Dere som har blitt frisk

[Gjest lei jente]

Jeg er ei jente i 20-årene som har slitt med spiseforstyrrelser i 12 år. Det har variert mellom alle ytterkantene, fra sulting til oppkast til tvangsspising. Tilbake og om hverandre. Jeg har en diagnose på bulimi, da dette er mitt hovedproblem. Jeg har gått i behandling i snart 9 år og fått mye godt ut av det, men for å bli frisk er det også viktig å spise riktig. Dette sliter jeg enormt med.

Har vel aldri egentlig hatt et ordentlig opplegg før nå. Jeg går hos psykolog, ernæringsfysiolog og psykomotorisk fysioterapi. Dette dekker da alle områder - følelser/tanker, ernæring og forholdet mellom kropp og sinn. Problemet er altså selve spisingen. Jeg har nå etter laaaang tid endelig klart å få til regelmessige måltider gjennom hele dagen. Problemet er at jeg har funnet min "trygghetssone" hva kalorier gjelder og har totalt noia for å gå over den. I tillegg er jeg mye i aktivitet (raske gåturer og sykling på ergometersykkel) slik at den mengden jeg spiser blir forbrent bort og vel så det. Ernæringsfysiologen min maser sånn på meg angående basalforbrenningen min, at den for det første er høyere enn hva jeg faktisk spiser, og for det andre at jeg går langt under minus pga treningen.

Grunnen til at jeg skriver her er at jeg blir så fortvilet og deprimert av dette. Jeg føler meg som to personer som til alle døgnets tider krangler og diskuterer og drar i hver sin retning. Hvordan skal jeg klare å styrke MEG, den jenta som vil bli frisk og være fornøyd med seg selv? Hvordan overhøre og drukne spiseforstyrrelsen som jo er en så enorm stor kraft i meg? Hvordan skal jeg tørre å øke kalorinivået? Jeg tror spiseforstyrrelsen forbanner "normalt". Den vil for alt i verden ikke være normal, hverken når det kommer til matmengde eller kroppsstørrelse. Det skal dog nevnes at jeg aldri har vært så tynn som denne hersens spiseforstyrrelsen ønsker at jeg skal være. Den vil liksom ikke slippe taket før jeg har blitt tynn nok. Det er vel ganske vanlig å høre blant spiseforstyrrede mennesker kanskje. Hvordan bli kvitt den besettelsen på å gå ned i vekt og bli tynn? Hvordan klare å akseptere at man skal ha en kropp?

Jeg hadde satt utrolig stor pris på om noen ville delt egne erfaringer på området. Hvordan klarte du deg gjennom de ulike fasene på veien til å bli frisk? Ble du noen gang kvitt de spiseforstyrrede tankene?

På forhånd takk for svar

[Gjest vimsa_gjest]

hei!

jeg er ikke frisk, men jeg kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen din. har vært syk i 9 år, har bulimi som diagnose men vært innom anoreksi og overspising også. går til psyk, ernæringsfysiolog og gruppe. vurderer å melde meg inn i IKS. er du medlem der? jeg tror kanskje det kan være en god støtte!

det er skremmendes hvor godt SF sitter i kroppen, jeg har "prøvd" å ville bli frisk, men så er det den tanken at jeg må jo få til å bli tynn, ordentlig tynn først.

jeg spiser, spiser ikke, kaster opp når muligheten byr seg, men er aldri alene, noe som kanskje er greit! trener mye og lite, alt blir bare rot og aldri rikig.

jeg håper man klarer å bli frisk fra dette!

håper du klarer å bli frisk!!

gode tanker til deg!

[Gjest Gjest]

hei!

jeg er ikke frisk, men jeg kjenner meg veldig godt igjen i situasjonen din. har vært syk i 9 år, har bulimi som diagnose men vært innom anoreksi og overspising også. går til psyk, ernæringsfysiolog og gruppe. vurderer å melde meg inn i IKS. er du medlem der? jeg tror kanskje det kan være en god støtte!

det er skremmendes hvor godt SF sitter i kroppen, jeg har "prøvd" å ville bli frisk, men så er det den tanken at jeg må jo få til å bli tynn, ordentlig tynn først.

jeg spiser, spiser ikke, kaster opp når muligheten byr seg, men er aldri alene, noe som kanskje er greit! trener mye og lite, alt blir bare rot og aldri rikig.

jeg håper man klarer å bli frisk fra dette!

håper du klarer å bli frisk!!

gode tanker til deg!

Det er så synd at dette skal være en så vanskelig sykdom å bli frisk fra. Men det ER jo mulig, det finnes jo mange levende bevis på det. Har tidligere vært medlem i IKS, men har ikke råd lenger rett og slett. Dessuten brukte jeg det vel ikke noe særlig anet enn å lese medlemsbladet. Hvordan synes du det er å gå i gruppe, får du noe ut av det?

Jeg kjenner mye på det at jeg er så lei av å snakke, jeg føler meg på mange måter snakket ferdig. Likevel har det ikke gjort meg i stand til å ha et normalt kosthold og sunne tanker. Det gjør meg rimelig oppgitt.

Du skriver at du har "prøvd" å ville bli frisk - betyr det at du ikke er motivert for å komme deg ut av det eller varierer det? Hva sier dine behandlere?

Nei, det er ikke enkelt å være menneske, det er sikkert og visst.

[Gjest Gjest_vimsa_*]

hei!

jeg vil vel bli frisk, men jeg vil være syk og. har vært syk siden jeg var 14-15 med spiseforstyrrelser og schizofreni.

så jeg husker ikke meg selv før jeg ble syk og identiteten min ha blitt at jeg er "den syke". jeg vil ut av det, for det er jo et evig mas,men jeg har aldri nådd den vekten jeg ønsker. har et SYKT ønske om å nå 13 i BMI for da kan bli tvangsinnlagt og få omsorg, bli sett for den jeg er - den syke!

men dette er jo ikke friskt. til og med jeg ser det, men jeg skjønner det ikke. SF'en bestemmer det.

går i kunst og uttryksterapi gruppe, det er ikke bare om SF der, men om alt man sliter med. jeg har vært i mye terapi oppigjennom årene... men denne gruppa er faktisk det beste jeg har prøvd. de er derfor jeg kunne tenke meg å melde meg inn i IKS, ser de har slike selvhjelpsgrupper, men samtidig vil jeg ikke for det kan jo bety at jeg blir frisk.

nei det skal ikke være lett. men det er godt å vite at man ikke er alene om det!

[Gjest vimsa_gjest]

fortsettelse fra forrige svar.

du spurte hva behandlere sier... det er ernæringsfysiologen min som "behandler" SF'en min mest og hun har sagt til meg at det vil nok ta flere år før jeg kommer meg helt ut av det. man må få med seg hele seg, ikke bare deler, da kjører SF'stemmen over en.