Deprimert?

[nima]

Jeg har hatt det ganske vanskelig i det siste og føler at jeg snart ikke klarer å takle det lenger. Jeg har hatt depresjon tidligere og er livredd for at jeg skal bli sånn igjen.

Jeg har nesten bare hatt nedturer det siste året og føler at hver gang noe begynner å gå bra, er det noe som ødelegger det. Det ble slutt mellom meg og kjæresten for rundt syv mnd og da hadde vi vært sammen rundt ett år. Det var et veldig intenst forhold som slet på begge to, og vi var begge enige om at det ikke funket. Men det gikk da bare to uker før han fikk seg ny dame, og nå har de kjøpt seg leilighet og har det fantastisk sammen. Jeg vil jo selvfølgelig at han skal ha det bra, men det er litt vondt å føle at man ikke var bra nok, eller at han ikke følte like sterkt for meg som jeg gjorde for han. Selvtilliten min fikk seg en knekk av dette.

I August begynte jeg i ny jobb og stortrivdes med de jeg jobbet med. Jeg merket at jobben ikke var helt meg, men trivdes så godt med de jeg jobbet med at jeg ville jobbe der en stund til jeg begynte å studere igjen ihvertfall. Men så fikk vi ny sjef og hun var helt annerledes en den andre sjefen. Hun hadde ikke kontroll på noe, og satte strenge regler for ting som man egentlig ikke trenger å være strenge på. Hun ga oss andre mye ansvar, og tok ikke alltid like mye ansvar selv. Virket litt som hun skjøv jobben sin over på oss andre. Jeg følte jeg gjorde en veldig god jobb og fikk skryt av gamlesjefen, men den nye sjefen ga meg aldri bra tilbakemeldinger. Hun hadde av en eller annen grunn funnet ut at hun ikke ville ha meg der. Så jeg fikk kritikk konstant og tilslutt klarte jeg bare ikke jobbe der lenger. De andre medarbeiderne mine støttet meg og sa at de var enige med meg og syns hun oppførte seg helt forferdelig. Jeg er nå arbeidsløs på tredje mnd og merker jeg blir mer og mer deprimert for hver dag. Jeg har hatt endel problemer med NAV så jeg har ikke fått dagpenger enda, og må nå komme meg på sosialkontoret for å få hjelp for nå har jeg ingen penger. I tillegg til dette har jeg psoriasis, og ganske kraftig utbrudd også. Dette hjelper ikke akkurat på selvtilliten. Har ikke penger til behandling nå så får ikke gjort så mye med det. Jeg ligger bare i sengen hele dagen og sover veldig mye for tiden. Har ikke lyst til noe og selv om jeg har mye å få gjort klarer jeg ikke komme meg opp og ut. jeg prøver å snakke med venner og familie om dette, men jeg føler ikke at de forstår hvor mye dette plager meg. Jeg orker ikke ha det slik lenger og er redd jeg begynner å utvikle en veldig mild form for sosial angst siden jeg sitter inne hele tiden. Jeg begynner å bli redd for at jeg snart bryter sammen!

[Gjest panne]

hei.

eneste jeg kan anbefale deg er å finne noen å snakke med. Noen du stoler på, som du klarer å betro deg til. Mange synes det er lettere å snakke med en 3.part, som ikke er personlig innvolvert i livet ditt fra før.

Jeg har tidligere slitt med depresjoner og har gått til både psykologer og terapauter. For meg så fungerte det best å gå til en familieterapaut. Han hadde bedre tid og noterte aldri et ord om meg. Når jeg gikk til psykolog satt han å kikka og noterte i blokka si hele tiden.

Men det viktigste er at du får prata med noen om dette. Over tid. Det er ingenting å skamme seg over at noen ganger trenger man noen å betro seg til. Jeg opplevde det slik at jeg gikk til terapaut når jeg følte at det "toppa" seg, prata med han, og klarte å legge det fra meg der, hvis du sjønner.

Han hjalp meg å finne grunnen til hvorfor jeg var så frustrert og nedfor, og hjalp meg se det positive i ting. For det er mye postitivt der ute, når du virkelig ser etter

En annen ting som funka for meg, var å gå. Gå, gå, gå. Turer i skog og mark. Få luft. Satt jeg mye inne ble det bare verre.

Du må finne ting som du kan glede deg over, glede deg til. Ofte skriver jeg lister over ting som jeg gleder meg til, sommeren, bursdag osv. Det gir meg håp, hvis dagen blir grå.

Håper det ordner seg for deg.

Lykke til!!