Er det flere som har det som meg?

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen grunn til det. Jeg har tak over hodet og mat i kjøleskapet. Har en familie som er glad i meg. En samboer som elsker meg, men som gir meg mye hodebry og frustrasjon. Alikevel.. noen ganger ser jeg ikke glede i noenting. Sånn som nå i kveld. Jeg har bare lyst til å skrike! Ser ikke frem til noe, er misfornøyd med meg selv, kroppen, utseende, ting jeg ikke får til i livet mitt. Føler mye forventinger, mer enn jeg klarer å bære. Har bare lyst å melde meg helt ut. Flytte til skogs og leve av naturen. Tror det hadde gjort meg mer lykkelig enn jeg er nå. Disse følelsene kommer og går. Jeg har lykkelige øyeblikk altså, men nå virker de veldig langt unna. Sånn, godt å få ut litt. Er jeg helt gal?

[Gjest ~♥ƒαѕн&#9]

Kanskje du bare trenger forandring da: ) jeg skjønner godt hva du mener, jeg. Hva med å reise til et eksotisk land?

Endret 10. mars 2009 av ~♥ƒαѕнισηвαвє♥~

[Gjest medsøster]

Er jeg helt gal?

Ikke engang halvveis gal, men helt normal. Jeg sliter skikkelig med negativt fokus på meg selv innimellom, særlig mtp. utseendet. Kan forestille meg at jeg er defekt og ser ut som en kvinnelig utgave av Frankenstein. Når man begynner å tenke denslags tanker har de en tendens til å komme snikende og banke på døren hver gang man er sliten og oppgitt over andre ting som kanskje ikke handler om en selv i det hele tatt. Sånn som at samboeren gjør en frustrert. Det blir en negativ spiral hvor den ene møkkatanken tar den andre, og vips så er man nummeret før deprimert og har lyst til å flytte til et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu.

Men faen heller, det er vårt liv og vi setter standarden for hvordan vi vil ha det, hvordan vi vil se ut og hva slags forventninger vi vil akseptere at dyttes på oss. Det krever mer energi å tenke positivt enn negativt, en positiv livsinnstilling er et blodslit. Så når du er sliten og merker den første møkkatanken melde seg, så gjør noe helt annet. Sett på musikk og syng. Dans. Mal et bilde. Se en film. Distraher deg selv. For meg funker det å bryte tankerekkene med en aktivitet. Det er når jeg ikke gjør noe spesielt eller konsentrerer meg om noe spesielt at møkkatankene kommer. For da får jeg jo virkelig tid til å tenke, og som den pessimisten jeg er det best at jeg tenker minst mulig

[Pialill]

hvis du føler det sånn som dette veldig ofte burde du kanskje ta deg en tur til fastlegen din, kan jo være depresjon av et slag=) er jo ikke sikkert da, men greit å få snakket litt med legen din, kanskje han kan sende deg videre til noen som kan hjelpe hvis han ikke kan selv=)

[iden]

Kan anbefale en tur til legen jeg også... Sliter selv med angst/depresjon for tiden, og har fått henvisning til psykolog... det hjelper med litt hjelp! Og selv om du ikke føler det sånn hele tiden, er det ikke noen grunn til å ikke gjøre noe med det NÅ! Bedre å ta tak i slike ting før det spiser deg totalt opp...

Ellers.. du sier det er ting du er misfornøyd med, kan du ikke ta tak i en og en ting av gangen, og faktisk gjøre noe med det?! Jeg har for eksempel akkurat fått meg en del deilige ansiktspleieprodukter, masker, rens osv, som gjør at huden ser friskere ut, også er det utrolig deilig!! Neste ting jeg skal gjøre er å begynne å ta litt sol, bli litt brunere:) Det å ta tak i slike "enkle" ting har iallefall hjulpet på min hverdag...

Mange gode tanker til deg...

[Gjest ts]

Takk skal dere ha for kloke ord, dere.