For pen for bra jobb?

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Forskning viser at det er motsatt. Pene mennesker får lettere jobb enn mindre pene. Også overvektige blir diskriminert i ansettelsesprosesser.

[Gjest Gjest]

Hodejegeren Elin Ørjaseter gikk jo ut i media for et halvt års tid siden og sa at kvinner må være pene for å få jobb - men ikke for pene! Dette hersker det visst stor enighet om og er noe hun har observert etter flere års erfaring. Man bør visst være over middels, men ikke forstyrrende og distraherende vakker.

Den gode nyheten er at det er mulig (og ifølge hennes bok direkte anbefalt) for "stygge" å investere litt tid og penger i utseende og stige på skalaen, og dermed gjøre det bedre på intervju. Og det er kjempelett for veldig pene å gå ned et par hakk ved å droppe sminken, forlenge skjørtekanten og ha flate sko.

Så ja, det går vel an å være for pen for en bra jobb. Men samtidig så er det å være pen en fordel, er du slående vakker så er det bare å ha håret i en hestehale og droppe sminken så jobber det for deg i stedet for mot deg.

[Gjest Pen, 38]

Jeg tror ikke det. Det er ikke mitt problem om andre ikke tåler at jeg går i skjørt og høye heler, samt tekkelige overdeler på jobb. Jeg gidder ikke å stygge meg ned for at andre skal føle seg bedre.

Konstruktivt forslag: innføre uniform/hijab til alle.

[Gjest *smak*]

Tror utseende betyr litt i intervju-situasjonen. I mine yngre dager hadde jeg lyst, turpert hår og rosa leppestift. . Jeg fikk ikke noen av jobbene jeg søkte på. Men i den tiden på begynnelsen av nittitallet var det stor arbeidsledighet og det var ikke uvanlig at det hadde vært over 200 søkere til stillingene jeg søkte. Så det var egentlig utrolig at jeg ble plukket ut blandt alle søkerne. Det kan også være en av grunnene selvfølgelig..men jeg heller likevel mot at image mitt ikke talte til min fordel.

[Morea]

Selv er jeg vel ikke sånn standardpen, men får høre, både fra damer og menn, at jeg er sexy (hva i alle dager) og at jeg kler meg bra. Jeg sminker meg alltid, kler meg feminint, men med en edge, fordi det er meg. Snakker drakter og høye hæler her, men ikke for kort og for trangt. Så det har vel egentlig ikke gått utover jobbintervjuer etc. Også siden det er damer som har intervjuet meg, minus et telefonintervju med en mann, til en jobb i utlandet.

Derimot har min sjef reagert på meg, ikke på en ille måte i og for seg. Men han sa i fylla at han syntes jeg var "hot". Han er en veldig fair fyr som i ettertid beklaget det han hadde sagt, men nå oppdager jeg at han nok prioriterer mine arbeidsoppgaver litt høyere enn andres. Og det synes jeg er litt vanskelig. Men det skal jeg takle da vi har en veldig åpen dialog på jobb.

Det vanskeligste for meg er å gå fra den som har kontroll over alle sosiale settinger, til å være en person som folk kanskje snakker om. Uten at jeg har gjort noe overhodet.

Kanskje jeg er i den "ikke-for-pen-kategorien"?

[Rosalie]

Selv er jeg vel ikke sånn standardpen, men får høre, både fra damer og menn, at jeg er sexy (hva i alle dager) og at jeg kler meg bra. Jeg sminker meg alltid, kler meg feminint, men med en edge, fordi det er meg. Snakker drakter og høye hæler her, men ikke for kort og for trangt. Så det har vel egentlig ikke gått utover jobbintervjuer etc. Også siden det er damer som har intervjuet meg, minus et telefonintervju med en mann, til en jobb i utlandet.

Derimot har min sjef reagert på meg, ikke på en ille måte i og for seg. Men han sa i fylla at han syntes jeg var "hot". Han er en veldig fair fyr som i ettertid beklaget det han hadde sagt, men nå oppdager jeg at han nok prioriterer mine arbeidsoppgaver litt høyere enn andres. Og det synes jeg er litt vanskelig. Men det skal jeg takle da vi har en veldig åpen dialog på jobb.

Det vanskeligste for meg er å gå fra den som har kontroll over alle sosiale settinger, til å være en person som folk kanskje snakker om. Uten at jeg har gjort noe overhodet.

Kanskje jeg er i den "ikke-for-pen-kategorien"?

Hvis jeg stikker fingeren i jorda, så tilhører nok jeg også denne kategorien. Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg går kledd på jobb. Ikke for korte skjørt og ikke for stor utringing, og jeg bruker lite pastellfarger på jobb, da jeg er lysblond og dermed lett kan bli litt "legally blonde".

Jeg får også ekstra oppmerksomhet fra menn jeg jobber med, inkludert lederne. Det er nok ubevisst fra deres side, men jeg drar naturligvis veksler på det, og bruker det i veien for å komme meg lenger.

Jeg har etter noen år i arbeidslivet kommet fram til at jeg bryr meg nada i om folk snakker om meg. Sladrekjerringene må nå bare holde på, og ledelsen er altfor profesjonell til å høre på rykter, heldigvis.

[Rosalind]

Jeg tror ikke det. Det er ikke mitt problem om andre ikke tåler at jeg går i skjørt og høye heler, samt tekkelige overdeler på jobb. Jeg gidder ikke å stygge meg ned for at andre skal føle seg bedre.

Jo, det blir jo ditt problem dersom du ikke får en jobb fordi du signaliserer noe annet enn de er ute etter i vedkommende jobb?

