Når flyttet du hjemmefra?

[Gjest Gjest]

Jeg var 15 1/2, flytta som de fleste fordi det ikke var noe vgs-tilbud på mitt hjemsted. Flytta bare 11 mil hjemmefra da, så det første året var jeg stort sett hjemme hver helg. Men følte meg utrolig voksen i forhold til skolekameratene mine som bodde hjemme mens jeg styrte min egen økonomi

[Martine Kamilla]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 18. Likte meg ikke hjemme på den tiden, så fant ut at istedenfor å gjemme meg på jobb hele døgnet så kunne jeg flytte ut.

På den tiden hadde jeg 2 jobber og jobbet fra 8:00 - 23:30 flere dager i uka. Så var veldig deilig å komme seg ut for seg selv, og ta det roligere.

[venus_]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 17, tilbake når jeg var 21 og ut igjen når jeg va 22

[Blåbæret]

Jeg flyttet hjemmefra rett før jeg ble 18 år.

Det er et av de beste valgene jeg har gjort. Jeg hadde virkelig behov for å komme meg ut for meg selv.

[impa]

Jeg var 17.5, fylte 18 4mnd. etter at jeg hadde flyttet. Følte meg ikke ung, men trengte endel startshjelp fra min mamma

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg var 19. Bodde hjemme ett år etter videregående, studerte da deltid og jobbet deltid.

bodde hjemme til jeg var 38 år.flyttet da for meg selv..

[Weleda]

Flyttet først ut som 17-åring for å gå på skole, så hjem igjen, og så ut for godt rett før jeg ble 21.

[Gjest Gjest_Mira_*]

Jeg flyttet hjemmefra som 16 åring pga. skolegang. Det høres idyllisk ut å flytte for seg selv, men for min egen del fulgte det mye med. Blant annet har jeg måtte klare meg selv økonomisk fra den gang. Det har til tider vært tøft. For min egen datter ønsker jeg at hun skal kunne bo hjemme til hun er ferdig med vgs. om hun ønsker. Det voksne ansvaret kommer tidsnok.

Samme her. Bodde på hybel, og var alltid sulten! Ha,ha. Misunte andre som hadde foreldre som lagde middagsmat.

[Anniej]

Ja hvor gammel var du når du flyttet hjemmefra?

Er bare nysgjerrig, er 17 år og har lyst til å flytte, men mamma og pappa påstår at jeg er altfor ung.

Så hva er vanlig?

Jeg flyttet ut når jeg var 17....

Syntes ikke jeg var for ung da, men ser nå at jeg skulle gjerne ventet noen år...

Jeg endte opp med å flytte hjem når jeg var 20 og bodde da hjemme i ett år....men da følte jeg meg KLAR, og har nå bodd for meg selv siden:)

Tenkt godt over hvorfor du vil flytte, og vei for og imot!

Men tror du gjør lurt i å vente ett år eller to!

[Pjukset]

Jeg var 18. Når jeg ser tilbake nå skulle jeg ønske jeg ventet, jeg hadde overhodet ikke råd til å bo alene, i tillegg var jeg nok ikke helt moden for friheten.

[Nika_83]

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var ferdig på vgs.. altså 18 år.. da flyttet jeg for å gå på folkehøgskole og det var en myk og fin overgang fra å bo hjemme hos mamma og pappa til å bo alene

Og året etter folkehøgskolen flyttet jeg til Trondheim for å studere og der har jeg bodd siden.

[Tanna]

Rett før jeg fylte 22. Flyttet rett inn i kjæresten sin leilighet så jeg gikk fra mamma til kjæresten, og det var behagelig.

Er fortsatt mye hjemme da. Koser meg sånn med mamma når typen jobber natt =) skikkelig mammadalt!

Hadde nok blitt boende et par år til dersom jeg ikke ville bo med kjæresten min (evt ikke hadde kjæreste). Skjønner meg ikke på de som på død og liv må flytte hjemmefra så tidlig (hvis de som meg, hadde det som plommen i egget). Det er jo bare dyrt og ukoselig!

[Hinata]

Rett før jeg fylte 22. Flyttet rett inn i kjæresten sin leilighet så jeg gikk fra mamma til kjæresten, og det var behagelig.

Er fortsatt mye hjemme da. Koser meg sånn med mamma når typen jobber natt =) skikkelig mammadalt!

Hadde nok blitt boende et par år til dersom jeg ikke ville bo med kjæresten min (evt ikke hadde kjæreste). Skjønner meg ikke på de som på død og liv må flytte hjemmefra så tidlig (hvis de som meg, hadde det som plommen i egget). Det er jo bare dyrt og ukoselig!

Er vel kanskje det at man ikke har muligheten til å fortsette å bo hjemme fordi man skal studere som er grunnen til å flytte ut. Merker det godt nå som jeg bor hos mamma og pappa i ferier at det er godt å bo for seg selv

[Tanna]

Er vel kanskje det at man ikke har muligheten til å fortsette å bo hjemme fordi man skal studere som er grunnen til å flytte ut. Merker det godt nå som jeg bor hos mamma og pappa i ferier at det er godt å bo for seg selv

Hehe, ja... tror ikke jeg hadde flyttet hjem igjen, for å si det sånn. Men nå er jeg jo 24, så da er det jo god og vel på tide. Det var bare mange av vennene mine som helt unødvendig flyttet ut når de var 18 og levde på nudler fra den tid. Jeg syns de var gærne! Men det har kanskje sin sjarm, det også bare mamma som var for god med meg.

Blant kjæresten min sine kamerater er det ennå et par stk som ikke har flyttet ut... de er hhv 28 pg 32, er det rart de er single?

[Gjest Methuselah]

10 mai 2004 flyttet jeg hjemmefra

[Nique]

Jeg var vel 20, og i full jobb

[Gjest Gjest]

Jeg flytta hjemmefra cirka ei uke før jeg fylte 20.

Jeg vil tippe det er vanligst å vente til man er minst 18 dersom man ikke må flytte pga skole eller dårlige familieforhold.

Og før noen hopper i strupen på meg: Nei, jeg sier ikke at de som velger selv å flytte hjemmefra før de er 18 har dårlige familieforhold! Jeg sier bare hva jeg observerer som mest vanlig.

[Lenemor]

Var 20. år da jeg flytta hjemmefra.

[Gjest Gjest]

Jeg var 18, og det gikk bra.

Men det kommer jo veldig an på hvor moden man er også. Det er forskjell på mennesker. Selv var jeg veldig moden for alderen pga. tøff oppvekst.

[cogito]

Eg flytta på hybel rett før eg fylte 17, når eg starta 2. året på vgs. Hadde fått nok av pendling etter eit år. Eg reiste stort sett heim i helgene då, iallfall første året. Eg likte meg godt på hybel, men hadde nok ikkje flytta dersom skulen hadde vore nærare! Etter vgs dro eg på folkehøgskule, og etter det flytta eg for å studere. Det var først då eg følte at eg flytta heimefrå, eigentleg.

En kan f.eks ikke flytte hjemmefra og forvente at foreldrene skal forsørge borteboertilværelsen. Da må man stå på egne ben på alle måter, og det kan være veldig tøft.

Det er vel avhengig av situasjonen og grunnen for å flytte? Eg sto absolutt ikkje på eigne bein på alle måter når eg var bortebuar på vgs. Foreldrene mine støtta meg økonomisk så lenge eg gjekk på vgs, delvis fordi dei ville eg skulle sleppe å jobbe ved sidan av. Det var sjølvsagt ikkje ei uavgrensa støtte, men eit fast beløp i månaden. Det vart slik ei gradvis overgang til å stå på eigne bein!