å akseptere at "sånn skal det være"

Skrevet
Det er ingen menneskeret å få barn!

Men det er i dette landet gitt en rett til å prøve, og å bruke alle de muligheter man har.

Og det er tydeligvis endel arrogante mennesker i dette landet som synes det er deres rett å slenge med leppa til mennesker og om mennesker de ikke aner noe om. Og som påberoper seg å kjenne en situasjon ut og inn - uten noengang ha vært der.

Å slenge med leppa bør en selvfølgelig ikke gjøre uansett, og spesielt ikke til mennesker i svært sårbare situasjonere. Men det må være lov til å diskutere om det er samfunnets oppgave å betale for at folk skal få prøve på andre måter når de ikke kan få barn på vanlig vis. Og det må være lov til å diskutere hvor mye hjelp en eventuelt skal få økonomisk støtte til.

Skrevet

Enig med Tusenfryd, det er ingen menneskerett å få barn.

Og jeg kan sitte her med mine unger og være så tøff i trynet jeg bare vil.

Men allikevel.....

Det er en grunn til at vi har fått kunnskap om hvordan man kan hjelpe ufrivillig barnløse. Så lenge muligheten er der bør man respektere de som ønsker å benytte seg av det.

Jeg må innrømme at jeg ikke liker tanken på ferdigrørte bebiser i en skål.

Men hvem er jeg som kan uttale meg, med min perfekt-fruktbare kropp, og som tilsynelatende kan få alle de barna jeg ønsker meg.

Nei, man skal ikke uttale seg om andres liv før man har gått en hel dag

i den andres sko....

Skrevet

Personen som skrev dette har tydligvis barn selv, eller vet at hun kan få det.

Grøsser i meg nå jeg tenker på hva som foregår i hodene på "slike" mennesker. snakk om null innsikt i andres liv.

Vi har selv prøvd i et drøyt år, uten hell. :( Jeg kan ikke tenke meg et liv uten barn,

Sender en varm hilsen til alle prøvere, vi gir ikke opp!!

Skrevet

HVA er det som er så himla galt med adopsjon? Jeg er enig i det det ble referert til i første innlegg, har vært det i mange år. Med forbehold om at jeg sorterte hva som var sitat og hva som var gjest sine deler riktig, da.

Jeg synes de som er barnløse burde forene seg og utøve politisk press for å gjøre det enklere/kjappere/mer effektivt byråkrati for adopsjon, og heller bruke pengene på det enn å drive med prøverør.

Skrevet

Jeg er gravid ved hjelp av prøverørs metoden. Vi har visst i mange år at vi ikke kunne få barn på vanlig måte. De som ikke tror dette er psykisk tøft har ikke prøvd det. Hva med alle spørsmålene fra "venner og familie" om når skal dere ha barn da???

Adopsjon hadde absolutt vært et alternativ, men det er ikke så enkelt som mange tror. For oss var prøverørs absolutt det beste alternativet.

Vi som får barn ved hjelp av prøverørs befruktning får ihvertfall ønskede barn. Dette er en prosess som er nøye gjennomtenkt.

Synes ingen har rett til å kritisere dette før de faktisk vet hvordan det er å ikke kunne få barn.

Wit 23+1

Skrevet
Synes ingen har rett til å kritisere dette før de faktisk vet hvordan det er å ikke kunne få barn.

Så ingen har rett til å uttale seg om hva fellesskapets penger skal investeres i uten å ha prøvd det selv?? Jeg har aldri vært i fengsel, så da får jeg vel bare holde smella om fengselspolitikk og straffeutmålinger. Jeg har aldri vært asylsøker, så da får jeg bare holde smella om asylpolitikk også. Og denne lista kan lages ganske lang!!

Skrevet

Vi har alle noe vi trenger eller bruker penger til av felleskassa som noen andre ikke trenger eller synes er nødvendig.

Jeg synes kanskje ikke det er nødvendig at mine penger skal brukes til kontantstøtte eller barnehagesubsidier? For ikke snakke om studielån og stipend i mer enn tre år per hode. Eller fjerning av tatoveringer...?

Jeg synes vi må anerkjenne at hver og en av oss bruker noen av andres penger på en eller annen måte. De som ikke kan få barn blir subsidiert med en sum, de som har barn i barnehage og får barnetrygd mye mer.

Det kan simpelthen ikke sammenlignes. Og jeg mener at det er en rett å få prøve å få barn, selv om det ikke er en rett å få barn.

Adopsjon er en annen sak. Det var ikke temaet her.

Skrevet

Jeg synes vi må anerkjenne at hver og en av oss bruker noen av andres penger på en eller annen måte. De som ikke kan få barn blir subsidiert med en sum, de som har barn i barnehage og får barnetrygd mye mer.

