Depresjon og psykolog

[mariaa]

Hei

Jeg er en jente på 20 år. Bor ca 80 mil fra mine bestevenner og familie, men trives veldig godt her jeg bor nå med samboeren min. Jeg har alltid vært stille av meg, og har vanskligheter med å åpne meg opp for andre. Har slitt med selvbildet mitt i mange år, men det siste året har det toppet seg og jeg er redd for hvordan livet mitt skal ende. I tillegg til problemer med selvbildet mitt, er det veldig mye jeg går rundt å bekymrer meg for (min autistiske søster med tanke på mobbing, er redd for å bli forlatt av samboeren min - vi har det i grunnen ganske fint, men for et år siden gikk vi gjennom en tung fase som jeg fortsatt syns er vanskelig, hadde en spontanabort for et par måneder siden jeg fortsatt klamrer meg selv for), i tilegg til et dødsfall i den nærmeste familien jeg syns har vært veldig vanskelig. Med dette dødsfallet kommer mye skyldfølelse, og jeg bekymrer meg veldig for hvordan resten av familien har det.

De siste månedene har jeg slitt mye med å sove, har lagt på meg (trøstespiser), er konstant nedfor og jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har vært med venner. Føler meg ubrukelig, har vansker med å konsentrere meg og problemer med å gi en skikkelig innsats i ting som er viktige. Dette går selvfølgelig ut over studiene mine... Når jeg ser meg selv i speilet er det sjelden jeg klarer å holde tårene igjen, og jeg er kommet til det punktet at jeg ikke orker mer. Er lei av å gå rundt å ha det slik, og selv om samboeren min er en flott støtte som er flink til å lytte, tror jeg ikke det er sunt for vårt forhold at han er den som hele tiden må ta i mot alt jeg bærer på. Men tingen er at det er bare samboeren min som vet at jeg har det vanskelig. Jeg ønsker ikke at alle skal vite om mine problemer, og er derfor flink til å dekke over de med et smil og morsomheter.

Snakk om å dumpe alt på dere :gjeiper: Er det mulig at jeg er inne i en depresjon? Føler at jeg har veldig behov for å snakke med noen som er nøytrale. Hvordan får man kontakt med en psykolog? Er student så har ikke så voldsomt mye med penger, i tillegg går jeg på en privatskole uten skolepsykolog/skoleprest.

Setter stor pris på om noen kunne gitt meg noen svar!

- Maria

[Gjest Gjest]

Det høres ikke ut som du har det så bra i hvert fall, og du kan sikkert ha godt av å snakke med noen. Det er fint at du ser dette behovet selv, og ønsker å gjøre noe med det. Du kan bestille legetime og så kan legen og du finne ut om du bør henvises videre til offentlig psykolog - men husk at terskelen for å bli henvist ofte er (for) høy, og at ventelistene kan være veldig lange om det ikke er veldig akutt eller alvorlig. Men du kan også bruke legen som samtalepartner. Eller du kan gå til privat psykolog, det koster ganske mye mer. Det finnes jo også andre typer (privatpraktiserende) terapeuter som kan være verdt å tenke på, det er ikke alltid det er "riktigst" å gå til psykolog.

I vår kommune kan man også selv kontakte psykiatrisk sykepleier - det er gratis, men det kan være nokså lang ventetid. Det finnes antagelig andre tilbud også.

Lykke til

[Gjest Gjest]

(kan legge til at det høres ut som du har kjørt deg fast i negative tankemønstre, og trenger hjelp til å komme ut av dette. Kanskje en kognitiv terapeut kan være nyttig? )

[mariaa]

Takk for svar!

Ja, jeg er jo bare 20 år og føler at livet mitt har stoppet helt opp. Kan sjekke opp mulighetene for min kommune. Eventuelt kontakte legen for å høre hva han sier.

[Gjest Gjest]

Jeg skrev dette til en annen i en annen tråd. Selv om situasjonene deres er litt forskjellige er det en del nyttige tips for deg også her

Jeg vil sterkt annbefalle berøringsterapi (du finner det hvis du googler det). Berøringsterapi øker produksjonen av stofet oxcytocin som har en sterkt helbredende og balanserende effekt på psyken og selvfølelsen.

Akkupunktur hjelper også på å balansere psyken. Det virker sterkere om du kombinerer det med akkupressur og akkupressur egenmassasje ved siden av (google).

Hvis du har råd og bor i oslo så gå og ta mavemassasje på dragonfly. Mavemassasje løser opp masse spenninger som sitter i maveområdet og det er der de viktigste psykologiske spenningene sitter. Det har en sterkt helbredende effekt på psyken, spesielt når man er langt, langt nede og har mye depressive følelser.

Begynn på yoga. Det her meget god vitenskapelig dokumentert effekt på psyken.

Når du har gjort yoga en stund og blitt litt mere stabil psykologisk annbefaller jeg at du begynner å meditere. Det har også veldokumentert og meget positiv effekt på psyken. (sjekk på nettet for dokumentasjon om du vil). Acem har bra meditasjonskurs.

