Min blivende mann godtar ikke min sønn

[Gjest Gjest]

Hvordan torpederer man et forhold på mest effektive måte? Jo, nest etter utroskap så må det være å legge ungen(e) til sin nye partner for hat. (ordet "hat" kommer fra hans egen munn fra tid til annen, spesielt med noen enheter alkohol i blodet).

Han har selv to jenter fra tidligere ekteskap på 10 og 12. Han bodde sammen med dem for inntil 2-3 år siden, da skilsmissen var et faktum, ble det mor som fikk den daglige omsorg.

Han ser dem sjeldent, og han er ikke bare glad i dem, men han elsker dem også. Ja, og så oppå det så er han faktisk det jeg vil kalle for forelsket i dem. Dvs. at han er litt blind for deres svakheter, og har voldtsomt fokus på å oppmuntre dem på de de gjør bra. Da er det helt ok at jenter spiller fotball, for det viktigste som han sier, er at de skal gjøre det de har lyst til. Enig.

De forguder sin far, og har et veldig godt forhold til meg også. Men jeg har anstrengt meg for å vise at de betyr mye for meg, og at jeg alltid vil være der for dem. Forbereder ofte små overraskelser for å glede dem, og gjør mitt beste for at de skal føle seg verdsatt.

Min sønn på 11 derimot, velger han å se på han som selvsentrisk, tafatt, patetisk, pysete, pudding av en drittunge.

Sønnen er utenom det vanlige flink til å danse slik som dagens unge pleier. Hip-Hop og Breakdance og hva det nå heter alt. Han har også voksne storesøstere som har nådd helt til toppen for hva som er mulig her hjemme (eks. Norges Balletthøyskole). Det er kanskje ikke så rart at han da skulle fatte interesse for noe i samme sjanger.

Dette syns min blivende mann at er helt på trynet, og sier han blir ille berørt når han ser dette. Gutter bør gå ut og sparke fotball!!! (da gjelder prinsippet om at de kan gjøre det de liker lenger).

Dessuten er gutter gutter, og man kan derfor stille større krav. Til alt.

I tillegg har min sønn et ukjent antall venner som han få ta imot her hjemme, har også fått tilbakemelding fra skolen om at han har en viktig rolle i klassen og i skolegården ved at stiller seg bak mobbeoffre og krever at også disse får delta i fellesskapet og leken.

Så han har tydeligvis en masse gode sider, men disse velger hans blivende stefar og ignorere. Forresten så får han det nok med seg, og jeg mistenker at han tilogmed blir provosert av det.

Min sønn ser ikke på sin nye stefar på samme måte. Han gjør sitt beste for at han skal bli bedre likt. Sikkert fordi han skjønner at dette er vondt og vanskelig for meg.

Finns det noen løsning på dette problemet? Har noen lignende erfaringer.

Jeg syns dette er vanvittig vanskelig og sårt!

Takknemlig for innspill!

[Mo9qa]

Har dessverre ingen erfaring eller gode råd, men - hadde jeg vært i din situasjon, så hadde ikke dette lengre vært min blivende mann for å si det enkelt...

[Gjest pastapesto]

Jeg gir et råd. Jeg ville i en sånn situasjon, hvor du er usikker på hvem du får mest vondt av å ikke støtte, eller hvor egeninteressene av sex kommer i konflikt med samvittigheten over å være dårlig mor, valgt å forholde meg til sak, og kun til sak. Hver gang mannen sier at sønnen din er tafatt, så støtter du sønnen. Hvis mannen har et problem med at du ikke deler hans oppfatning, så har han ikke bare et problem med sønnen, men også et problem med å respektere deg. Da må du stille deg spørsmålet om lengden på kukken hans veier opp for at du selger sjela di og sønnen.

Endret 25. februar 2009 av Alice Ayres

[Gjest Gjest]

Hvis dette er sant så er du en dårlig mor. Jeg beklager, men det er sannheten.

