Pene mennesker

[Gjest TS]

Jeg jobber sammen med en som er så kjekk at jeg får helt vondt i øynene! Jeg klarer nesten ikke å prate med han. Blir flau bare han ser på meg. Har aldri opplevd noe slikt før. Jeg er ikke forelsket eller noe. Han er bare helt usedvanlig kjekk!

Jeg tenkte en stund at han sikkert ikke visste om det. Men selvfølgelig gjør han det. Han har nok fått høre det hele livet. Han har nok opplevd masse jenter som har vært svak for han.

Tenk hva det gjør med et menneske å være så vakker. Jeg er sikker på at han kan få nesten hvem han vil. Han kunne nok nesten fått meg også, i et svakt øyeblikk, selv om jeg snart skal gifte meg. Og det skal jeg love deg han vet. Jeg ser det på han.

Jeg ville ikke vært sammen med en slik en. Han er ganske selvgod, og det er jeg sikker på at er pga utseendet. Jeg tror at han har utviklet seg til å bli en annen person enn det han ville gjort med et mer normalt utseende.

Det skulle ikke vært lov å se så perfekt ut. Det er helt sykt.

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å hele tiden få komplimanger fra andre mennesker. Det GJØR noe med deg. Man får en egen selvsikkerhet når det kommer til mennesker, men man er ofte ensom selv om det er slik. Ikke alle som tar en like seriøst og det er mye fordommer.

[Gjest Gjest]

Å skille seg ut på den måten har slett ikke bare positive sider ved seg.

Man må leve med alle fordommene, det kan generere ensomhet og usikkerhet. F.eks. tvil om andre menneskers agenda. Det kan synes at enkelte (av samme kjønn, les:kvinner) syns det er helt greit og opptre frekt og respektløst overfor en person som blir oppfattet som usedvanlig vakker. Eller motsatt, skaffer man seg en slik venninne, betyr det masse oppmerksomhet i hennes selskap.

Og det finns mange situasjoner hvor man helst ikke vil bli lagt merke til, og kan ende opp med å oppleve det som ydmykende.

En tidligere bekjent med utseende noe lignende Schenkenberg, måtte tåle fra sine kompiser at det var opplest og vedtatt at utenpå var det vakkert, men innenfor var det INGEN. Det gikk så langt at når han kom i samtaler ved kvinner (det skjedde ofte), så innledet han med å beklage at han var mindre begavet. Det var oppriktig ment fra hans side, og det ble bare fryktelig trist og høre på.

[Gjest Gjest]

Forresten en litt morsom historie fra et populært vanningshull i Bogstadveien for noen år siden. Det var 17. mai, og blandt annet jeg hadde selskap av denne vakkre Schenkenberg-kloningen.

Vi satt slik til i lokalet at den første man så ved å holde blikket høyt og rett fram, var denne oppsiktsvekkende pene mannen.

Solen skinte, og det ble tydeligvis litt for mye og takle når man måtte passe seg for et ørlite trinn innenfor døren til lokalet som var nokså mørkt.

Det ble etter hvert ganske lystig etter at et 2-siffret antall bunadskledde gjorde entrè med mageplask inn i lokalet.

Dette smurte nok egoet hans, men det kunne man unne ham. Og så var det jo underholdende for oss andre.

[Gjest Gjest]

skjønner ingenting av det du sier..mageplask..underholdende`? Kan u prøve å fortelle historien på nytt..litt mer forståelig?

[Gjest Gjest]

Det er alltid morsomt når andre detter. Og det var det som skjedde siden de var mest opptatt av å titte på åpenbaringen av en mann og dermed ikke var obs på at det var et trinn ned innenfor døren.

Så lenge det ikke skjer med oss selv, og at ingen skade oppstår, ler iallefall jeg av slike ting.

[Gjest Gjest]

takk for svar..nå r jg med

[Gjest *Ulla*]

Det er ikke lett å hele tiden få komplimanger fra andre mennesker. Det GJØR noe med deg. Man får en egen selvsikkerhet når det kommer til mennesker, men man er ofte ensom selv om det er slik. Ikke alle som tar en like seriøst og det er mye fordommer.

Godt sagt (eller skrevet heter det vel her).