Respekt

[Gjest prikker på rullebanen]

Jeg møter ofte holdninger om at jeg burde ha respekt for religionen til den jeg snakker med.

Forstår jeg det riktig, da, om det med dette menes at jeg skal late som om denne religionen er helt fin og tipp topp, men bare ikke noe for meg av ymse grunner?

Jeg skjønner ikke helt hva folk mener når de snakker om respekt.

[Gjest Gjest]

Siden du ikke vet hva respekt er.. Så kan du jo lese dette

http://no.wikipedia.org/wiki/Respekt

[Gjest prikker på rullebanen]

Hva innebærer det å møte noen med aktelse da? Å la være å si ting som kan støte dem?

Hvis noen spør hvilken bil jeg liker best av en AudiTT og en Carrerra 911, er jeg respektløs ovenfor dama med carrera, om jeg sier jeg liker Audien bedre?

Hvis holdningen min er at Porsche lager møkkabiler, burde jeg forandre denne holdningen for å etterkome andres ønske om respekt?

Jeg mener, hva forventer religiøse mennesker, egentlig?

Jeg har aldri krevd respekt for noe som helst. Syns det virker fordringsfullt å skulle kreve respekt.

[Skvaldersjura]

Hva innebærer det å møte noen med aktelse da? Å la være å si ting som kan støte dem?

Jeg mener, hva forventer religiøse mennesker, egentlig?

Jeg har aldri krevd respekt for noe som helst. Syns det virker fordringsfullt å skulle kreve respekt.

Jeg tror det holder at du gjør mot din neste, - det du vil at din neste skal gjøre mot deg. På den måten oppfyller du alle bud og all respekt. Dessuten har du all rett til å være kritisk mot enhver religiøs person, bare du aksepterer kritikk som går mot deg også...

[Gjest Gjest]

Dessuten har du all rett til å være kritisk mot enhver religiøs person, bare du aksepterer kritikk som går mot deg også...

Personen skal man jo alltid respektere, men hva med troen?

Dersom jeg kaller noen for en idiot fordi de tilhører en religion/følger en tro, da viser jeg lite respekt og toleranse overfor vedkommende. Om jeg derimot kaller selve religionen/troen for idioti, og vedkommende tar det personlig - har jeg da handlet galt?

[Skvaldersjura]

Personen skal man jo alltid respektere, men hva med troen?

Dersom jeg kaller noen for en idiot fordi de tilhører en religion/følger en tro, da viser jeg lite respekt og toleranse overfor vedkommende. Om jeg derimot kaller selve religionen/troen for idioti, og vedkommende tar det personlig - har jeg da handlet galt?

Dette er etiske spørsmål. - Det eneste jeg kan gjøre, er å vise til hva som venter meg ved reisens slutt. "Det mål du måler med, skal du selv bli målt med."

[Gjest Gjest]

Dette er etiske spørsmål. - Det eneste jeg kan gjøre, er å vise til hva som venter meg ved reisens slutt. "Det mål du måler med, skal du selv bli målt med."

Beklager, det var ikke meningen å oppfordre deg til å reflektere og faktisk bidra med ditt eget syn i debatten.

[Gjest Gjest]

Beklager, det var ikke meningen å oppfordre deg til å reflektere og faktisk bidra med ditt eget syn i debatten.

Hva i alleste dager mener du med det? Og hvorfor?

[Gjest Papirkurven]

Jeg er personlig kristen, men respekterer at andre har andre livssyn. Hvis noen spør meg om mitt syn ut i fra troen min, svarer jeg ærlig, men jeg presser ikke min tro eller mine syn på noen. Da forventer jeg det samme tilbake.

I en diskusjon prøver jeg å være saklig, lytte til det de andre sier og forstå hva de mener. Jeg spør dem om å utdype hvis jeg synes noe er uklart. For meg er dette respekt.

[KR-øst]

Personen skal man jo alltid respektere, men hva med troen?

Dersom jeg kaller noen for en idiot fordi de tilhører en religion/følger en tro, da viser jeg lite respekt og toleranse overfor vedkommende. Om jeg derimot kaller selve religionen/troen for idioti, og vedkommende tar det personlig - har jeg da handlet galt?