Art of living har et kurs i grunnleggende yoga og pusteøvelser. Pusteøvelsen deres Sudarshan Kriya har i flere studier vist ekstremt gode resultater i forhold til tung depresjon.

All trening er bra spesielt slik som gir endorfinkick som for eksempel jogging, dans og spinning.

Sjekk om du får i deg den maten og de vitaminene du trenger, omega-3 for eksempel er meget viktig for psyken.

Ta litt solarium, det hjelper også litt på humøret spesilt om vinteren.

Lær deg gjerne øvelsene six healing sounds og inner smile (du finner dem på nettet)

Kognitiv terapi, mindfulness based kognitiv terapi og acceptance and commitment therapy har alle sammen vist meget gode resultater i vitenskapelige studier.

Et alternativ som fungerer bra for mange er hypnose.

Kanskje du også bør ta noen telefoner til hjelpelinjer når du er aller lengst nede. Det kan lette og gi støtte og være avgjørende hvis du virkelig er ute å skjøre en dag siden du kan ringe dem når som helst.

På sikt kan kroppsorientert terapi som psykomotorisk trening og rosenterapi være svært gunstig for å få ut låste følelser og traumer etc., men du må bli mere stabil før det er klokt å begynne med det.

[Gjest dineVibber]

Det viktigste er å begynne et sted. Ta tak i det. Gjør noe!

Du kan f.eks. begynne med å gå til fastlegen din og fortelle om problemet. Det er mulig legen kommer til å sette deg på lykkepiller, men jeg anbefaler å ikke bruke det. Bivirkningene er skremmende dårlige.

Spør heller om du kan få en samtale med en terapeut. Det kan være noe ventetid, men vær tålmodig.

Serotonin er et stikkord når det kommer til depresjon, humørsvingninger og dårlig selvtillit. Serotonin er en nevrotransmitter som sørger for at hjernecellene har kontakt med hverandre på den "riktige måten".

Lys er en viktig faktor for å opprettholde riktig ballanse av serotonin. Om vinteren er det derfor mange som føler at de kan bli depressive. Karbohydrater er med på å stimulere til produksjon av serotonin. Av den grunn kan trøstespising være med på å øke nivået av serotonin.

[iden]

Det er mulig legen kommer til å sette deg på lykkepiller, men jeg anbefaler å ikke bruke det. Bivirkningene er skremmende dårlige.

Det er vel å ta litt hardt i syns jeg..? Jeg har gått på antidepressiva i 4 mnd nå, og ikke hatt noen andre bivirkninger enn litt nedsatt matlyst den første uken jeg begynte på de (skulle nesten ønske det varte lenger )

Pillene har dessuten hjulpet meg til å komme litt mer ovenpå i situasjoner, noe som igjen har hjulpet på humør og følelser. Sier ikke at alt er fint igjen, men bedre, så jeg vil heller anbefale deg å snakke med legen din, og om antidepressiva er aktuelt, be om å få noen som ikke har så mange bivirkninger - det gjorde jeg.

Dessuten er depresjon veldig vanlig, de fleste får det i større eller mindre grad i løpet av livet, så ikke vær redd for at dette ikke skal ordne seg. Syns det høres ut som at du kan trenge noen å prate med over litt tid, og at tankemønstrene dine bør endres:)

Går selv til psykolog, og har i det siste hatt veldig fokus på hva det er jeg egentlig sier til meg selv... "Jeg klarer det ikke, er ikke god nok, dette er min feil, jeg orker ikke mer" osv... Blir jo en ond sirkel ut av det, og om du ser det litt utenfra - tror du virkelig på det du forteller deg selv? Og hjelper det egentlig? De fleste slike tanker er automatiske, og en legger gjerne ikke merke til at en tenker det... Prøv å finne fram til positive ting du vet om deg selv, og legg vekt på de tankene i vanskelige situasjoner... Selv sliter jeg jobbmessig, og psykologen min sier "fake it till you make it" Selv om du ikke tror på de positive tingene du sier til deg selv med en gang, fake it!!! hehe

oi, nå skrev jeg plutselig ganske mye...

Store smil til deg:)

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med bruker over meg, husk de fleste som begynner på antidepressiva(ikke kall det lykke pillen, please) har ingen eller kun MILDE, FORBIGÅENDE bivirkniniger. Selv har jeg ingen bivirkninger, ikke har jeg hatt mye heller(kun bittelitt utslett første par dagene). Jeg trodde jeg skulle bli følelsesmessig flat siden jeg har hørt mange si at dette har skjedd dem, men hos meg var det helt motsatt, ble mere i kontakt med følelsene mine. Ikke har jeg problemer med orgasme heller selv om jeg går på 20 mg cipralex

[Gjest Gjest_tussa_*]

heihei

Har det litt sånn som trådstarter her.

Jeg er fortiden sykemeldt og legen har sendt henvisning til psykolog.

Det jeg lurer på er om sannsynligheten for å bli sykemeldt fortsatt. Inntil behandling er satt i gang, dvs time hos psykolog?

Er redd for å måtte jobbe før jeg føler meg bedre.