Du utsetter DIN EGEN SØNN for en mann som kan være svært, svært ødeleggende for han. Ikke bare utsetter du han for han, men gjør han så viktig ditt liv (og med det din sønns liv) at du gir han titler som "blivende mann" og "ny stefar". Dette er ikke titler man kaster etter en tilfeldig kjæreste, noen man knapt kjenner. Dette er tanker man danner seg om mennesker man har nært.

Du skriver så inngående at det er åpenbart at dette er noe du vet godt om og har visst om en stund. Du har med andre ord med viten og vilje tillat denne mannen å tære på din sønn.

Hvis du på død og liv skal være med denne mannen så foreslår jeg at du finner et bedre hjem for gutten.

Endret 25. februar 2009 av Alice Ayres

[Gjest Gjest]

Og sex hans størrelse på penis er så til de grader underordnet i denne problemstillingen.

Grunnen til at jeg kaller han min blivende mann, er at han la sitt høyre kne på brosteiene i gamlebyen i Praha i fjor sommer. Og fridde. In public, og fikk ja. For og gjøre en lang historie litt mindre lang, så er dette en ungdomskjæreste, og vi har vært gift på hver vår kant, før vi så traff hverandre igjen. Ja, etter skillsmisse.

Dette med fiendlighet og uvilje er noe som har kommet gradvis, og jeg så ikke på det som noe problem helt i starten. Jeg har også erfaring som ste-mor og visste godt at jeg ikke hadde alle fullmakter, og svelgte derfor noen kameler, samt og telle til ti. Det er foreldrenes privelegium å ha alle fullmaktene. Trodde det sto ganske klart for alle.

Så nå, bryllupsdato 19. juni, i utlandet. Kjolen er kjøpt, henger i mitt skap, (og den er nok den største utgiftposten i dette arrangementet.)

Mutter og fatter er i full gang med å kjøre film om hvordan de skal arrangere det best mulig. Inbydelser sendt ut!

Nei, det er ikke snakk om at jeg har tenkt til å ofre det "kjæreste" jeg har, min sønn. Aldri!

Hvordan kan jeg få denne mannen til å forstå at man som voksen må gå inn i seg selv og reflektere litt over at man må ta alle inn barna i i varmen når man etablerer seg på nytt og begge har barn fra før?

Akkurat nå er jeg så forbannet at jeg har tenkt å la han få steke i sitt eget fett i en stund. Og det svir godt vet jeg. Ring hit, så vi se om han får svar. NOT.

Men med en kanskje litt mer saklig tilnærming, finns det noen som jeg kan trekke han med til som kan fortelle litt om barns opplevelse av samlivsbrudd, og ofte påfølgende nye familiesammensetninger?

Endret 25. februar 2009 av Alice Ayres

[Alice Ayres]

Tråden er endret iht reglene.

- Alice Ayres, mod.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med den andre gjesten, du setter din fremtidige mann foran sønnen din!

Hvis han virkelig oppfører seg sånn ovenfor sønnen din så kan jeg ikke skjønne at du virkelig ønsker å gifte deg med han og ha han inn i livet ditt, han behandler jo sønnen din som en dritt. Du er fryktelig egoistisk hvis dette virkelig er sant.

[Gjest Gjest]

Bestill time på familievernkontoret. Man kan ikke lære seg å elske noen men man kan lære seg å godta noen. Om det ikke nytter og dere ikke kommer noen vei så foreslår jeg som de andre, stikk. Pr dags dato setter jeg deg ikke i kategorien dårlig mor men i kategorien bekymret mor.

[kamela]

Dette bør ikke være til tilkommende ektemann før han kan akseptere din sønn som han er. Familierådgivning er et godt sted å begynne. Hvis din tilkommende ikke vil det, mener jeg du skal utsette bryllupet til han skjønner at barn må aksepteres for den de er.

Jeg er sikker på at dine foreldre er mer opptatt av hvordan barnebarnet skal få det fremover enn å arrangere et flott bryllup!

