Gifte seg alene i utlandet

[Gjest TS]

Helt ærlig, syntes dere det er rart/patetisk/merkelig/snålt å gifte seg alene i utlandet når man er 25 år gamle og barnløse?

Vi skal det. Og jeg syntes vi får endel reaksjoner på det. Alle forventer at vi skal ha med familie, eller i det minste forlovere.

Vi vil ha det slik. Reise bort alene. Ha en fantastisk uke i en storby, og en uke med strand og sol. Bruke pengene våre på det. Ikke på en fest.

Jeg liker ikke at folk syntes vi er rare Men endrer ikke valget vårt av den grunn.

[mamma^3]

Helt ærlig, syntes dere det er rart/patetisk/merkelig/snålt å gifte seg alene i utlandet når man er 25 år gamle og barnløse?

Vi skal det. Og jeg syntes vi får endel reaksjoner på det. Alle forventer at vi skal ha med familie, eller i det minste forlovere.

Vi vil ha det slik. Reise bort alene. Ha en fantastisk uke i en storby, og en uke med strand og sol. Bruke pengene våre på det. Ikke på en fest.

Jeg liker ikke at folk syntes vi er rare Men endrer ikke valget vårt av den grunn.

Familie og nære venner kan bli fornærmet over det at dere ikke ber dem, men tross alt. Så lenge dere ikke forventer presenter, skal ikke de forvente fest å gå på heller.

Det er deres valg og deres dag og det må dere få gjøre som dere selv vil.

Bare tenk nøye gjennom det først, for det er ikke verdt å angre i etterkant. Det blir både dyrt og pinlig.

Men husk at det må være minst to vitner tilstede som skriver under på papirene deres, så forlovere hadde ikke vært så dumt.

Dere kan jo dele ut dato og sted til familie og venner og se hvem som gidder bryet det er å dukke opp i seremonien. Så kan dere farte rundt etter det uavhengig av hvem som kom. Dere skal ikke dekke familie og venners behov for å se dere bli spleisa!

[Amadea]

Nei, jeg synes ikke det er rart / papetisk / snålt osv. Men hvis du hadde vært min søster f.eks skal jeg innrømme at jeg ville blitt litt skuffet. (Men selvsagt kjempeglad på hennes vegne). Det er fordi særlig nær familie gjerne vil være med på en slik stor dag. (Ikke pga festen men pga det store som faktisk skjer!)Så jeg tror reaksjonene dere får helst grunner ut i fra skuffelse. Men dere må ikke la det styre valget deres, men gjøre slik dere vil!

PS: Til mamma3: Forlovere må de ha, men kun til å skrive under på forlovererklæringene. Vitnene kan være lokale og trenger ikke kjenne brudeparet. (Kommer kanskje an på lovgivningen i landet, men det er i hvert fall greit i følge norsk lov). Så det går helt fint å reise alene.

[Saeria]

Nei. Det synes jeg overhodet ikke. Vi gjorde det på samme viset selv. Vi unnlot faktisk å fortelle familien om det på forhånd også.

Forloverne signerte papirene, vi fylte ut våres og fikk et papir som var godkjent for vielser i utlandet for utenlandsk rett. Vi giftet oss nemlig ikke på et sted som hadde sjømannskirke eller ambassade.

Mitt råd er: Gjør som dere vil. Det er deres dag, og det er dere som skal kunne se tilbake på den dagen uten anger, og med gode minner.

[marsy]

Dere kan jo være sammen bare på bryllupsdagen, så de får være med på vielsen og spise middag med dere på kvelden, også reiser dere hver for dere etterpå?

Skjønner at nærmeste familie reagerer, egentlig. Mamma hadde ihvertfall blitt skuffet om hun ikke kunne ha vært med i vårt bryllup.

[Gjest bæ]

Jeg synes at man bør ha en partner når man skal gifte seg.

[mjau-mjau]

Det må jo være opp til dere! Det er deres dag!

Vi hadde en ganske stor fest med familie og venner - men det var det vi ønsket oss!

[Gjest Gjest]

Jeg synes at man bør ha en partner når man skal gifte seg.

Hehe, hvorfor det egentlig. Nå som de tillater homofile å gifte seg er det på tide å tenke på oss single også. Vi bør absolutt få gifte oss - med oss selv

[Gjest Gjest]

Nei. Det synes jeg overhodet ikke. Vi gjorde det på samme viset selv. Vi unnlot faktisk å fortelle familien om det på forhånd også.

Sånn ville jeg også gjort det. Ingen vits å si fra på forhånd når man uansett vil ha dagen i fred. Ikke alle ønsker å være bløtkakeprinsesse og kveldens midtpunkt.

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Jeg gjorde det slik. Vi var henholdsvis 26 og 30, hadde vært sammen i 5 år, og barnløse.

Våre venner og familie syntes det var bare positivt. Dette siden jeg fra sent i tenårene har vært uttrykt motstander av bryllup og bryllupsfest, så de syntes det var hyggelig at jeg i alle fall giftet meg. Noen fest hadde de ikke forventet uansett. Vitner var ansatte på ambassaden, to venner med munnkurv signerte forlovererklæringene.