Jeg tror ikke det å se bra ut er negativt i seg selv, heller tvert imot. Men på et intervju gir en et første inntrykk til mennesker som lurer på om de skal ansette deg, og siden det er veldig få jobber hvor man vurderer kandidater etter utseende, vil det å være too dressed up og for sminket som oftest være forstyrrende og negativt.

Og hva er problemet med å dress down? Er en på jobb først og fremst for å se fin ut eller for å gjøre en jobb? Dersom førstnevnte veier tyngre enn sistnevnte er det kanskje ikke så rart at kandidater det oser flere timer foran speilet av blir droppet til fordel for de med en mer nøktern og seriøs framtoning.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes det kan virke som mange ser seg nødt til å komme med unskyldninger for hvorfor man ikke oppnår ting jeg. Dersom du ikke får en jobb er det selvsagt ikke deg det er noe galt med, men det er intervjueren som diskriminerer pga utseendet. Synes folk skal slutte å skylde på andre for ting hele tiden og innse at man selv også har feil og mangler, eller ihvertfall at man ikke alltid er den best kvalifiserte.

[Gjest Gjest]

Jeg bruker å ta på meg briller

[Gjest Hva?]

På et intervju vil jeg ikke være et mas å se på med for mye dilldall, jeg vil bli tatt seriøst og ha fokuset på MEG som arbeidstaker på arbeidsplassen.

Og det kommer annpå hvilken stilling det er snakk om.

Men er det virkelig slik at vi ikke skal kunne ha håret løst nå? Hva er dette for noe slags tull, er hårstrikket blitt hijab for oss?

[Gjest Gjest]

På et intervju vil jeg ikke være et mas å se på med for mye dilldall, jeg vil bli tatt seriøst og ha fokuset på MEG som arbeidstaker på arbeidsplassen.

Og det kommer annpå hvilken stilling det er snakk om.

Men er det virkelig slik at vi ikke skal kunne ha håret løst nå? Hva er dette for noe slags tull, er hårstrikket blitt hijab for oss?

Det med å ha håret i strikk var satt på spissen, en metafor for det å se litt mindre sexy ut.

Det er opp til alle og enhver å si "jeg blåser en lang marsj i hva andre mener" og troppe opp på jobbintervju i hva de vil. Men ifølge ekspertene eller hva man skal kalle dem så er det visst ikke et sjakktrekk å se altfor bra ut på et jobbintervju hvis man faktisk vil ha jobben (snakker nå om lederstillinger eller andre jobber på høyt nivå).

Men det som er tristere er jo at det ikke er et sjakktrekk å være stygg heller. Og det er litt vanskeligere å gå fra 2 til 7 på skalaen, enn fra 10 til 7. Faktisk er sistnevnte ganske lett og førstnevnte på grensen til umulig.

Jeg sier ikke at det er en bra tendens, jeg sier ikke at dere MÅ følge disse rådene. Jeg sier bare at det muligens er slik det er, og at det kan være en bra idé å forholde seg til realitetene om man vil gjøre best mulig inntrykk på intervjuet.

[Gjest Gjest]

På et intervju vil jeg ikke være et mas å se på med for mye dilldall, jeg vil bli tatt seriøst og ha fokuset på MEG som arbeidstaker på arbeidsplassen.

Og det kommer annpå hvilken stilling det er snakk om.

Men er det virkelig slik at vi ikke skal kunne ha håret løst nå? Hva er dette for noe slags tull, er hårstrikket blitt hijab for oss?

Om det ikke er slik at man skal kunne ha håret løst? Det var som noen her sa noe som ble sagt som et "bilde" på det å tone seg ned. Men jo, om man har vakkert langt fyldig blondt hår så mener jeg faktisk at man ikke behøver å ha håret helt løst på jobbintervju. På samme måte mener jeg at menn også bør ordne håret sitt for å fremstå mest mulig seriøs på et intervju, så dette handler ikke bare om damer eller kjønn.

Vil man bli tatt seriøst og ha fokus på kompetanse, ja da bør man rett og slett skjeule ned andre ting som lett trekker til seg oppmerksomhet. Villt og vakkert hår er noe vi lett blir oppmerksomme på, og som da tar noe av oppmerksomheten bort fra CV. Det handler ikke om at kvinner ikke skal få lov å være pene, det handler rett og slett bare om hvordan hjernen vår og vår oppmerksomhet fungerer. Vi legger merke til det som er mest fremtrendende i en situasjon, og om personen har et utseende og en stil som blir det som er mest fremtredende ja da faller desverre kompetansen i bakgrunn.

Det hele handler også om hva som blir betraktet som seriøst og presantabelt i vår kultur. Vakkre kvinner som klarer å finne balansen med å fremtre på en presantabel måte for definitivt store fordeler i arbeidslivet, mye forskning tyder på dette. Men det er helt klart bakdeler når man ikke finner denne balansen, nettopp fordi man da heller havner i den kategorien som i vår kultur er forenelig med mer useriøs.

Jeg er en pen dame, jeg er liten og nett og kler meg pent, og har til og med pent hår som jeg tillater meg å ha løst. Men jeg får likevel alltid de jobbene jeg ønsker fordi jeg er veldig bevisst på hvordan jeg skal fremtre for å bli tatt seriøst. I og med at jeg er liten og har et ganske barnslig antikt gir dtte meg endtra utfordringer med å bli tatt seriøs også, men jeg er en sterkt kompetent person og klarer å la dette være det som skinner gjennom ved mitt førsteintrykk. Det hele hander om balanse, og ikke at pene folk blir diskriminert mot.

[Rosalind]

Godt sagt, siste gjest. Det handler i bunn og grunn ikke om utseende, men om stil.