[Gjest NEI]

Har dessverre ingen erfaring eller gode råd, men - hadde jeg vært i din situasjon, så hadde ikke dette lengre vært min blivende mann for å si det enkelt...

Jeg tenker det samme, dette hadde ikke vært en mann for meg.

[Gjest Gjest]

Her er det bare en ting å gjøre, og der er å utsette brylluppet til dere har fått ordnet opp i dette.

Den instinktive følelsen min er at dette er en mann som ikke vil komme til å innrømme feil oppførsel overfor sønnen din. Og at du like godt kan gi deg. Men selvfølgelig skal han ha en sjanse, og da må han frivillig bli med til parterapi.

Ønsker han ikke dette, eller er villig til å komme med innrømmelser, bør du avslutte forholdet tvert. Ellers er du en svært dårlig mor som svikter sønnen din og er med på å påføre han varige skader. Tenk hvilken følelse gutten din sitter med som ser at mamma frivillig gifter seg med en mann som forakter ham.

Han virker som en mannemann som kun godtar tradisjonelle aktiviteter til gutter. Når sønnen din nå velger noe helt annet, utfordrer det verdensbildet til denne mannen, noe som gjør at han blir overkritisk overfor gutten. Kan med stor gru tenke meg hva som ville bli reaksjonen hvis noen av barna viser seg å være homoseksuelle.

[Gjest Gjest]

Her er det bare en ting å gjøre. Du må ha en ordentlig samtale med din forlovede og gjøre det klart at du ikke aksepterer at han behandler din sønn på denne måten. Hvis han ikke kan respektere din sønn for den han er så respekterer han heller ikke deg, og en slik mann kan du isåfall ikke gifte deg med.

At planlegging av bryllup allerede er i gang ser jeg på som helt underordnet. Det er bare en fest / ferie, men ekteskapet er ment å vare livet ut. Hvis han behandler og omtaler din sønn på en slik måte du fremstiller det så vil det være direkte skadelig for din sønn, og jeg vil også tro (håpe!) at det vil skape konflikter mellom deg og han.

Hvis han ikke er villig til å endre sin adferd så pakk sakene dine og gå. Fryktelig trist hvis dere har det godt sammen på andre plan, men at noen kan behandle barn på en slik måte sier så mye om en person, og det er en person man ikke vil ha i livet sitt.

[Megana]

Har dessverre ingen erfaring eller gode råd, men - hadde jeg vært i din situasjon, så hadde ikke dette lengre vært min blivende mann for å si det enkelt...

Helt enig! Du planlegger altså bryllup så detaljert allerede?

Sett sønnen din foran, og fortell han du er sammen med at dersom han ikke endrer oppførsel mot sin fremtidige stesønn, så vil du ikke gifte deg med han!!!

Jeg fatter ikke at du "bekymrer deg" over det praktiske i forbindelse med bryllupet.......

[Dizzy]

Har dessverre ingen erfaring eller gode råd, men - hadde jeg vært i din situasjon, så hadde ikke dette lengre vært min blivende mann for å si det enkelt...

Tenkte akkurat det samme som deg mens jeg leste innlegget. Hadde aldri giftet meg med en mann som behandlet sønnen min på denne måten!

[Gjest grander]

Og sex hans størrelse på penis er så til de grader underordnet i denne problemstillingen.

Grunnen til at jeg kaller han min blivende mann, er at han la sitt høyre kne på brosteiene i gamlebyen i Praha i fjor sommer. Og fridde. In public, og fikk ja. For og gjøre en lang historie litt mindre lang, så er dette en ungdomskjæreste, og vi har vært gift på hver vår kant, før vi så traff hverandre igjen. Ja, etter skillsmisse.