Men det endte med at vi fikk store mengder med dyre gaver etterpå. Så jeg endte med å sende totalt ca 100 takkekort. Så vi følte vi måtte gjøre gjengjeld på en måte, og har etterhvert invitert alle i mindre grupper til middag hjemme hos oss.

[mamma^3]

Men det endte med at vi fikk store mengder med dyre gaver etterpå. Så jeg endte med å sende totalt ca 100 takkekort. Så vi følte vi måtte gjøre gjengjeld på en måte, og har etterhvert invitert alle i mindre grupper til middag hjemme hos oss.

Akkurat det er jeg motstander av.. For hvis man i utgangspunktet ikke hadde noe ønske om å markere voldsomt, da er det ikke naturlig å sende gaver? eller?

Koselig å ha middagsgjester også selvfølgelig, så det kan man jo be inn til oftere helt uten grunn også!

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Akkurat det er jeg motstander av.. For hvis man i utgangspunktet ikke hadde noe ønske om å markere voldsomt, da er det ikke naturlig å sende gaver? eller?

Koselig å ha middagsgjester også selvfølgelig, så det kan man jo be inn til oftere helt uten grunn også!

Hva skal man gjøre da? Sende gavene i retur? Vi hadde ikke ventet noe, og klart uttrykt dette, men alle ønsket å gi.

Selv har vi opp gjennom alltid sendt gave i forbindelse med bryllup, baby og runde dager, selv om vi ikke har deltatt i feiring. For meg er det naturlig å sende en oppmerksomhet til venner og familie ved store andledninger.

[Saeria]

Vi fikk gaver vi også, selv om vi sa høyt og tydelig at ingen fest=ingen gaver. Det hjalp ikke. Det var mange som syntes det var så koselig at vi endelig hadde giftet oss, at de faktisk valgte å gi en oppmerksomhet.

Utrolig snilt. Unødvendig og kjempesnilt av de.

[Kamilia]

Jeg synes ikke det er det plukk patetisk, men så er vel ikke jeg helt objektiv i sakens anledning heller. Vi gjør nettopp dette selv, vi stikker av bare vi to og gifter oss i forbindelse med 2 uker ferie i Spania. I motsetning til dere, har vi derimot ikke informert en kjeft om hva vi tenker å gjøre, så vi får ingen reaksjoner så langt.

Forlovererklæringene er underskrevet av en kompis som kan holde kjeft, og en venninne som sa seg villig til å signere på papirer uten å lese dem engang.

For oss blir dette helt riktig, selv om vi vet at det kommer til å bli en del negative reaksjoner fra både venner og familie som gjerne skulle hatt en anledning til en stor fest. Vi ønsker imidlertid å fokusere på seremonien, da det er dette som er bryllupet for oss. Fest klarer vi oss helt fint uten.

[mingle]

Det er faktsik kjempevakkert! En stor kjærlighetserklæring som viser at blomster og gaver ikke er hovedpoenget med bryllup (jeg sier ikke at de som får blomster og gaver til bryllup ikke bryr seg om kjærligheten da, men vakkert er det). Jeg vil heller ikke ha et bløtkakebryllup med hundre gjester og masse ståk, styr og stell. Selv om jeg kommer til å gifte meg i en alder av 22 med en 22 år "gammel" mann Hadde det vært opp til meg (min ene halvdel....hehe, har selv delte meninger) hadde jeg reist til utlandet og gjemt meg bort med forloveden min og hatt en fantastisk tid for oss selv. Men så er det jo litt kjekt å dele det med familie og venner. Men kanskje bare noen få? De som betyr mest for deg.

[Gjest TS]

Tusen takk for mange flotte svar (selv om jeg mistenker at de som syntes det er sært ikke har svart )

Alt er bestilt og planlagt, så vi reiser avgårde helt alene om to mnd Ingen får være med, selv om svigermor tar det ganske tungt. Men det er vår dag, og ikke hennes

Tror vi kommer til å få en fantastisk dag, akkurat slik vi ønsker det. Jeg har aldri drømt noe om bryllupet mitt da jeg var liten. Og har aldri sett for meg noen stor fest. Det ville nok stresset meg mer enn å glede meg.

[Saeria]

Gratulerer med avgjørelsen. Dere kommer nok til å få en fantastisk dag. Selv om det er sårt for svigermor nå, vil hun nok glede seg med dere. Dessuten er det ingenting i veien for at dere kan invitere ut deres respektive foreldre på middag etter dere har kommet hjem, bare for å feire med de.

Nyt dagen! Den kommer nok til å bli helt fantastisk!

[Tessah]

Dette er ikke rart i det hele tatt. Det er deres dag. Vi skal gjøre det samme, men med forlovere til stede. Reiser til Mallorca i august for å gifte oss. Selv kan jeg ikke tenke meg et tradisjonelt bryllup, alle har sin egne smak. Mamma ble først litt skuffet, men hun har blitt vant til tanken og vi har flere i familien som har reist bort for å gifte seg.

Lykke til!