Ja, selvfølgelig har du handlet galt da. Like galt som å si til en venn at han har kjøpt en idiotisk bil, bare fordi du ikke liker den, og ikke tror at den er bra.

Det er greit at du sier hva du synes om troen, men ikke hva troen er, for det har du ikke greie på. Det er det bare den troende som vet.

[Gjest passta]

Ja, selvfølgelig har du handlet galt da. Like galt som å si til en venn at han har kjøpt en idiotisk bil, bare fordi du ikke liker den, og ikke tror at den er bra.

Det er greit at du sier hva du synes om troen, men ikke hva troen er, for det har du ikke greie på. Det er det bare den troende som vet.

Kan den troende forklare meg såpass at jeg skjønner hva troen er, eller vil jeg aldri noensinne forstå det med mindre jeg blir 100% troende selv?

[Gjest ts]

Jeg tror det holder at du gjør mot din neste, - det du vil at din neste skal gjøre mot deg. På den måten oppfyller du alle bud og all respekt. Dessuten har du all rett til å være kritisk mot enhver religiøs person, bare du aksepterer kritikk som går mot deg også...

I praksis, så holder jo ikke det, da. Jeg har ingen formening av hvordan min neste skal være ovenfor meg, men jeg har noen formening om hva de ikke skal gjøre, og der er det ikke noen utsagn om min egen tro jeg ikke kan tåle.

[Skvaldersjura]

I praksis, så holder jo ikke det, da. Jeg har ingen formening av hvordan min neste skal være ovenfor meg, men jeg har noen formening om hva de ikke skal gjøre, og der er det ikke noen utsagn om min egen tro jeg ikke kan tåle.

Nå snudde du dette rundt og gjorde det til noe din neste skulle være overfor deg!?

Men dette handler om hvordan DU går frem, i møte med din neste.

I praksis vil det si at DU IKKE FÅR ANLEDNING TIL å bedømme hva din neste gjør mot deg!

KUN hva DU gjør. - - Du blir din EGEN dommer, ingen andres.

[Gjest TS]

Nå snudde du dette rundt og gjorde det til noe din neste skulle være overfor deg!?

Men dette handler om hvordan DU går frem, i møte med din neste.

I praksis vil det si at DU IKKE FÅR ANLEDNING TIL å bedømme hva din neste gjør mot deg!

KUN hva DU gjør. - - Du blir din EGEN dommer, ingen andres.

Du brukte din gyldne regel i argumentasjonen. Jeg er mer tolerant enn hva religiøse er. Jeg ville aldri kommet med forslag om å innskrenke ytringsfriheten ovenfor mine filosofiske preferanser.

Jeg sier derfor at om den gyldne regel skal være mal for respekt, så resulterer ikke dette i adferd som religiøse er fornøyd med (eller en stor del av religiøse mennesker.) Derfor spør jeg religiøse, hva er det de egentlig forventer, hva er det i praksis de mener med at andre skal vise respekt? Er det bare tomme ord på misnøye over at noen klarer å sette religionen deres i et dårlig lys?

[Tabris]

Det handler jo mye om normal folkeskikk, synes nå jeg. Jeg synes fotball er gudsjammerlig kjedelig, men hvis en ihuga fotballfan hadde spurt meg hva jeg syntes om fotball så hadde jeg svart noe sånt som "Det er ikke min interesse", ikke "Nei, hereregud, det er det kjedeligste og mest meningsløse mølet som finnes!".

Man kommer langt med normal folkeskikk.

[KR-øst]

Kan den troende forklare meg såpass at jeg skjønner hva troen er, eller vil jeg aldri noensinne forstå det med mindre jeg blir 100% troende selv?

Den troende kan forklare deg hva vedkommende legger i sin tro.

Og h*n kan fortelle deg om alle sine opplevelser med Gud og Den Hellige Ånd.

H*n kan fortelle om hvordan ens egne tanker og lyster totalt endret seg da h*n møtte Jesus. Hvordan ens dårlige selvbilde plutselig endres til å forstå at en, uansett nåværende tilstand, er verdifull for Gud, og derfor også for menneskene.

