Kun den ene parten av et par som fadder?

[Gjest Gjest_Lille My_*]

Hadde du blitt skuffet om din mann ble spurt om å være fadder til barnet til et vennepar som begge kjenner veldig godt, i mange år, men ikke du? Når de i tillegg har hatt dåp før, men har færre faddere denne gang, så "maxantallet" er ikke fyllt opp liksom...

[Drua]

Ja, det kan det nok hende jeg hadde blitt, ihvertfall hvis jeg ikke hadde noen forståelse av hvorfor, noe jeg heller ikke får ut i fra hva du beskriver?!

[Gjest hopeful]

Nei det tror jeg faktisk ikke jeg ville blitt! Jeg har blandt annet tenkt å be bestevenninnen min være fadder hvis vi en gang får barn, men har ikke tenkt at samboeren hennes skal være en av de andre fadderne. Han er en koselig gutt, så det har ingenting med det å gjøre, men det er henne jeg har vært venner med så og si hele livet!

Er dette mannen din sine venner "opprinnelig"?

[Gjest Gjest_Lille My_*]

Det er nettopp det,dette gjelder jo oss da, og jeg aner egentlig ikke hvorfor,annet enn at jeg antar at dama til denne kompisen ikke liker meg noe særlig. Dette basert på at hun aldri er med hit (bor 20 min unna), Kompisen har vi begge kjent i 14 år, han er her mye,6 dager i uka minst, men ikke denne dama hans. Får liksom ikke til noen kontakt med henne, prøver av og til å invitere henne med, eller de da, på noe, men hun er sjelden med. Vi passer nok ikke særlig godt sammen, det er tydelig at hun ikke syns jeg er "fin nok" på en måte, ikke har de riktige klærne etc...(har hørt uttaleser fra henne om det, så det er ikke bare antagelser) og jeg vet ikke om jeg orker anstrenge meg lenger heller.

Så det er jo egentlig vi som er et vennepar av ham, men har jo prøvd å innvolvere henne også da. Selvfølgelig, liksom.

Kompisen har alltid kjøpt julegaver til våre barn også, nesten vært som en onkel, men etter at han ble sammen med henne ble det plutselig stopp.

MEN, uansett, sist de hadde dåp var det 4 faddere, nå er det to... Vi er gift og har barn sammen, trodde ikke man bare spurte den ene da uten noen spesiell grunn (som f.eks vi ville bare ha en venn fra hver side, for slik er det heller ikke). Føler egentlig at jeg nå har fått "passet påskrevet", føler meg uønsket på et vis, overreagerer sikkert, men kjenner at jeg ikke har lyst å delta i den dåpen en gang...

[sixx]

Jeg er fadder til to barn, og ingen av dem har par som faddere...selv om alle fadderne er i parforhold. Har aldri sett på det som rart jeg.

[Gjest Gjest]

En gift mann med barn som er på besøk seks dager i uken?

Kanskje hun ikke liker deg fordi han er for ofte borte hos dere.

Uansett er dette helt vanlig i min familie/omgangskrets. Jeg hadde en onkel og en bestefar som fadder, og det var ikke fordi noen mislikte bestemor eller tante.

[LukaFrost]

Jeg tror jeg hadde blitt smårar om en av kompisene til samboeren min hadde vært her minst seks ganger i uken. Koselig med besøk, men... Jeg hadde heller ikke likt at samboeren min var så mye hos en kompis. Forutsatt at besøkene varer en stund.

Litt rart at en mann er så mye hos en kompis når han har barn.

Glemte å si at jeg hadde ikke reagert på om bare den ene i froholdet var ønsket som fadder. Det kommer litt på hvor man er hen i forholdet.

Endret 24. februar 2009 av LukaFrost

[Gjest ¤bella¤]

Nie, jeg hadde ikke blitt skuffet.

[Ninen]

I min omgangskrets er det helt normalt at man bare velger en i et par som fadder. Jeg vet faktisk ikke om noen par som er faddere for samme barnet begge to. Så jeg hadde ikke blitt sur, hvertfall.

Det er sikkert annerledes når dere har andre tradisjoner i omgangskretsen.

[Gjest Gjest_Lille My_*]

Takk for svar dere, blir snart smårar her jeg sitter... Han er her en del ja, men det går greit egentlig, siden det er ham, og vi kjenner ham så godt begge to. Han er en som jeg glatt ringer om jeg får trøbbel med noe og mannen ikke er hjemme, nesten som en slags bror ;-)

I vår omgangskrets er det vanlig at det er par som er faddere, dersom de er samboere og har vært sammen en stund, derfor jeg syns dette er litt rart nå... Særlig siden eg føler at jeg har prøvd flere ganger å få henne med på ting, da hun ikke er fra stedet og ikke kjenner så mange, men hører aldri noe tilbake.

Nå er jo han fadder til vår datter, men han var jo ikke sammen med henne da, men hadde vi spurt nå hadde selvfølgelig hun også blitt spurt, men skjønner at det ikke er vanlig alle steder. Og hadde vi nettopp blitt sammen, ikke bodd sammen eller bare en kort stund hadde jeg forstått, men ikke nå, når vi har vært sammen i 14 år, gift i 8 av dem liksom....er ganske stabilt da...

Og siden de har færre faddere nå enn sist, så er det jo ikke det at de ikke har plass til flere faddere, liksom.....nei, måtte bare få det ut, ble faktisk litt lei meg jeg...

Men moro å høre korleis det blir gjort andre steder, er nok en del forskjeller ute og går ja :-)

[Gjest]

Uansett hvor lenge noen hadde vært sammen ville jeg kun valgt personen jeg orginalt var venn med, og mest trolig kom til å holde kontaten mest med om det ble slutt mellom de, som fadder.