[Gjest Gjest]

Har vært der. Var sykemeldt til jeg begynte med samtaleterapi, og fortsatte å bli sykemeldt til vi alle 3 (legen, teraputen og jeg) følte at tia var inne.

til ts- når du er hos legen, ja for der synes jeg du bør begynne, vær dønn ærlig, Ikke prøv å lat som du er bedre enn du er. Da er det lettere for legen å få den hjelpa h*n trenger til deg. Føler du at legen ikke forstår deg, så ikke gi opp.

begge:

Du er ned i en dal i livet, veien opp kan være tung, men når du kommer opp på toppen, så VET du at turen var verd det. Jeg vet du vil klare å snu dette som nå er negativt til noe positivt.

[Mermaid Blues]

En ting som kan være veldig greit for å få en konkretisering av problemet er å be fastlegen din om å få ta en MADRS-test. Den brukes til å gi et generelt bilde av hvor alvorlig depresjonen er, ut fra flere situasjoner i dagliglivet. feks forhold til mat, til andre, søvnproblemer, gråting, arbeidslyst, etc. Her er det viktig å være ærlig, ikke bagatellisere symptomene. Med en slik undersøkelse er det lettere for fastlegen å få fortgang hos psykolog, og sjansen for å få samtaleterapi kontra å bare bli satt rett på antidepressiva uten oppfølging er mye større. Ut fra det du forteller tror jeg absolutt du ville fått mye igjen for å prøve samtaleterapi (og du har krav på det), poenget er bare at du må fortelle legen det samme du skriver her og ikke prøve å pynte på det med å si at det går bra. Ventelistene er lange og fastlegene er alt for flinke til å skrive ut sykmeldinger og tabletter istedet for å henvise videre hvis de ikke ser et akutt behov for terapi.

Håper ting snart ser litt lysere ut for deg, husk at det du går gjennom ikke er noe å skamme seg over og at det er lov å be om hjelp når hverdagen er vanskelig å takle på egen hånd.

Ønsker deg alt godt

[Mermaid Blues]

Og en ting til: når det gjelder penger. En psykologtime har for tiden egenandel på 280 kroner. Husk å få deg et kvitteringskort for egenandeler når du er hos fastlegen din, her får du signatur for alle egenandeler du betaler hos lege, psykolog, medisiner på blåresept, etc. Egenandelstaket for 2009 er på 1.780,- og deretter er all behandling/medisiner gratis resten av året. Vet at det er mye penger når man er student, men det blir hvertfall ikke ubegrensede utgifter hvis du husker å bruke dette kortet

[triino]

Jeg forstår akkurat hvordan du har det, jeg har slitt med ganske masse i det siste, noe som gjør at jeg konstant går og er deprimert/lei meg og synes ikke jeg er verdt noen ting! Jeg er som deg også veldig flink til å skjule dette, og det er ikke lett å ikke ha noen å snakke med! For snart 9 mnd siden bestemte jeg meg for å oppsøke psykolog, der jeg sa at grunnen egentlig var at jeg sliter med stamming. Dette er jo sant, men det er jo masse mer jeg vil snakke om, men som jeg ikke kommer til å tørre å snakke med en fremmed person om. jeg er ikke vant til å snakke om meg selv og mine problemer, jeg føler meg bare dum, siden jeg som regel er den som HØRER på mine venners problemer osv.. Men uansett, det jeg skulle si var at jeg fikk en psykolog time for å finne ut om dette var alvorlig eller ikke (snakket bare om stammingen da), og psykologen syntes dette var veldig alvorlig (siden jeg bare går på videregående enda og har flere år skole og arbeid forran meg), derfor satte han meg opp som haste pasient, og sa at det kom ikke til å ta lang tid.. Vell, fristen min gikk ut for lenge siden, og nå fikk jeg nettopp et brev der det står at i slutten av mai skal jeg få time.. Jeg har altså ventet 9 mnd, og problemene har bare blitt mye verre.. Du må ikke bare tenke på å oppsøke psykolog, gjør det med en gang, for det kan ta tid!

Du må vite at du er ikke alene om å ha det slik du har det i alle fall!

Håper du får hjelp og at ting ser bedre ut for deg fremmover!! : )

[Gjest Gjest]

Min samboer har slitt med manisk depresjoner i mange år. Men først de to siste årene valgt å gjøre noe med det.

Han gikk til legen og fikk utskrevet noe følelsestabiliserende midler. (antideprisva/lykkepiller..de har mange navn)

Vel, de virker jo...men!!!!han eier jo ikke følelser lenger!! Ikke det at han ikke bryr seg, men følelsen har blitt borte.. Han har ikke lyst å gjøre ting (enkle ting som må gjøres på huset,dra på ting+++), og han har lagt på seg, fordi han sitter mer og spiser mer.

Han sover mye mere å, og får han ikke opp om morgenene...han sover gjerne 12 timer om han kan!

Alkohol kan ikke drikkes, da han blir kjempe dårlig dagen etter, (andre bivirkninger rundt alkohol har ikke han kjent.)

Så nå trapper han ned medisineringen for å prøve uten litt og evnt gå over til noe annet.

Uansett så burde du snakke med legen din.

Men vær ops på at disse "lykkepillene" ikke gjør deg lykkelig, bare mere stabil!