Utbrent?

[Gjest TS]

Jobben er et eneste kaos nå. Vi har nesten ikke folk, og de vi har jobber så mye overtid at de er helt utslitte.

Ledelsen er problemet. Vi har en midlertidig sjef, som er rett og slett helt udugelig! Vi hadde klart oss bedre uten denne. Det er masse rot, og altfor få folk. Ingenting blir tatt tak i. Vi prøver og prøver, men sjefen sier at h*n ikke blir forstått og hørt høyere opp i systemet. Og at vi må hjelpe hverandre for en kort periode. Men perioden ser ikke ut til å være av kortvarig karakter Alt går veldig treigt, og helt bra tror jeg ikke det blir før over sommeren.

Nå merker jeg at jeg begynner å slite skikkelig, etter å ha jobbet ca 130 % de siste to månedene, og ofte være underbemannet, hjelpe sjefen med oppgaver, og gruble over hvordan vi skal få det til å fungere. Men jeg har ikke samvittighet til å gå til legen og spørre om sykemelding, eller å ta ut egenmelding noen dager, fordi jeg vet at kollegaene mine vil slite enda mer.

Samtidig vet jeg at det kunne vært det som skal til for at alt bryter sammen nå, og at ting faktisk blir tatt tak i.

Ting er på nippet til å rase helt sammen, men så lenge alle vi ansatte gjør det vi kan for å hjelpe til, og sliter oss helt ut, så går det rundt på et vis, og ingenting blir gjort.

Jeg blir kvalm mange ganger i døgnet, når jeg tenker på jobben, jeg klarer ikke å nyte en fridag, og jeg går konstant å tenker på dette. Samtidig har jeg ikke møtt veggen riktig enda.

Jeg syntes det vi holder på med er skikkelig uforsvarlig, med tanke på hva slags jobb det er.

Er det noen som har noen tanker til dette?

[Gjest Gjest_løven_*]

Jobben er et eneste kaos nå. Vi har nesten ikke folk, og de vi har jobber så mye overtid at de er helt utslitte.

Ledelsen er problemet. Vi har en midlertidig sjef, som er rett og slett helt udugelig! Vi hadde klart oss bedre uten denne. Det er masse rot, og altfor få folk. Ingenting blir tatt tak i. Vi prøver og prøver, men sjefen sier at h*n ikke blir forstått og hørt høyere opp i systemet. Og at vi må hjelpe hverandre for en kort periode. Men perioden ser ikke ut til å være av kortvarig karakter Alt går veldig treigt, og helt bra tror jeg ikke det blir før over sommeren.

Nå merker jeg at jeg begynner å slite skikkelig, etter å ha jobbet ca 130 % de siste to månedene, og ofte være underbemannet, hjelpe sjefen med oppgaver, og gruble over hvordan vi skal få det til å fungere. Men jeg har ikke samvittighet til å gå til legen og spørre om sykemelding, eller å ta ut egenmelding noen dager, fordi jeg vet at kollegaene mine vil slite enda mer.

Samtidig vet jeg at det kunne vært det som skal til for at alt bryter sammen nå, og at ting faktisk blir tatt tak i.

Ting er på nippet til å rase helt sammen, men så lenge alle vi ansatte gjør det vi kan for å hjelpe til, og sliter oss helt ut, så går det rundt på et vis, og ingenting blir gjort.

Jeg blir kvalm mange ganger i døgnet, når jeg tenker på jobben, jeg klarer ikke å nyte en fridag, og jeg går konstant å tenker på dette. Samtidig har jeg ikke møtt veggen riktig enda.

Jeg syntes det vi holder på med er skikkelig uforsvarlig, med tanke på hva slags jobb det er.

Er det noen som har noen tanker til dette?

Tenk på deg selv og stopp før det er for sent!! Det kan ta lang tid å hente seg inn igjen. Hvis du sykemelder deg blir det kanskje også mer synlig hvilke forhold dere jobber under. Skjønner det er lett å slite med dårlig samvittighet i forhold til de andre, men du må passe på deg selv.

[Kosemose]

Du må passe på deg selv, og det hører da ikke hjemme noe sted at du jobber 130% måned etter måned! Er dette noe du blir pålagt eller er det ekstravakter du påtar deg fordi du er ansvarsbevisst og ikke har samvittighet til å gjøre annet? Får du overtidsbetalt eller kan du ta ut avspasering?

Jeg syns du snarest bør be om en samtale med sjefen din og fortelle at du er sliten og at du ikke kan bli pålagt mer overtid nå. Stusser litt over at du skriver at du vurderer å gå til lege og be om sykemelding. Hvorfor skal du ha sykemelding? Du sier jo selv at du ikke er syk eller utbrent. Du kan da ikke sykemelde deg fordi du kanskje blir utbrent? Da er det vel bedre at du tar ansvar og ikke jobber mer enn de timene du skal og at du fokuserer på dine oppgaver og gjør det klart for ledelsen at du ikke har noe ekstra å gi nå. Syns også du skal fortelle hvordan du har det, at du bekymrer deg og er i ferd med å bli utbrent. Hvis du ikke blir hørt på dette får du heller revurdere en tur til legen eller en egenmelding. Ingen bør ofre helsa si for jobben!