Dette med fiendlighet og uvilje er noe som har kommet gradvis, og jeg så ikke på det som noe problem helt i starten. Jeg har også erfaring som ste-mor og visste godt at jeg ikke hadde alle fullmakter, og svelgte derfor noen kameler, samt og telle til ti. Det er foreldrenes privelegium å ha alle fullmaktene. Trodde det sto ganske klart for alle.

Så nå, bryllupsdato 19. juni, i utlandet. Kjolen er kjøpt, henger i mitt skap, (og den er nok den største utgiftposten i dette arrangementet.)

Mutter og fatter er i full gang med å kjøre film om hvordan de skal arrangere det best mulig. Inbydelser sendt ut!

Nei, det er ikke snakk om at jeg har tenkt til å ofre det "kjæreste" jeg har, min sønn. Aldri!

Hvordan kan jeg få denne mannen til å forstå at man som voksen må gå inn i seg selv og reflektere litt over at man må ta alle inn barna i i varmen når man etablerer seg på nytt og begge har barn fra før?

Akkurat nå er jeg så forbannet at jeg har tenkt å la han få steke i sitt eget fett i en stund. Og det svir godt vet jeg. Ring hit, så vi se om han får svar. NOT.

Men med en kanskje litt mer saklig tilnærming, finns det noen som jeg kan trekke han med til som kan fortelle litt om barns opplevelse av samlivsbrudd, og ofte påfølgende nye familiesammensetninger?

men ser du ikke selv at det er nettopp dette du lar skje?

jeg har all forståelse for at dette ikke er lett for deg - men det er det jammen ikke for din sønn heller.....slik som det er nå blir han jo totalt utstøtt på hjemmebane.

hvordan tror du det er å vokse opp med en slik stefar - og en mor som til syvende og sist støtter stefaren ved å bli ved hans side?

du må bare være klar over at det som nå er din sønns aversjon mot sin stefar snart også vil bli en aversjon mot deg.

så du må nok velge:

en umoden og hensynsløs manns frieri i praha, eller din sønns selvtillit, gode forhold til sin familie og gode oppvekstvilkår?

[Piper]

Hvordan torpederer man et forhold på mest effektive måte? Jo, nest etter utroskap så må det være å legge ungen(e) til sin nye partner for hat. (ordet "hat" kommer fra hans egen munn fra tid til annen, spesielt med noen enheter alkohol i blodet).

Han har selv to jenter fra tidligere ekteskap på 10 og 12. Han bodde sammen med dem for inntil 2-3 år siden, da skilsmissen var et faktum, ble det mor som fikk den daglige omsorg.

Han ser dem sjeldent, og han er ikke bare glad i dem, men han elsker dem også. Ja, og så oppå det så er han faktisk det jeg vil kalle for forelsket i dem. Dvs. at han er litt blind for deres svakheter, og har voldtsomt fokus på å oppmuntre dem på de de gjør bra. Da er det helt ok at jenter spiller fotball, for det viktigste som han sier, er at de skal gjøre det de har lyst til. Enig.

De forguder sin far, og har et veldig godt forhold til meg også. Men jeg har anstrengt meg for å vise at de betyr mye for meg, og at jeg alltid vil være der for dem. Forbereder ofte små overraskelser for å glede dem, og gjør mitt beste for at de skal føle seg verdsatt.

Min sønn på 11 derimot, velger han å se på han som selvsentrisk, tafatt, patetisk, pysete, pudding av en drittunge.

Sønnen er utenom det vanlige flink til å danse slik som dagens unge pleier. Hip-Hop og Breakdance og hva det nå heter alt. Han har også voksne storesøstere som har nådd helt til toppen for hva som er mulig her hjemme (eks. Norges Balletthøyskole). Det er kanskje ikke så rart at han da skulle fatte interesse for noe i samme sjanger.

Dette syns min blivende mann at er helt på trynet, og sier han blir ille berørt når han ser dette. Gutter bør gå ut og sparke fotball!!! (da gjelder prinsippet om at de kan gjøre det de liker lenger).

