På interview

[Gjest Jente38]

Basert på dagens artikkel i Aftenposten, er det tydelig at det forekommer mange feilansettelser. Det tar jo bare en feilansettelse å rasere et godt arbeidsmiljø på en arbeidsplass.

http://www.aftenposten.no/jobb/article2962067.ece

Hva er det teiteste/tvilsomme spørsmål/artigste osv du har opplevd i en interviewsituasjon?

De fleste har opplevd å få nye kollega, der man luer i sitt stille sinn på hvordan i huleste fikk de den jobben?!!

Del gjerne dine morsomste og verste øyeblikk!

I mitt tilfelle: det verste jeg opplevde var å bli sendt til kunde-interview (takket være et inkompetent vikarbyrå) som abslolutt ikke hadde noe ledig stilling lenger. Stillingsannonsen hos vikarbyrået var kanselert, noe min saksbehandler ikke hadde sjekket. Gjett om det var en ydmykende opplevelse.

Eller bli kalt ved helt feil navn flere ganger under et interview...

[Gjest Gjest]

På et intervju spurte sjefen for den lille bedriften (som bedrev markedsundersøkelser) om jeg var kristen. Ikke spesielt, sa jeg, som sant er. "Men du ser så kristen ut!" Jeg ble satt ut, skjønte ikke helt hva han mente, og han fortsatte: Jo, jeg ser det nok. Og maste for å få meg til å "tilstå". Det var et grusomt intervju, hos en liten bedrift med en ung og selvsikker sjef. Ugh.

Jeg har grublet på hva han kan ha ment, men jeg tror kanskje det var en genser som jeg kjøpte til intervjuet, grønn strikkegenser, kanskje det så veldig "menighetsarbeider-aktig" ut?

[Gjest ts]

På et intervju spurte sjefen for den lille bedriften (som bedrev markedsundersøkelser) om jeg var kristen. Ikke spesielt, sa jeg, som sant er. "Men du ser så kristen ut!" Jeg ble satt ut, skjønte ikke helt hva han mente, og han fortsatte: Jo, jeg ser det nok. Og maste for å få meg til å "tilstå". Det var et grusomt intervju, hos en liten bedrift med en ung og selvsikker sjef. Ugh.

Jeg har grublet på hva han kan ha ment, men jeg tror kanskje det var en genser som jeg kjøpte til intervjuet, grønn strikkegenser, kanskje det så veldig "menighetsarbeider-aktig" ut?

Er det mulig?? Fy flate, det er noe av det verste jeg har hørt. Fyren må jo ha vært helt på bærtur.

[Gjest Gjest_Stine_*]

Mitt verste øyeblikk var da jeg skulle tvinge meg selv til å le "hjertelig" av noe intervjueren sa. Tenkte jeg skulle løse opp stemningen ved å le, men det som kom ut var ikke latter men snørr....

Holdt på å dø på meg da jeg oppdaget det(gikk noen minutter), men da skvatt jeg sånn at jeg hoppa opp av stolen og velta vannglasset mitt rett i fanget på sjefen som også var tilstede...

Så mens jeg prøvde å tørke snørret med håndbaken (hadde ikke lommetørkle) måtte sjefen tørke seg i skrittet. Intervjueren, som hadde tydelig stoor respekt for sjefen, satt med åpen munn uten å si noe.

Det var pinlig stilllhet i hele rommet før han klarte å ga videre med spørsmålene. Resten av intervjuet husker jeg ikke noe av. Det neste so står spikret i hukommelsen er at jeg går på do når jeg kommer hjem. Og hva får jeg se. Jo, en tørka GRØN snørrklyse på kinnet...

Gjett om jeg fikk jobben... Svaret er jA! Ikke pokker om jeg hadde ansatt meg selv etter den episode!

[Gjest gjeste]

Mitt verste øyeblikk var da jeg skulle tvinge meg selv til å le "hjertelig" av noe intervjueren sa. Tenkte jeg skulle løse opp stemningen ved å le, men det som kom ut var ikke latter men snørr....

Holdt på å dø på meg da jeg oppdaget det(gikk noen minutter), men da skvatt jeg sånn at jeg hoppa opp av stolen og velta vannglasset mitt rett i fanget på sjefen som også var tilstede...