Jo, men det er jo en sak for fellesskapet å finne ut hva som skal subsidieres fra felleskassa og hva som ikke skal subsidieres. Og det må være lov til å diskutere. Det er ingen selvfølge at man skal få støtte til å prøve å få barn, det er en sak som avgjøres politisk, og man må få lov til å mene at det ikke bør dekkes av fellesskapet.

Gjest Cruella
Skrevet

Vanskelig problemstilling dette her. Jeg er veldig enig med Ragnhild i at det bør kunne diskuteres hva pengene i felleskassa bør prioriteres og brukes til... Vet at dette er sårbart for ufrivillig barnløse, og jeg vil på ingen måte sette meg på min høye hest med mine tre barn og si at det offentlige helsevesen ikke skal støtte det. Samtidig er ufrivillig barnløshet ikke definert som en sykdom, så jeg vet ikke om jeg helt støtter Tusenfryds uttalelse om at vi alle bruker ting fra fellesskapet som ikke alle trenger eller anser som nødvendig.

Jeg vet hvilken glede det er å være gravid og få barn og jeg unner alle den opplevelsen.

Tror egentlig HelseNorge har råd til å støtte den slags utredninger etc. det er vel anvendelsen av ressursene som er litt skakkjørt?!

Skrevet
 

Jo, men det er jo en sak for fellesskapet å finne ut hva som skal subsidieres fra felleskassa og hva som ikke skal subsidieres. Og det må være lov til å diskutere. Det er ingen selvfølge at man skal få støtte til å prøve å få barn, det er en sak som avgjøres politisk, og man må få lov til å mene at det ikke bør dekkes av fellesskapet.

Selvsagt. Men om man mener noe dekkes som ikke bør dekkes, da bør man også vise såpass respekt at man faktisk VET hva man diskuterer. Jeg sier ikke at ikke du gjør det - men det er veldig, veldig mange som ikke vet det. Og jeg mener ikke nødvendigvis ha vært i situasjonen, men sette seg inn i hva det er snakk om er et minimumskrav.

Skrevet
Samtidig er ufrivillig barnløshet ikke definert som en sykdom

Nei, ufrivillig barnløshet i seg selv er ingen sykdom, men det er mange av "oss" som har sykdommer med barnløshet som en bivirkning....

Hva med dem/oss da?

Det er "sykdommer" hvor en graviditet kan hjelpe mot symptomene og "sykdommen" (Endometriose, for eksempel)

Er det da galt å bruke penger av felleskassa til dette???

Jeg vet at det ikke er noen menneskretett å få barn, men at det jo er et stort ønske hos veldig mange. (meg inkludert)

En får jo ikke dekket allt av felleskassa når en går igjennom assistert befruktning. En må betale ganske mye selv, faktisk - penger som de som blir gravide på egenehånd (og som ikke har denne "sykdommen" ) kan bruke på hva annet de selv vil.

Hvor jeg vil her, er ikke sikkert, men jeg skrev bare ned det som løp igjennom hodet mitt nå :wink:

*klem*

Gjest Cruella
Skrevet

Forstår at dette er et tema man ikke kan diskutere uten at det settes følelser i sving..

Hadde helt sikkert reagert slik selv hvis det var meg det gjaldt.

Jeg står fast ved at det må kunne diskuteres, like mye som andre touchy temaer som f.eks euthanasi. (Ikke ment som en avsporing)

Uansett, jeg unner alle som ønsker det å få barn.

Skrevet

Selvsagt. Men om man mener noe dekkes som ikke bør dekkes, da bør man også vise såpass respekt at man faktisk VET hva man diskuterer.

Veldig bra innlegg, Ragnhild. Man må få lov å mene noe uten at det direkte affiserer en selv, kanskje spesielt da. Det blir jo ikke særlig objektivt, om man skal sette asker og bærum til å bestemme om den nye veien skal være i asker eller bærum, for å bruke en metafor.

Og jeg synes ikke jeg er respektløs. Jeg har i mange år syntes at det burde oppmuntres til å adoptere heller enn prøverør. Det går på politikk, det går på penger (bare litt) men det går mest på at det er mange unger i verden som trenger et hjem og foreldre til å ta seg av dem; og det bør være en god match for noen som ønsker å være foreldre. Jeg tror ikke gleden over å være foreldre er avhengig av å se egne trekk i ansiktet på den lille, jeg tror det skapes gjennom omsorgen og kontakten. Så jeg synes prøverørspengene bør gå til å utvide adopsjonsprogrammer heller. Og det argumentet synes ikke jeg har mangel på hverken kunnskap eller respekt for andre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...