Gjest Mique Skrevet 10. mars 2009 #21 Skrevet 10. mars 2009 Morsomt å se at denne tråden engasjerer:) Barnet til min kusine, er 3år og sutrer for alt. Sutring når man er fortvilet, lei seg osv (med grunn) er selvfølgelig noe annet, men denne jenta griner å sutrer for absolutt alt. Hvis hun må spise middag før hun får dessert sutrer hun, hvis noen sier til henne at hun ikke må gjøre det og det sutrer hun, hvis hun ikke får vaniljesaus på poteten sutrer hun, hvis hun ikke får brus sutrer hun, hvis hun ikke får gå ut sutrer hun osv osv osv. Jeg er veldig glad i min kusine og har alltid vært glad i å være sammen med henne, og gledet meg til å se henne. Etter at hun fikk barn, gruer jeg meg til å dra i bursdag osv fordi det er sutring, grining, sutring, grining heele tiden. Faren sier bare "dakar jenta" "Kom å sitt på fanget mitt å spis middag" osv. Jeg er generellt veldig glad i unger og kjenner mange andre som også til tider kan være sutrete, noen mer en vanlig, men denne jenta går meg rett og slett på nervene. I grunnen veldig trist..
la Flaca Skrevet 10. mars 2009 #22 Skrevet 10. mars 2009 Hei! Hvordan forebygger man å få sutrete unger som griner for alt? Huff, det er det verste jeg vet Nok søvn og sunn mat med lite sukker.(yoghurt, saft etc) Det kommer du langt med. I tillegg er det viktig å ta seg tid til barna så de ikke legger seg til den vanen at de sutrer for å få oppmerksomhet. Hjemme hos oss er det heller ikke lov til å sutre sånn at andre blir plaget med det. Men på rommet sitt kan de være så sure de bare vil. Må vær lov å være grinete syns jeg, men ikke la det gå ut over andre. De får også beskjed om å snakke orntlig hvis det er noe de vil, ikke sutrestemme.
Caramba Skrevet 11. mars 2009 #23 Skrevet 11. mars 2009 Enig med La Flaca over her. Nok søvn, mye ute i frisk luft, ikke for mye TV (tror unger blir litt kokt i hodet av det) og ellers sunt kosthold holder unger i godt humør.
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2009 #24 Skrevet 11. mars 2009 Noen barn begynner å sutre fordi de er på et stadium hvor de ikke klarer å kommunisere klart nok via ord, eller kanskje fordi de andre signalene de har prøvd (kroppsspåk og sånt) ikke blir raskt nok lagt merke til av voksne. Noen sutrer fordi de er frustrerte pga tingene over, eller fordi de er urolige og utålmodige av forskjellige årsaker som man kan resonnere seg fram til om man studerer ungen og situasjonen. Det jeg tror er viktigst er å ikke gi respons på sutringa uten å tenke seg om, men heller prøve å gi barnet beskjed om å forklare hva det ønsker på en annen måte. Jeg tror ogfte sutringa først oppstår når barnet er utålmodig og kanskje stressa - hvis den voksne klarer å roe ned situasjonen - bare det at ting ikke må skje med én gang, man har tid til å vente på en mer forståelig og hyggelig forklaring fra barnet, og det er kanskje bra for ungen også at man viser at man har tid til dette... Det er klart at et barn som alltid får det som det vil om det syter og er uhøflig, ikke vil se behovet for å være annerledes. De voksne bør tenke over hvorfor det blir slik, for det er jo oftest vår feil når dette utvikler seg til å bli et stort problem.
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2009 #25 Skrevet 11. mars 2009 Hei! Hvordan forebygger man å få sutrete unger som griner for alt? Huff, det er det verste jeg vet Ikke gi etter for sutring. Snakk klart til de, og ikke med dikke,dikke. Trøster du ved sutringer, så har du overført makten til ungen, og ungen fortsetter og sutre.
Gjest Gjest Skrevet 11. mars 2009 #26 Skrevet 11. mars 2009 Er vel bare å overse og ikke la dem få viljen sin når de sutrer. Venninna mi har en skikkelig sutreunge og jeg kjenner jeg får litt fnatt når ungen sutrer og griner og de jatter med og snakker til henne med snillestemmen, sånn for eksempel: "vil du ha drikke du da? Ja kom da, så skal vi lage drikke til deg". Jeg pleier å passe denne jenta av og til, og siden jeg ikke takler den sutrete og grinete måten hun er på, har jeg vist henne at skal hun ha noe av meg er det bare å oppføre seg skikkelig, dvs ikke være grinete uten grunn. Hun kan faktisk finne på å sitte på do og begynne å grine når hun er ferdig, i stedet for å si fra! Det er rett og slett en uvane hun har lagt til seg, virker det som, som foreldrene har gjort en dårlig jobb med å plukke av henne. Så jeg tror rett og slett det i mange tilfeller er så enkelt som å bare overse sutring, så finner ungen fort ut at det ikke lønner seg. Da har det gått for langt. disse ungene er helt uspiselig, og et mareritt å ha på besøk eller passe. Mulig foreldre er så vant til det at de ikke hører. vet om unger som sutrer seg til alt opp til skolealder
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå