sterke personer som insisterer på ting

[Rafi]

Har begynt å føle det er utrolig mange sterke personligheter her i verden jeg. Jeg kommer så ofte opp i situasjoner der det nesten må bli utrivelig for at jeg skal få gjøre som jeg vil liksom. Trener med ei venninne som tydeligvis tror hun er treneren min. Synes vi har det koselig på trening jeg, men jeg har jo ikke noe jeg skulle sagt om hvilke apparater jeg vil trene. Jeg klarte å få gjennomslag for et apparat jeg hadde lyst til å ta sist trening og da ble det faktisk dårlig stemning. Og et foredrag om hva som var best for meg og hvilke apparater som funka og ikke. Synes sånt er masete.

Har ei venninne som prøver å bestemme over min hund. Dersom jeg sier: nei, jeg har ikke lyst til at hun skal stå i hundegården i hele morgen jeg. hun er ikke vant til det, får jeg: jo! det går så bra så. du må jo venne henne til bla bla bla. og samme med flere andre ting med denne hunden og også andre ting; hvor vi skal gå ut på byen, hva vi skal gjøre i helga, og ting vedr mitt barn, min kjæreste og hva slags hårfarge jeg skal bruke. "jo det MÅ du gjøre". eh nei... jeg vil heller gjøre det sånn jeg du.

Synes generelt veldig ofte at jeg må virkelig stå på mitt og at det nesten blir utrivelig for at jeg skal kunne gjøre som jeg vil. Jeg er ikke en spesielt veik person, men jeg er heller ikke sta og er litt konfliktsky. Jeg er en person som sjelden insisterer på noe som gjelder andre og hva de vil gjøre i sitt liv. Ikke maser jeg, ikke blander jeg meg og jeg står ikke på mitt etter at en person har sagt "nei det har jeg ikke lyst til" 15 ganger liksom. Dersom en person sier at hun ikke vil at hunden sin skal slippes ut, sier jeg ikke "jo" og går og slipper hunden ut mot eiers vilje.

Er det bare meg som opplever sånne ting som dette? I så fall må jeg ha fått alle sånne personer i min omgangskrets føler jeg nesten. Synes det er så slitsomt jeg :/

[Gjest aita]

Nei,det er ikke bare du som kjenner mange slike mennesker...

Jeg har samme type personlighet som deg høres det ut som,og viss jeg er i rett humør kjemper jeg tilbake med nebb og klør bare på pur faen,er jeg ikke i det humøret og di ikke skjønner et enkelt nei...Vel,da driter jeg i hva de sier og og gjør det jeg vil uansett. Det være seg å bare snu ryggen til å gå bort til det treningsapparatet jeg vil trene på eller farge håret den fargen jeg selv ønsker. Så kan di bli så irriterte og sure de bare vil. Mitt liv er mitt liv,og deres liv er deres liv

[Hexagon]

Jeg opplever ofte slike personer jeg også. Og syntes det er veldig vanskelig Er nok litt som deg som person.

[Gjest *smak*]

Har begynt å føle det er utrolig mange sterke personligheter her i verden jeg. Jeg kommer så ofte opp i situasjoner der det nesten må bli utrivelig for at jeg skal få gjøre som jeg vil liksom. Trener med ei venninne som tydeligvis tror hun er treneren min. Synes vi har det koselig på trening jeg, men jeg har jo ikke noe jeg skulle sagt om hvilke apparater jeg vil trene. Jeg klarte å få gjennomslag for et apparat jeg hadde lyst til å ta sist trening og da ble det faktisk dårlig stemning. Og et foredrag om hva som var best for meg og hvilke apparater som funka og ikke. Synes sånt er masete.

Har ei venninne som prøver å bestemme over min hund. Dersom jeg sier: nei, jeg har ikke lyst til at hun skal stå i hundegården i hele morgen jeg. hun er ikke vant til det, får jeg: jo! det går så bra så. du må jo venne henne til bla bla bla. og samme med flere andre ting med denne hunden og også andre ting; hvor vi skal gå ut på byen, hva vi skal gjøre i helga, og ting vedr mitt barn, min kjæreste og hva slags hårfarge jeg skal bruke. "jo det MÅ du gjøre". eh nei... jeg vil heller gjøre det sånn jeg du.

Synes generelt veldig ofte at jeg må virkelig stå på mitt og at det nesten blir utrivelig for at jeg skal kunne gjøre som jeg vil. Jeg er ikke en spesielt veik person, men jeg er heller ikke sta og er litt konfliktsky. Jeg er en person som sjelden insisterer på noe som gjelder andre og hva de vil gjøre i sitt liv. Ikke maser jeg, ikke blander jeg meg og jeg står ikke på mitt etter at en person har sagt "nei det har jeg ikke lyst til" 15 ganger liksom. Dersom en person sier at hun ikke vil at hunden sin skal slippes ut, sier jeg ikke "jo" og går og slipper hunden ut mot eiers vilje.

Er det bare meg som opplever sånne ting som dette? I så fall må jeg ha fått alle sånne personer i min omgangskrets føler jeg nesten. Synes det er så slitsomt jeg :/

Handler ikke dette om å være voksen å ta sine egne valg? Jeg lar meg ikke kommandere av andre, jeg tar mine egne valg!

[Rafi]

Jeg tar mine egne valg jeg også, men opplever at jeg nesten må krangle med andre for å få det til innimellom eller at det blir utrivelig stemning fordi jeg ikke gjorde som de ville i steden.

[Gjest Emera]

Dette er gjerne en kombinasjon av hvordan andre er og hvordan du er. Et samspill, altså. Noen mennesker har helt enkelt ikke antenner når det gjelder andres behov, kanskje de du kjenner er sånn og du har vært uheldig og truffet på flere sånne.

Samtidig så blir andres oppførsel mot oss styrt av vår respons også. Kanskje de oppfatter, ubevisst, at de ikke møter nok motstand hos deg? I hvertfall, styrende personer må møtes med autoritet når man skal sette grenser overfor dem. Og da er din grensesetting muligens ikke tydelig nok?

[Gjest Stjernedryss]

Sånne folk er skikkelig irriterende. Jeg har vært borti en del av dem. Noen ganger kan det handle om små bagateller. Jeg foreslår noe, så kommer de med tusen grunner til hvorfor det ikke passer å gjøre det på akkuratt den måten. Det ender jo ofte med at jeg gir meg ettersom det ikke er SÅ viktig for meg, da det egentlig bare er en liten filleting. Noen mennesker skjønner ikke det at man må gi og ta litt, men skal på død og liv ha vilja si på alt. Har de fått bestemme 90% føler de seg kjempegreie som har "ofret" de 10%

[Gjest Gjest_jaja_*]

Ja, det finnes noen slike som mener at de vet best - alltid. Det jeg tenker er at de egentlig ikke er så sterke når det kommer til stykket, for hadde de vært det så hadde de godtatt andres valg og meninger uten protester. De er egentlig usikre personer.

Naboen min er en fantastisk mor etter eget utsagn, og hun har så mange gode råd til oss andre mødre og vet alltid best hvordan man oppdrar barn. Men av alle oss mødrene i nabolaget så er det kun hun som måtte ha hjelp av barnevernet for å få orden på rutinene og strukturen i hverdagen samt oppdragelse.

[Tabris]

Jeg kjenenr også til dette. Enkelte har en så dominerende væremåte at hvis jeg skal få mitt gjennom, om så det bare er mitt argument, så må jeg si det på en måte som gjør at stemningen faktisk blir utrivelig for at det skal høres. Evt. så er det at jeg sier mitt argument nok til at de blir sure/irriterte.

Jeg har også en venn som har satt opp flere egne premisser og har dermed kommet frem til en konklusjon. Når jeg da er uenig med hennes premisser i utgangspunktet, så virker det rett og slett som om hun blir sur, og det blir dårlig stemning.

[Lissi]

Sier bare et ord: svigermor

Hun har en mening om alt! Er vel sånn det skal være!

[Vera Vinge]

Det høres slitsomt ut, ja. Men det er vanskelig å si om det skyldes om du tilfeldigvis har vært uheldig som har flere sånne i omgangskretsen, eller om de reagerer med å bli sinte fordi du ikke yter konsekvent motstand? At du på en eller annen måte gir inntrykk av at du kan tråkkes på. Kanskje blir de sinte fordi de ikke er vant til at du gir ordentlig tydelig uttrykk for at du er uenig (selv om du tror du gjør det)? At du vanligvis sier nei, men samtidig på en eller annen måte ikke viser motstand tydelig nok?

Jeg tror at man hvertfall til en viss grad kan bestemme hvordan man vil behandles av andre. Om man setter seg ordentlig i respekt, vil man stort sett bli behandlet deretter. Og så fins det selvfølgelig noen som tror de kan kjøre over andre uansett hva de gjør.

[Gjest Stjernedryss]

Det høres slitsomt ut, ja. Men det er vanskelig å si om det skyldes om du tilfeldigvis har vært uheldig som har flere sånne i omgangskretsen, eller om de reagerer med å bli sinte fordi du ikke yter konsekvent motstand? At du på en eller annen måte gir inntrykk av at du kan tråkkes på. Kanskje blir de sinte fordi de ikke er vant til at du gir ordentlig tydelig uttrykk for at du er uenig (selv om du tror du gjør det)? At du vanligvis sier nei, men samtidig på en eller annen måte ikke viser motstand tydelig nok?

Jeg tror at man hvertfall til en viss grad kan bestemme hvordan man vil behandles av andre. Om man setter seg ordentlig i respekt, vil man stort sett bli behandlet deretter. Og så fins det selvfølgelig noen som tror de kan kjøre over andre uansett hva de gjør.

Dette handler da ikke om å mangle evne til å vise nok motstand. La oss si jeg og en venninne er på butikken og skal kjøpe pizza. Hun vil ha grandiosa og jeg vil kanskje ha La Mia. Er det ikke da helt normal høfflighet å tilby seg at den andre får viljen sin. Mener du virkelig at det er helt akseptert å triumfe viljen sin gjennom når man skal være to om å bestemme noe?

[Gjest Gjest]

Ville heller ha sagt at det er en veeeldig masete person...

[Storm83]

Jeg har også endel slike rundt meg, spesielt i jobbsammenheng. Det kan være utrolig slitsomt, og det er som du sier en filleting kanskje å kjempe for, så en gidder ofte ikke.

Jeg tror mange ser på meg som en selvstendig, sterk og oppegående jente, men likevel så prøver folk å kontrollere meg. Så jeg tror det kan skje med hvem som helst, men det er ikke alle som hører etter når en sier nei. Helt utrolig at en ofte må stave nei og bli sint for at folk skal høre etter.

[Gjest Victoria - høflig og 32]

Kjære Trådstarter og gjesten "Aita": jeg føler med dere. Som om jeg skulle ha skrevet det selv.

Det er så mange frekke mennesker rundt omkring: på arbeidsplassen, i bekjentskapkretsen, nye og gamle venner, familie (ikke minst!!) m.fl som insiterer på å gi råd uten at vi har bedt om det - og de vi lprakke på meningene sine og synspunktene sine på hvordan de mener ting bør være: alt fra hvordan søppelet skal bæres ut til klær, kjærester, økonomi, vaner, bilkjøp, huskjøp, moral (!): i det hele tatt: de bryr seg så veldig. Og sier man at man skal X og Y, så kommer de raskt med sin mening: synes du skal gjøre Z, det er mye smartere. Og de blander seg i bilkjøring også. Meget uhøflig.

Veldig slitsomt!!

[Gjest Gjest]

Dette er gjerne en kombinasjon av hvordan andre er og hvordan du er. Et samspill, altså. Noen mennesker har helt enkelt ikke antenner når det gjelder andres behov, kanskje de du kjenner er sånn og du har vært uheldig og truffet på flere sånne.

Samtidig så blir andres oppførsel mot oss styrt av vår respons også. Kanskje de oppfatter, ubevisst, at de ikke møter nok motstand hos deg? I hvertfall, styrende personer må møtes med autoritet når man skal sette grenser overfor dem. Og da er din grensesetting muligens ikke tydelig nok?

Må si meg enig i dette. Også kanskje du har forandret deg siden du ble kjent med dem, blitt sterkere og mer bevisst på egne behov og ønsker, så rollene har blitt forskjøvet? Jeg har i hvert fall hatt noen sånne opplevelser.

[Vera Vinge]

Dette handler da ikke om å mangle evne til å vise nok motstand. La oss si jeg og en venninne er på butikken og skal kjøpe pizza. Hun vil ha grandiosa og jeg vil kanskje ha La Mia. Er det ikke da helt normal høfflighet å tilby seg at den andre får viljen sin. Mener du virkelig at det er helt akseptert å triumfe viljen sin gjennom når man skal være to om å bestemme noe?

Jeg sa da ikke at jeg syns det er greit. Det er veldig frekt å alltid insistere på å få gjennom viljen sin. Men jeg tror også at noen på et vis kan utnytte det de oppfatter som svakheter hos andre. Hvis vedkommende oppfatter en venninne som litt usikker, tror jeg noen kan ha lett for å utnytte dette og etter hvert begynne å insistere på å få sin egen vilje gjennom i mange forskjellige sammenhenger. Derfor er det ikke gjort på en, to, tre å snu dette mønsteret, og man vil gjerne møte ekstra mye motstand hos den andre de første gangene man protesterer ordentlig. Cluet her er vel å ikke gi seg, men å vise denne andre over tid at man ikke lar seg pelle på nesen.