Unge førstegangsforeldre

[Gjest AnneShirley]

Men på et generelt grunnlag, vil jeg si at flere bør vurdere å få barn i tjueåra, når de er i etablerte forhold.

Nå er det vel ikke så vanlig å være i etablerte forhold tidlig i 20 årene heller forresten. Ferske forhold, men ikke etablerte.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke det er påfallende ungt å få barn når man er rundt 25, er det mange som synes det? Før 20 tenker jeg er tidlig, men så lenge foreldrene virker omsorgsfulle og fornuftige driter jeg egentlig i det, selv om jeg er av de som har vært skeptisk til å få barn tidlig selv og antagelig kommer til å forbli barnløs selv om jeg har muligheten.

Ellers er det jo veldig mange i dag som ikke har noe særlig valg om å få barn tidlig - pga flytting pga studier, generelt mye individuell utvikling i alderen 19-en-eller-annen-gang-i-tjueåra osv er det få jeg vet om som tenker på å få barn med ungdomskjæresten (i hvert fall før forholdet har holdt gjennom noen veivalg), og få ungdomskjæresteforhold som holder til man føler seg klar for barn (tror ikke den følelsen kan framtviges ved at man "bør" få barn tidlig fordi det "er fint og bittelitt bedre for kroppen enn å vente til man er 27-33"). Om jeg skulle fått barn tidlig i 20-årene ville det vært med en nokså tafatt fyr som ikke betalte studielånet sitt, jobbet deltid og fortsatt i en alder av 40 har oppført inntekt på under 100 000. Mitt første seriøse forhold, som jeg fortsatt er i, startet så smått da vi var 25. Ca alle mine venner med lang utdanning (5-6 + evt doktorgrad) har fått barn når de er omtrent akkurat 30, jeg synes ikke det er særlig seint. Og folk med lang utdanning har faktisk høyere forventet levealder enn de med lite utdanning, som får barn tidligere, så det går opp i opp, om en skal tenke statistikk

Nei, jeg synes folk får velge selv, jeg. Man kunne godt blitt gjort mer obs på at det ikke er dumt og håpløst å få barn som student, men utover det tror jeg en kjenner det på seg selv... selvsagt påvirket av samfunnet, men da mest i den forstand at samfunnet vi lever i påvirker livserfaringene, prioriteringene og ønskene våre.

[Lykka]

Jeg begynte å lure litt på dette når jeg leste en gang tidligere om hva som mentes med "unge mødre".

Er nemlig selv i et forhold der han er 6 år eldre enn meg, og vi har tenkt tanken på å begynne prøvingen om noen år da jeg vil nærme meg slutten på utdanningen min.

Dere som har noe imot, eller synes at det er for tidlig, at unge jenter får barn før fylt 25, mener dere at fars alder betyr noe? Vil det "veie opp" for at mor er ganske ung når faren nærmer seg 30?

Snakker generelt om par her nå, men mest om de som er etablet, har det stabilt økonomisk, og vokst fra det meste av fyll og fest.

Noen tanker?

Heisann, jeg ser på unge mødre som under 20år, men det er nå min mening

Selv var jeg 20år når jeg ble gravid med jenta mi, og var 21år når jeg fikk henne.

Jeg følte ikke jeg var for ung til å klare ansvaret, følte meg ganske klar faktisk.

Det er bare så vidunderlig å være mamma så jeg unner alle som kan å bli det, men når det er sagt syns jeg det er lurt å vente til man vet man er i ett sikkert forhold, er ferdig med litt utdannelse og har det bra økonomisk.

Selv ble jeg alene fra jeg var rundt 4 uker på vei, min ex ville verken vite av meg eller babyen vår i magen

Men jeg valgte likevel å beholde barnet for jeg ville ikke ta abort.

Nå er jeg alenemor for jenta mi, hun er allerede blitt over året, vi koser oss masse selvom det er tøft.

Jeg syns det virker bra i ditt ståsted så hvorfor ikke begynne med prøvingen når du nesten er ferdig med utdanningen

Det har vel ikke noe å si om han er 6år eldre enn deg, det er jo ikke store forskjellen.

