spiseforstyrrelser

[Gjest vimsa_gjest]

hei!

jeg har slitt med spiseforstyrrelser i større eller mindre grad i 9 år. jeg ble veldig tynn, så har jeg lagt på meg mye og gått ned igjen litt.

jeg tenker på kcal hver dag, ligger på alt fra 800 - 1600. noen ganger kicker jeg og spiser opp i mot 2500. jeg eier ikke forbrening pga dette. og fordi jeg går på en del medisiner for andre ting har jeg ikke sult/metthetsfølelse.

i det siste er målet mitt bare å spise lite. noen dager spiser jeg et par knekkebrød, salat og frukt.

når jeg ser på mengden har jeg et delt syn, for andre er det lite for meg er det alt for masse. og jeg skammer meg.

jeg skal inn i brudekjole til våren og dette stresser meg litt.

jeg vil bare bli tynn igjen, da blir jeg sett også, nå er det ingen som skjønner jeg har et problem med maten for jeg er jo feit.

jeg liker følelsen avå være svimmel og kald pga for lite kcal intak. men jeg er redd jeg bare faller utenfor igjen.

jeg går gjevnlig til behandling på DPS og til erneringsfysiolog. har også en psyk sykepleier jeg går tur med. men klarer ikke å dele problemet mitt.

jeg vil jo bli tynn, jeg er psyk og jeg vil at det kal synes, er sliten av å være så "frisk". skulle ønske de bare kunne se meg slik jeg har det.

vet ikke hva jeg forventer av svar, måtte bare dele tankene mine

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt det like ille som deg, så har ikke så mange råd å gi. Men jeg håper du har mennesker rundt deg som hjelper deg og at du klarer å bli bedre

[Gjest amu]

Så trist.

Vil si at det er flere måter å bli sett på. Det er mange som er syke eller har problemer med mat uten at det synes på dem. Finner du noe annet å identifisere deg med enn sykdommen, kan du bli sett da og. Av og til må man ta livet av sin beste venn, for selv å overleve. Vil du stråle i glansen av vennen din, eller være dronningen i ditt eget liv? Styrken ved å "omvende" seg selv gir et kick den og, du er sjefen over din egen hjerne. Andre ser muligens svakhet i det som er din styrke. Men til gjengjeld ser de styrke i det du tror er din svakhet. Hvis du skjønner?

[Gjest Gjest_Mokki_*]

Jeg har selv hatt spiseforstyrrelser og kjenner meg litt igjen selv om det var bulimi jeg hadde i over 20 år. Det kan føles veldig skummelt når man er på bedringens vei. Man er vant til og være syk og alt skal omstilles. Nå er det ca 8 år siden jeg ble "friskmeldt" men savner fremdeles av og til den tiden jeg var syk og elendig, merkelig nok. Har du tatt kontakt med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Der har de veldig god kompetanse så jeg vil anbefale en telefon dit. Når man har vært veldig syk så lenge så tar det tid og bli frisk og man kan føle seg veldig frustrert. Håper det vil gå bra med deg