Men om dere er venner sammen, og om du vet at om det blir slutt mellom dere så kommer du uten tvil til å bli invitert i bursdager, sammenkomster o.l. med han så ville jeg fundert litt, men om ikke så skjønner jeg jo hvorfor.

[Gjest Gjest]

Det er da helt normalt å bare velge den ene parten som fadder? Spesielt om det er vennepar det er snakk om. En vil jo gjerne invitere faddere i konfirmasjoner og slikt. Det kan fort bli pinlig om et par har hatt en heidundrandes skilsmisse og man bare er venner med den ene parten. Og så må man invitere eksen i konfirmasjonen.

I min familie er det uvanlig å velge venner som faddere i det store og hele, ettersom man jo kan miste kontakten med venner.

Hos oss pleier vi også bare å ha to faddere. Hva skal man med ørten faddere liksom?

Det virker ikke som om damen til din manns kompis vil være venner med dere. Og det er helt i orden. Det er jo ikke alle personer man går overens med. At mannen hennes er venner med dere, skal ikke bety at hun er nødt til å tilbringe mye tid med dere også, om hun ikke føler at dere passer sammen. Man MÅ ikke være vennePAR, det er helt i orden at hver part i et forhold har sine egne venner.

[Strix]

Omtrent alle jeg kjenner rundt meg har en og en som faddere, ingen par. Så jeg hadde ikke reagert i det hele tatt. Men jeg har sett på Kg at det også er vanlig for noen å bruke par.

[Piper]

Jeg har lært å ikke velge venner som fadder, for venninnen min har ikke stilt opp for fadderbarnet sitt. Jeg har også lært å ikke velge inngifte, for de stiller heller ikke opp om det blir slutt etter noen år. Derfor ville jeg ikke blitt skuffet, for jeg ville ikke valgt å være fadder på noen venners barn og spesielt ikke om jeg ikke hadde god kontakt med de begge.

Du har jo tydeligvis ikke særlig god kontakt med mor til barnet, så hvorfor ønsker du da å være fadder til det barnet? Jeg forstår ikke hvorfor man på død og liv skal være fadder, og spesielt til et barn man kanskje ikke kommer til å ha så mye kontakt med. Regner med at du ikke vil ha så mye kontakt med det barne,t siden du ikke har noe særlig kontakt med moren. Om da ikke far tar med barnet til dere, sånn at dere kan treffes da.

Men jeg ville ikke blitt skuffet

[Gjest Gjest_Lille My_*]

Jo, vi er begge venner av far til barnet, og har vært det i mange år. Han har med seg barna hit støtt, så dem treffer vi ganske ofte...er ikke det at jeg på død og liv vil være fadder, men syns det ble litt rart at bare han ble spurt, når det er vanlig med par her...og jeg hadde nok fortsatt holdt kontakt med far om meg og mannen hadde skilt lag.....

Men jeg ville bare høre hva andre mener om dette, og det har jeg jo fått,tydelig at detikke gjøres likt rundt om ;-)

[Jade]

Jeg vet ikke om noen som er faddere som par. Så det varierer nok veldig.

Og selv om det er vanlig for deg og de du kjenner, så er det ikke dermed sagt at alle må følge det som er vanlig akkurat der.

Ja, det kan godt hende at du er valgt bort fordi hun ikke liker deg, men det er ikke sikkert.

Du kan se på det på to måter:

Negativt: Du får ikke være fadder (selv om mannen din er det)

Positivt: Mannen din får være fadder (gled deg på hans vegne!)

At noen er valgt til fadder, betyr ikke at foreldrene "hater" alle som ikke er valgt til fadder.

[Piper]

Jo, vi er begge venner av far til barnet, og har vært det i mange år. Han har med seg barna hit støtt, så dem treffer vi ganske ofte...er ikke det at jeg på død og liv vil være fadder, men syns det ble litt rart at bare han ble spurt, når det er vanlig med par her...og jeg hadde nok fortsatt holdt kontakt med far om meg og mannen hadde skilt lag.....

Men jeg ville bare høre hva andre mener om dette, og det har jeg jo fått,tydelig at detikke gjøres likt rundt om ;-)

En fadder skal jo godkjennes av begge foreldrene, og jeg regner med at du ikke er fadder fordi du ikke er nær venn med moren til barnet. Ville du selv valgt en du ikke hadde noe særlig til overs for, som fadder på ditt barn? Nå skriver jeg det slik, siden du har nevnt at hun kanskje ikke liker deg. Jeg ville i alle fall ikke valgt en person jeg ikke likte noe særlig, uansett hvor god venn den måtte være med far til barnet.

[Daria]

Jeg er ikke vant til at man bruker par som faddere, så det ville jeg ikke tenkt over engang.

[ViljaH]

Du sa jo at moren til barnet kommer fra et annet sted - kan jo være at de der har andre tradisjoner, f.eks. at man ikke velger par men kun den ene som relasjonen egentlig er igjennom. Og at hun anser din mann for å være kompis av hennes mann, og du er kona til mannens kompis.

Jeg tror nok ikke jeg hadde tatt med kona til en venn av mannen som fadder heller. Faddere skal jo være slike som kommer til å ha kontakt med og ta seg av barnet, ikke en teknikk for at foreldrene utveksler vennskapsbånd.

[Fortunatus]

jeg ble valgt som fadder, men ikke kjæresten min. Nå har vi riktignok bare vært sammen i litt over et år, så et stort "ansvar" som par er vi nok ikke klar for enda.

Men hvis det er vanlig i hennes krets å ikke ha par som faddere, tror jeg ikke det blir noe rart i dåpen i det hele tatt.

Min søster og hennes mann fikk velge en fadder hver.