Dessuten er gutter gutter, og man kan derfor stille større krav. Til alt.

I tillegg har min sønn et ukjent antall venner som han få ta imot her hjemme, har også fått tilbakemelding fra skolen om at han har en viktig rolle i klassen og i skolegården ved at stiller seg bak mobbeoffre og krever at også disse får delta i fellesskapet og leken.

Så han har tydeligvis en masse gode sider, men disse velger hans blivende stefar og ignorere. Forresten så får han det nok med seg, og jeg mistenker at han tilogmed blir provosert av det.

Min sønn ser ikke på sin nye stefar på samme måte. Han gjør sitt beste for at han skal bli bedre likt. Sikkert fordi han skjønner at dette er vondt og vanskelig for meg.

Finns det noen løsning på dette problemet? Har noen lignende erfaringer.

Jeg syns dette er vanvittig vanskelig og sårt!

Takknemlig for innspill!

Hvordan kan du kalle han for din blivende mann, når han snakker slik om din sønn? Jeg hadde aldri akseptert at noen snakket slikt om mitt barn, og jeg blir forbanna på din sønns vegner som ikke har en mor som kan støtte han mer enn det du gjør. Du lar han få oppleve dette, og hans oppgave blir å beskytte deg, noe et barn ikke skal gjøre med sin mor. Det er faktisk din oppgave å beskytte han, og det gjør du ikke nå. Du lar stefaren oppføre seg slik, uansett om du sier i mot stefaren, så lar du han holde på siden du fortsetter å utsette din sønn for den mannen. Beklager at jeg virker krass, men din sønn kommer først, så får stefaren enten ta seg kraftig sammen eller finne seg en annen kjæreste.

Det burde ikke være vanskelig i det hele tatt, for hvordan kan du i det hele tatt si at han er din blivende mann når han oppfører seg slik? At det er sårt forstår jeg, for ingen liker at barna blir behandlet på en slik måte. Og et barn skal ikke føle at han ikke blir likt, for om noen år er han kanskje ikke så selvsikker som han er nå. Da har kanskje stefaren klart å bryte han helt ned, og resultatet kan bli at han får store problemer. Fordi du har valgt å leve med en mann som ikke viser sønnen din respekt.

Det er slik ejg ser det, og for min del så hadde det ikke vært noe vanskelig i det hele tatt, for stefaren hadde fått et ultimatum og det var enten så skjerpet han seg totalt eller så fikk han forsvinne ut av våre liv. Og skjerpingen skulle skjedd umiddelbart, og jeg hadde aldri akseptert at noen kalte mine barn noe av det han kaller din sønn.

[Norbertine]

Helt enig med Piper, sterkt sagt, men helt riktig. Enten får denne mannen skjerpe seg umiddelbart, eller så får du kaste han ut av ditt og din sønns liv.

[Eplefe]

Jeg tror ikke denne mannen hadde vært min blivende mann særlig lenge, nei. Fy søren, at han skal snakke sånn om sønnen din som gjør noe han er glad i og trives med, det er direkte kvalmende. Jeg tror jeg hadde fått en liten j*vel i meg og begynt å kommentere at det er ganske "mandig" av jentene hans å spille fotball og at de kanskje burde oppføre seg litt mer "jentete" når de begynner å bli så gamle som de er etc., bare for å gi ham en smak av egen medisin. Dette er selvsagt ikke en konstruktiv løsning for fem flate øre, men det er så trist.

[¤Linda¤]

Det er nok ikke det du vil høre...Jeg var også alene med sønnen min en stund.Jeg fant en som tar vare på oss begge,og elsker sønnen min som om han var hans egen.

Jeg ville avlyst hele bryllupet og tatt med meg sønnen min,den viktigste av alle,og dratt..

Lykke til!

[Gjest MåneSkygge]

Jeg ville avlyst hele bryllupet og tatt med meg sønnen min,den viktigste av alle,og dratt..

Lykke til!

Signerer.