Abort

[Gjest Gjest_Janne_*]

Like før jul fant jeg ut at jeg var gravid. Er 36 år, samboer og har to "store" jenter. Hadde ingen planer om flere barn, og fikk litt sjokk. Jeg klarte ikke komme på noe positivt med situasjonen. Hadde fødselsdepresjon med minstejenta og ble livredd for å få det på nytt, jobber turnus med en mann som er MYE borte, og barnevakt på kveldstid er helt håpløst å få tak i, ingenting passet, med andre ord. Prøvde å innstille meg på en baby, så på klær og vogner, men lysten på baby kom over hodet IKKE. Var på sykehuset 2 ganger for å ta medisinsk abort, men klarte ikke gjennomføre det. Fikk panikk, fant ikke NOEN positive ting ved å få et barn til, og tok kirurgisk abort da jeg var i uke 12, sa til meg selv at jeg måtte gjøre det slik, og gjorde det i en slags transe.

Nå angrer jeg noe fryktelig. Gråter, har skyldfølelse og det er vanskelig å kose med de barna jeg har, tenker da at jeg har valgt bort en som kunne bli som dem. Det eneste jeg tenker på nå er at jeg vil bli gravid igjen. Jeg vil ha en baby! Nå har alt det negative plutselig blitt positivt. Tenker at siden jeg er så godt voksen, har utdanning, fast jobb ol. vil jeg klare å nyte småbarnstiden mer nå enn da jeg fikk de to andre under studietiden. Tenker at jeg kan få meg en ny jobb som ikke innebærer turnusjobbing, og at jeg vil få ekstra oppfølging mht. depresjon. Det jeg ikke forstår er hvorfor jeg ikke kunne tenke slik da jeg faktisk var gravid!?!?!!?!

Godt å få luftet tankene mine litt her inne og takker for evt. råd dere måtte ha.

[Avalon]

Leit at du må gå gjennom dette!

Har ikke så mye klokt og komme med... men om du nå ønsker deg barn allikevel, så kan du også få det!

Ønsker deg iallefall lykke til!