Gutt på 8 år, har han angst?

[Chakoya]

Vi har en gutt på 8 år som hele tiden låser dørene hjemme her.

Han er redd for at nøkkelen står i døra ute og diverse og dobbeltsjekker alltid at døren er låst. Enda han har lagt seg for kvelden må han stå opp fra senga og låse opp døren, låse den igjen for å ha sjekka at den er låst enda vi er hjemme.

Går noen av oss litt utenfor døra for å trekke litt luft osv, løper han bak oss og låser igjen døra så lenge han er våken.

Han er så redd noen skal komme og bryte seg inn eller noe sånt sier han..

Dette synes jeg begynner å bli litt voldsomt med at han må sjekke dette med låsingen og sånt hele tiden. Lurer på hva dette kan være for noe..

Han har ADHD i tilleg og bruker conserta medisin. Jeg har lest at dem kan gi hallusinasjoner, men jeg tror neppe det er problemet.. For dette med låsingen har vært hver eneste kveld i flere mnder.

Han sier han har hørt på radioen at det blant annet er tyver som er ute og bryter seg inn i hjemmene til andre folk.

Jeg prøver å fortelle han at det er lite sannsynlig at dem skulle velge våres hus ut av hele den store byen. Men det hjelper ikke...Er litt rådløs på dette området.

Noen som opplever/har opplevd det samme?

Skulle gjerne hatt noen tips.

[Gjest Gjest]

Ja, dette er en slags angst og det er veldig vanlig med både de med og uten ADHD.

Jeg tror at det er viktig at han føler seg hørt. At du kan for eksempel si at, "Uff da, høres skremmende ut for deg. Må være forferdlig stressende å sjekke på låsen."

Da kan du kanskje fortelle han at deg og faren hans har som jobb å alltid passe på at han er trygg. At det er noe som du tar alvorlig på og at du kanskje kunne si at siden det er din jobb, at kanskje han kunne prøve å stole på deg og at du gjøre alt for å forsikre at det er trygg hjemme.

Jeg hadde vært åpen med at, ja, det har hendt at noen har bryte seg inn, men at det har skjedde "der" og "der" og ikke her i vårt nabolaget, og at mor og far gjør alt for å forsikre at han skal ha det trygg hjemme. Kanskje du kunne spør han selv hvordan du kan bidra til den trygge følelse eller hva er det som gjør at han er redd?

Sønnen min var også veldig redde en stund. Eneste som hjalp var å bekrefte hans følelsene og med tiden gikk det over, og jeg tror at det samme skjer nok med deg

[Chakoya]

Takk for fint svar, gjest

Satte meg ned her en kveld på sengekanten og pratet litt om det med han og fikk et lite smil av han mens jeg snakket om det osv.

Skal gjøre dette oftere med han!

[Gjest Gjest_Lina_*]

Da jeg var på den alderen der, og noen år fremover, så hadde jeg også sånne forestillinger. Jeg løp ikke og låste døren hver gang den hadde vært åpen, men hver kveld etter at foreldrene mine hadde lagt seg gikk jeg en runde og sjekket at døren var låst, alle stearinlys slukket og spesielt at kaffetrakteren ikke sto på. Jeg hadde sett på tv hvor lett kaffetraktere tok fyr, så jeg fikk ikke ro til å sove før jeg hadde sjekket. Jeg kan ikke huske at foreldrene mine tok det opp med meg og med årene fikk jeg ro til å slappe av.