blir dere påvirket?

[Gjest vimsa_gjest*]

jeg har tilbringet to år av livet mitt på psykehus, nå er det 2 år siden forrige innlegese.

men jeg har to venninder som er litt ut og inn. jeg blir veldig påvirket og "misunnelig". skulle ønske det var meg som fikk "opmerksomheten".

jeg sliter selv, men føler meg for frisk i forhold til at jeg er psyk. (schizofren og spiseforstyrrelser)

er det bare meg eller er det normalt å føle det slik når dere selv sliter?

[Gjest Gjest]

jeg har tilbringet to år av livet mitt på psykehus, nå er det 2 år siden forrige innlegese.

men jeg har to venninder som er litt ut og inn. jeg blir veldig påvirket og "misunnelig". skulle ønske det var meg som fikk "opmerksomheten".

jeg sliter selv, men føler meg for frisk i forhold til at jeg er psyk. (schizofren og spiseforstyrrelser)

er det bare meg eller er det normalt å føle det slik når dere selv sliter?

Ikke normalt for friske folk, men muligens for syke. Ser du har venner om er ut og inn. Et godt råd: skaff deg friske venner også, ikke bare bra å ha venner fra psyk. Min erfaring er at det blir ensporet, og du blir ikke bedre av det

[Gjest Gjest]

jeg har tilbringet to år av livet mitt på psykehus, nå er det 2 år siden forrige innlegese.

men jeg har to venninder som er litt ut og inn. jeg blir veldig påvirket og "misunnelig". skulle ønske det var meg som fikk "opmerksomheten".

jeg sliter selv, men føler meg for frisk i forhold til at jeg er psyk. (schizofren og spiseforstyrrelser)

er det bare meg eller er det normalt å føle det slik når dere selv sliter?

Vil tro at det er normalt. Spesielt dersom du ikke føler at du får oppmerksomhet ellers. De fleste av oss har nok kjent på en misunnelse når andre får mer oppmerksomhet enn det en selv får.

Regner med at du får noe hjelp med dine plager, selv om du ikke er innlagt?

[Gjest Gjest_vimsa_*]

takk for svar!!

jeg har friske venner og, hadde ikke klart meg uten!

jeg går til gjevnlig behandling hos psykolog, har en psykiatrisk sykepleier jeg går tur med og er med i en terapigruppe.

så jeg har mye terapi. og jeg får bedre hjelp ute i det fri enn innlagt på psykehus, og når jeg har vært innlagt har jeg fått lite opmerksomhet av venner og familie fordi de blir litt redde tror jeg. så det er jo ikke noe positivt for meg å være innlagt, enda så dras jeg så innmari mot det når jeg ser andre blir innlagt.