Jeg hadde heller reagert om han var over 35+ for å si det sånn...

Ønsker deg masse lykke til videre i utdanningen og når dere blir prøvere, det blir en spennende tid.

Det er bare så fantastisk å være gravid, kjenne hvordan magen vokser og vite at man har ett liv som blir til inni magen

[Gjest Gjeste Blondie65]

Alder er bare et tall.

Det som er langt viktigere enn alder er forholdene rundt en. F.eks. er man i et stabilt forhold som har vart en stund? Av den grunn vil jeg si at det er for ungt å få barn når man er under 20. Selvsagt kan det gå bra, men jeg vil tro at de aller fleste som planlegger graviditet ville sagt det var bedre å vente noen år.

På samme måte kan man vel også si at å få barn sent i 30 årene ikke er det mest ideelle. Selvsagt går dette ofte også veldig bra.

Hvis man skal kalle noe den ideelle alder for å få barn ville jeg sagt at i mitt tilfelle ville det ha vært fra 25 til 35. Før 25 ville jeg ikke vært moden for det og dessverre for mitt vedkommende forsvant alle muligheter for dette like etter at jeg fylte 37 (sannsynligvis noe før).

Å vente med barn er en risiko for kvinner - men jeg vil ikke av den grunn anbefale noen å bli gravide i for ung alder heller. En del venter dessverre for lenge på at en partner skal bli klar, det RETTE tidspunktet, at det skal passe osv.

Uansett hva man velger: det er DU selv som skal være klar så får andre si hva de synes. For meg er definisjonen på ung mor at de er under 20. De som er 20-25 er også unge, men jeg ville aldri sagt at det var for ungt.

[Gjest Gjest]

Å vente med barn er en risiko for kvinner - men jeg vil ikke av den grunn anbefale noen å bli gravide i for ung alder heller.

Poenge er vel at de fleste som er i begynnelsen av 20 årene ikke akkurat VENTER med å få barn. De har bare ikke kommet så langt at det er aktuelt ennå. De har gjerne ikke noe forhold eller et veldig ferskt ett, de har gjerne svært ustabil økonomi osv.

[Gjest Gjest]

Jeg begynte å lure litt på dette når jeg leste en gang tidligere om hva som mentes med "unge mødre".

Er nemlig selv i et forhold der han er 6 år eldre enn meg, og vi har tenkt tanken på å begynne prøvingen om noen år da jeg vil nærme meg slutten på utdanningen min.

Dere som har noe imot, eller synes at det er for tidlig, at unge jenter får barn før fylt 25, mener dere at fars alder betyr noe? Vil det "veie opp" for at mor er ganske ung når faren nærmer seg 30?

Snakker generelt om par her nå, men mest om de som er etablet, har det stabilt økonomisk, og vokst fra det meste av fyll og fest.

Noen tanker?

Nja,mine tanker er vel det at det viktigste er om forholdet er stabilt/ gjerne noen år gammelt, om begge to er klare for barn uansett alder.

Selv er jeg i ett forhold der han er 19 år eldre enn meg, jeg var 18 da vi traff hverandre. Jeg fyller 24 i år,han 43! Og sammen har vi ei tulle på snart 2 år.

Får hans del,hadde han aldri funnet den han ville dele livet med før vi ble sammen. Han hadde ingen skillsmisse bak seg,ingen andre barn!

Men med meg fant han roen,lysten på famili kom og derfor var han 41 det året hans første barn ble født.

Vi har ikke fått høre noe negativt med at vi fikk barn sammen. Alle hadde vel "godtatt" at vi var ett par, etter 3 år som samboere. hverftall ingen som har kommentert hans høye alder!

Men hvem vet,kanskje folk reagerer? So what? Vi elsker hverandre og ønsket å stifte familie. Er vel d som teller?

[Gjest Gjest]

Nja,mine tanker er vel det at det viktigste er om forholdet er stabilt/ gjerne noen år gammelt, om begge to er klare for barn uansett alder.

Nettopp. Og det skal det jo noe til å ha rukket når man er under 22-23 år gammel.