Et slag mot fri oppdragelse!

[Gjest Poirot]

1: Det er alltid foreldrenes /stedfortreders ansvar å passe på ungene og hva de tar seg til. Dette gjelder både for ungenes sikkerhet, andres velbefinnende og overfor andres gjenstander. (donpedro kan være editor, for hun har det dundrende jus-språket inne  )

§ 1-1. (barns ansvar.)

Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 1-2. (foreldres ansvar m.v.)

1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse.

2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding.

Endret ved lover 13 feb 1976 nr. 1, 21 juni 1985 nr. 81, 12 mai 1995 nr. 21 (endret beløpsgrensen i nr. 2).

[Gjest Coolaid]

Må bare slå et lite slag i debatten her. Tror at det å sette grenser skaper trygghet for barnet. Barn er i en konstant læringsprosess, de er ikke miniatyr utgaver av voksne. Barn reagerer på en eller annen måte når de blir utrygg, ofte kan dette resulteres i uønsket og negativ oppførsel. Har barn trygge rammer rundt seg blir det lettere å være barn. Barn har heller ikke vondt å lære å ta hensyn til andre mennensker, og i eksmplet som nevnt, være forsiktig med andres ting, ikke hoppe i sofaen. Ting som er greit hjemme er ikke nødvendigvis greit andre steder og vise versa. All sosial kompetanse som barn får med seg i "kofferten" er nyttig bagasje.

[VesleBråka]

Og å sette grenser for barnet er med på å bygge selvtilliten og "selvstolthet" hos barnet, ettersom barnet vet at det har vært flink hvis det holder seg innenfor grensene.