Hvilke mennesker er mest likt av andre ?

[Gjest Gjest]

Begynte å tenke litt på det...

Er det mennesker med masse personlighet som er best likt av andre mennesker mon tro ?

Jeg lurer litt fordi jeg ganske lett blir mislikt av andre mennesker, uten at jeg gjør, sier eller oppfører meg "galt" eller negativt på noen måte, men jeg har ikke mye personlighet.

Jeg har ingen interesser og er en veldig stille og innadvent person.

Jeg vil prøve å ta opp noen interesser, få venner og søke på folkehøgskole, men jeg klarer ikke det hvis medelevene mine skal mislike meg uten grunn som mange andre.

Blir litt vanskelig å bare unngå de da på en måte.

Er det nettopp det at jeg ikke "er noen" som gjør at mennesker ikke liker meg ?

Noen tanker ?

[Tonje Marie]

Tror kanskje du bare har møtt feil personer, men om noen prøver å snakke med deg må du jo svare dem selvsagt. For hvis noen bare sitter der og ikke sier noe så vil ikke folk gidde å prøve etter en stund. Det blir som å snakke til en vegg. Nå vet ikke jeg hvor stille du er.

Jeg tror nok ikke folk med for mye personlighet blir så altfor godt likt heller. Selv er jeg en person som er sjenert for nye mennesker innimellom så sant ikke jeg blir "tvunget" til å få nye venner fordi det er en ny skole eller noe. Men det som er mitt problem er at når jeg har blitt varm i trøya kan jeg begynne å skravle litt mye innimellom. Kommer litt ann på. Var verre før, så har blitt bedre. Men det kan nok hende at noen ser på meg som en person som kan ta litt plass innimellom.

Så på en måte kan man si at folk flest liker personer som er litt tilbakeholden, men som alikevel kan føre en samtale med et annet menneske

Håper du kanskje var litt enig med meg i det. Men ingen er perfekte, det har jeg hvertfall skjønt

[Vera Vinge]

Hva gjør at du tror andre ikke liker deg? Jeg tror at noen som er usikre på seg selv, kan føle at de ikke har noen interessant personlighet. Og at de dermed kan trekke seg tilbake i frykt for å bli avvist. På den måten får man jo egentlig ikke vist seg fram, og andre får kanskje verken muligheten til å like eller mislike en.

Jeg tror de fleste er ganske åpen innstilt til andre mennesker, og at man ikke blir mislikt av mange andre med mindre man er gjennomgående egoistisk. Og så fins det noen mennesker som liker å behandle andre mennesker dårlig, men at det da ikke nødvendigvis handler om at man selv har gjort så mye galt (noen som kanskje har behov for hevde seg selv, kan jo finne mye feil hos andre, og gjerne like å fortelle dem det).

Og så er det jo det at man må finne noen man får kjemien med. Det er kanskje ikke noen vits i å forsøke å bli bestevenn med noen man ikke har noen felles interesser med, eller personlighetsmessig er veldig ulik. Jeg tror det fins venner for alle, men at det bare gjelder å finne dem.

[Tonje Marie]

Og så er det jo det at man må finne noen man får kjemien med. Det er kanskje ikke noen vits i å forsøke å bli bestevenn med noen man ikke har noen felles interesser med, eller personlighetsmessig er veldig ulik. Jeg tror det fins venner for alle, men at det bare gjelder å finne dem.

[Gjest Gjest]

Det er flere familie medlemmer + andre jeg kan møte som bare misliker meg.

Ikke noe jeg bare tror heller, stemoren min f.eks har sagt det rett ut at "noen mennesker bare liker hun ikke" Jeg har ikke gjort henne noe som helst.

På ungdomsskolen ble jeg mobbet.

De som mobbet meg hater meg idag, gir meg stygge blikk når de ser meg som om jeg skulle ha gjort noe helt forferdelig.

Det er forsåvidt bare jenter som misliker meg på denne måten.

Ikke alle, men de fleste.

Jeg prøver virkelig å være hyggelig og prate ogsånn, men det funker dårlig.

Det virker bare som om alle andre enn meg har så lett for å bli likt og lett for å omgås andre.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det fins venner for alle, men at det bare gjelder å finne dem.

Håper det... =)

[Gjest Gjest]

stemoren min f.eks har sagt det rett ut at "noen mennesker bare liker hun ikke"

^^ Med det mente jeg at hun har sagt dette til sin egen datter, min stesøster da hun spurte hvorfor hun ikke likte meg.