Så mens jeg prøvde å tørke snørret med håndbaken (hadde ikke lommetørkle) måtte sjefen tørke seg i skrittet. Intervjueren, som hadde tydelig stoor respekt for sjefen, satt med åpen munn uten å si noe.

Det var pinlig stilllhet i hele rommet før han klarte å ga videre med spørsmålene. Resten av intervjuet husker jeg ikke noe av. Det neste so står spikret i hukommelsen er at jeg går på do når jeg kommer hjem. Og hva får jeg se. Jo, en tørka GRØN snørrklyse på kinnet...

Gjett om jeg fikk jobben... Svaret er jA! Ikke pokker om jeg hadde ansatt meg selv etter den episode!

Hæ, fikk du jobben??

[Gjest ts]

Gjett om jeg fikk jobben... Svaret er jA! Ikke pokker om jeg hadde ansatt meg selv etter den episode!

Så bra Stine! Du har humoren og selvinronien i behold! Jeg gapskrattet av innlegget ditt

[Gjest gjest|]

[Gjest Gjest]

De fleste har opplevd å få nye kollega, der man luer i sitt stille sinn på hvordan i huleste fikk de den jobben?!!

Jepp, det har jeg opplevd mange ganger. Og som regel til sjefsstillinger!

[Gjest Gjest]

Jepp, det har jeg opplevd mange ganger. Og som regel til sjefsstillinger!

[Gjest Gjest]

Mitt verste øyeblikk var da jeg skulle tvinge meg selv til å le "hjertelig" av noe intervjueren sa. Tenkte jeg skulle løse opp stemningen ved å le, men det som kom ut var ikke latter men snørr....

Holdt på å dø på meg da jeg oppdaget det(gikk noen minutter), men da skvatt jeg sånn at jeg hoppa opp av stolen og velta vannglasset mitt rett i fanget på sjefen som også var tilstede...

Så mens jeg prøvde å tørke snørret med håndbaken (hadde ikke lommetørkle) måtte sjefen tørke seg i skrittet. Intervjueren, som hadde tydelig stoor respekt for sjefen, satt med åpen munn uten å si noe.

Det var pinlig stilllhet i hele rommet før han klarte å ga videre med spørsmålene. Resten av intervjuet husker jeg ikke noe av. Det neste so står spikret i hukommelsen er at jeg går på do når jeg kommer hjem. Og hva får jeg se. Jo, en tørka GRØN snørrklyse på kinnet...

Gjett om jeg fikk jobben... Svaret er jA! Ikke pokker om jeg hadde ansatt meg selv etter den episode!

Dette innlegget har gjort dagen min mye bedre! :-) Jeg hadde vondt i magen av å flire...

[Gjest :D]

Tårene spruter!

[Gjest Christabelle]

Jeg skulle på intervju hos en bedrift som holdt til i et stort bygg. Jeg kom fram, og spurte i resepsjonen hvor jeg skulle gå hen. Jeg forklarte at jeg skulle på intervju, men hun kunne ikke skjønne det, da de akkurat hadde ansatt en ny. Hun spurte litt forsiktig om jeg kanskje skulle på intervju hos noen andre i bygget?

Jeg ble helt satt ut, for jeg husket jo ikke hva bedriften het! Herreguud, hun måtte jo ha trodd litt av hvert om meg. Jeg bare dro hjem etter den episoden, jeg

[Gjest Gjest]

Det verste var den aller første gangen jeg skulle på et ordentlig intervju. Jeg var ute i god tid, og trodde jeg visste hvor det lå... Men nei. De jeg spurte pekte i forskjellige retninger, så da jeg til slutt fant det var jeg stressa og svett og ti minutter for sent ute. Etter det har jeg passet på å vite hvor jeg skal, ha med kart og telefonnummeret til firmaet i tilfelle jeg roter meg bort.

Forøvrig er jeg enig i at kandidater bør testes - men ikke på personlighetsplan, heller på kvalifikasjoner. For å finne ut om hvordan personen fungerer på jobb er det bedre å ringe referansene...