Den som virkelig tar seg tid til å lytte til en nyomvendt person, vil alltid få viktige og verdifulle ting å tenke på.

Mange familiemedlemmer er blitt kristne, fordi de plutselig ser en totalt forandring til det bedre av en kanskje håpløs og voldelig sønn.

Kanskje har dette skjedd fordi han har møtt en person som av mange blir kalt mørkemann.

Men ikke alt kan forklares, det beste kan bare oppleves.

[Gjest Gjest]

Ja, selvfølgelig har du handlet galt da. Like galt som å si til en venn at han har kjøpt en idiotisk bil, bare fordi du ikke liker den, og ikke tror at den er bra.

Det er greit at du sier hva du synes om troen, men ikke hva troen er, for det har du ikke greie på. Det er det bare den troende som vet.

Først, regner med at du egentlig ser denne, men hva jeg synes om troen, og hva troen er (etter min mening), er jo det samme.

Jeg mener man har like mye rett i å kritisere noens bilvalg som å kritisere noens valg av tro, eller valg av politisk tilhørighet for enda et eksempel. Når man diskuterer politikk, kan jo debatten fort bli opphetet, og kanskje vil man unngå emnet av den grunn, men det er jo fortsatt ikke galt av meg å kritisere det i utgangspunktet.

[Skvaldersjura]

Du brukte din gyldne regel i argumentasjonen. Jeg er mer tolerant enn hva religiøse er. Jeg ville aldri kommet med forslag om å innskrenke ytringsfriheten ovenfor mine filosofiske preferanser.

Jeg sier derfor at om den gyldne regel skal være mal for respekt, så resulterer ikke dette i adferd som religiøse er fornøyd med (eller en stor del av religiøse mennesker.) Derfor spør jeg religiøse, hva er det de egentlig forventer, hva er det i praksis de mener med at andre skal vise respekt? Er det bare tomme ord på misnøye over at noen klarer å sette religionen deres i et dårlig lys?

Det gjør ikke MEG noe, at noen klarer å sette en religion i et dårlig lys. Jeg ser desverre ikke på min tro og overbevisning som noen religion. Dyrker du avguder og driver hor og gjør allskens ugudelighet, ville jeg antagelig påtale det overfor deg, om jeg traff deg. Men jeg forventer ikke at du skal gjøre det som JEG mener er det rette, for du har din frie vilje og ingen kan stoppe deg, andre enn deg selv.

[KR-øst]

Først, regner med at du egentlig ser denne, men hva jeg synes om troen, og hva troen er (etter min mening), er jo det samme.

Jeg mener man har like mye rett i å kritisere noens bilvalg som å kritisere noens valg av tro, eller valg av politisk tilhørighet for enda et eksempel. Når man diskuterer politikk, kan jo debatten fort bli opphetet, og kanskje vil man unngå emnet av den grunn, men det er jo fortsatt ikke galt av meg å kritisere det i utgangspunktet.

Det er to ting du bør holde adskilt, nemlig hva du synes om troen, og hva troen virkelig er.

Hva troen er etter din mening, behøver ikke å ha noe med virkeligheten å gjøre.

Hvis virkeligheten alltid var slik vi til enhver oppfatter den, da kan det bli mange merkelige slutninger.

Da ville tryllekunstnere og illusjonister få en høy status her i verden.

Ang. eksemplet med bilen:

Hvordan kan du vite om en bil er god eller dårlig, bare ved å ha hørt uttalelser fra en masse mennesker som ikke kjenner bilen, fordi de aldri har prøvd den?

Er det ikke bedre å forhøre seg med eieren, som vet hva den er god for?

Du vil alltid ha din fulle rett til å kritisere, men for din egen del, vis at du har god greie på det du uttaler deg om, slik at du kan bli lyttet til.

[Gjest TS]

Er det ikke bedre å forhøre seg med eieren, som vet hva den er god for?

Nei, jeg skal kjøpe meg bil brukt snart, og da vektlegger jeg ikke positiv skryt av eieren.