Snakket de med et annet tonefall før?

[Gjest Gjest]

Ofte når jeg ser gamle tv-klipp (fra 50-tallet for eksempel) så snakker folk med et veldig spesielt tonefall. Er det bare fordi de er på tv, eller snakket folk sånn til vanlig også? Vet noen om en slik endring er beskrevet i litteraturen?

[cilja]

Tror nok det er fordi de er på TV. Mammaen min har "telefonstemme". Altså hun høres litt finere ut i tonefallet når hun snakker i telefonen.

Vet ikke om dette er beskrevet i litteratur noe sted.

[Gjest lillagubban]

På gamle filmer høres de ofte rare ut fordi måten lyden er spilt av på er annerledes enn hvordan den ble spilt inn på. Altså den gamle måten å spille inn lyd på er avleggs for lenge siden å brukes ikke lengre til lydinnspilling. Type "filmavisen"-stemme. Vi oppnådde den effekten ivideoproduksjon ved å snakke inn med helt vanlig stemme, også redigere på lydhastigheten.

Men ellers så har man jo ofte et "formelt" tonefall, som hvis jeg er på jobb og tar telefonen så snakker jeg helt annerledes enn vanlig. Før var det noe "stort" når man skulle spilles inn, så da måtte man vel smøre på "finstemmen"?

Endret 19. februar 2009 av lillagubban

[Morea]

Man kan si at det samme gjelder for gamle, erverdige BBC.

Der var det også det samme, med litt sånn overdreven RP, og ALLE snakket sånn. BBC-engelsk var/er jo et begrep.

Så enten var de kongelige hele bunten, eller så hadde de gått på Eton eller så var det bare slik du snakket for å få jobb i TV.

I dag har man jo folk på BBC som snakker med alle slags dialekter. Veldig fint synes jeg. Engelskmenn som jobber i BBC er jo velartikulerte uansett.

Ser at det også nå er briter, kiwis og sør-afrikanere som er på CNN.

Hadde en eldre kollega da jeg bodde i utlandet som snakket norsk litt sånn arkaisk og TV-preget- Hun hadde flyttet fra Norge i 67 og snakket ikke Filmavisen-norsk, men det er fremdeles rart. Hun brukte bare norsk på jobb, da hun var gift med en tysker. Moro.

En annen digresjon. Læreren min på videregående som var et vandrende leksikon når det kom til sport ønsket alltid å bli sportskommentator eller journalist. Tror Arne S er den eneste som kommer opp mot hans kunnskap. Men siden han snakka trønder så var det faktisk vanskelig. Særlig ift radio.

[Morea]

Jeg er kjent som digresjonens mester på jobb, så beklager. Men i det jeg kom inn på BBC kom jeg på en historie fra da BBC hadde to scener de filmet fra. Altså lenge før min tid, men det var Attenbourough som sa dette på Parkinson.

Han startet med å ha med seg levende dyr i studio, og et ekorn klarte å rømme. Så i et år så dukket dette ekornet opp på alle mulige rare steder. De hadde jo ikke det samme redigeringsutstyret heller. Ekornet løp gjennom rør og annet, og dukket blant annet opp på gjentatte nyhetssendinger og under biskopen av Canterburys tale, mens den satt og grafset seg i skrittet. Går ikke an å slå det!

Hele St.b satt og ventet på når ekornet dukket opp.

Pardon.

[Gjest Gjest]

Jeg tror de hadde omtrent samme praksis i norsk media som i BBC, at man skulle snakke pent/uten dialekt og sikkert fikk talepedagog-timer av noe slag. Selv i helt andre yrker var det nesten umulig for folk fra andre deler av landet å få seg jobb i Oslo om de ikke greide å legge fra seg dialekten, blant annet kjente jeg en mann fra Møre som fikk kontant avvisning da han ville bli politi, om han ikke "lærte seg å snakke". Han ble politi etter hvert. Regner med dette kan ha vært på 50-tallet.

Ellers gir, som lillagubban sier, lydhastigheten noe av effekten.

Men det stemmer nok også at tonefallet (og selvfølgelig noen ord/versjoner av ord) er endret. Jeg ser bare på grandtanter og -onkler fra arbeiderklassen (født og oppvokst) på Grünerløkka; de snakker/snakket en Oslodialekt som har mye mer innslag av dialekter fra Hedmark, bortgjemte deler av Akershus osv, enn noen av yngre generasjoner. Dette er folk født ca 1915-30.

Og jeg har også hørt tilsvarende historier som Morea forteller, om nordmenn som har utvandret for noen tiår siden, som snakker et litt pussig og lite oppdatert norsk i dag. Feks nordmenn som dro til Canada under og etter 2. verdenskrig. En del legger selvsagt til seg noe av tonefallet i språket de snakker til hverdags, og glemmer endel ord, og høres rare ut av den grunn, men andre snakker jo norsk hjemme til ektefelle og kanskje barn.

[Gjest *Mim*]

Har dere hørt Stein Eriksen snakke? Eller Siri Hustvedt? Skikkelig filmavis-stemmer. Moro.

[amare]

HAHA.. jeg trodde virkelige de snakket sånn før jeg! jeg mener at mormoren min hadde litt det tonefallet! hvis det ikke bare var ordene som de samme da...