[Gjest strykebrett]

Kan hende du gir litt lite respons siden du sier at du er litt stille av deg?

Jeg vet i ale fall at jeg kan syns det er litt slitsomt å være sammen med folk som ikke "tar opp tråden" i en samtale om du skjønner hva jeg mener. Når jeg hele tiden må finne på noe å snakke om og personen bare svarer minimalt. Er ikke det at jeg direkte misliker personen nødvendigvis, men det blir litt slitsomt..

Kanskje det går bedre hvis du slipper deg litt løs, finner på samtaletema selv og tør å snakke litt mer?

Syns det var en kjempefin ide å starte på folkehøgskole eller å ta opp noen interesser jeg, håper ikke frykten din for å bli mislikt stopper deg fra å prøve

[Tonje Marie]

stemoren min f.eks har sagt det rett ut at "noen mennesker bare liker hun ikke"

^^ Med det mente jeg at hun har sagt dette til sin egen datter, min stesøster da hun spurte hvorfor hun ikke likte meg.

Sorry meg nå, men da er det bare tett av stemoren din! Da tror jeg at jeg bare hadde tatt meg sammen og sagt rett ut til henne: "Hva har jeg gjort for at du ikke liker meg?" og hadde sagt at hun har et problem hvis hun går rundt med den holdningen sin "Noen mennesker bare liker jeg ikke"..!

[Gjest Gjest]

Kan hende du gir litt lite respons siden du sier at du er litt stille av deg?

Kan kanskje være noe i det... Men man skal da ikke bli mislikt da, heller bli oversett ?

Jeg skal prøve folkehøgskole uansett, håper bare det sosiale skal gå ok.

Ellers kan det jo bli fint selv om jeg kanskje må være alene, gjør det for erfaringens skyld. =)

[Gjest *smak*]

Begynte å tenke litt på det...

Er det mennesker med masse personlighet som er best likt av andre mennesker mon tro ?

Jeg lurer litt fordi jeg ganske lett blir mislikt av andre mennesker, uten at jeg gjør, sier eller oppfører meg "galt" eller negativt på noen måte, men jeg har ikke mye personlighet.

Jeg har ingen interesser og er en veldig stille og innadvent person.

Jeg vil prøve å ta opp noen interesser, få venner og søke på folkehøgskole, men jeg klarer ikke det hvis medelevene mine skal mislike meg uten grunn som mange andre.

Blir litt vanskelig å bare unngå de da på en måte.

Er det nettopp det at jeg ikke "er noen" som gjør at mennesker ikke liker meg ?

Noen tanker ?

Jeg sliter litt med det samme. Er usikker blandt andre mennesker dermed er jeg kanskje ikke så interessant å snakke med? Jeg trenger masse bekreftelse og støtte før jeg kan slippe meg løs. De må godta hver side av meg om de ønsker å bli mine venner. Samboeren og jeg har sånn forhold hvor vi kan snakke om alt, rape ol uten at noen av oss føler seg brydd. Sammen med samboeren er jeg meg selv og der viser jeg personligheten min. Han synes jeg er et spennende menneske å leve med, sier han. Kunne jeg bare kunnet klare å slippe meg så løs som jeg gjør sammen med samboeren, da hadde jeg sikkert hatt mange venner..

[Gjest Gjest]

Sorry meg nå, men da er det bare tett av stemoren din! Da tror jeg at jeg bare hadde tatt meg sammen og sagt rett ut til henne: "Hva har jeg gjort for at du ikke liker meg?" og hadde sagt at hun har et problem hvis hun går rundt med den holdningen sin "Noen mennesker bare liker jeg ikke"..!

Hehe, joda.. Det bare er sånn, jeg gidder ikke prate med/til henne om det.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter litt med det samme. Er usikker blandt andre mennesker dermed er jeg kanskje ikke så interessant å snakke med? Jeg trenger masse bekreftelse og støtte før jeg kan slippe meg løs. De må godta hver side av meg om de ønsker å bli mine venner. Samboeren og jeg har sånn forhold hvor vi kan snakke om alt, rape ol uten at noen av oss føler seg brydd. Sammen med samboeren er jeg meg selv og der viser jeg personligheten min. Han synes jeg er et spennende menneske å leve med, sier han. Kunne jeg bare kunnet klare å slippe meg så løs som jeg gjør sammen med samboeren, da hadde jeg sikkert hatt mange venner..

Bra du har en som han da. =)

Selv klarer jeg å være mer meg selv med alkohol, men det er jo ikke noe man bør få i seg hver dag da.