Dere som er vokst opp i "småbyer"

[Gjest Gjest]

Velger dere å bosette dere i hjembyen når ble/blir voksne?

Hvis dere f eks skal studere i Oslo eller Bergen og dere kommer fra lofoten vil dere da flytte tilbake?

Er det sånn der dere kommer Fra at de som studerer og tar utdannelse flytter ut, mens de som ikke gjør det blir værende.

Er det noe særlig jobber i småbyer i det hele tatt?

Så noe helt annet

Hva synes dere om Oslo dialekt? Har hørt enkelte fra vestlandsybgder omtale oslo dialekt som dustete. Er det en generell oppfatning.?

[Gjest Gjest]

Velger dere å bosette dere i hjembyen når ble/blir voksne?

Hvis dere f eks skal studere i Oslo eller Bergen og dere kommer fra lofoten vil dere da flytte tilbake?

Er det sånn der dere kommer Fra at de som studerer og tar utdannelse flytter ut, mens de som ikke gjør det blir værende.

Er det noe særlig jobber i småbyer i det hele tatt?

Så noe helt annet

Hva synes dere om Oslo dialekt? Har hørt enkelte fra vestlandsybgder omtale oslo dialekt som dustete. Er det en generell oppfatning.?

Glemte å si at når jeg skriver "småbyer" betyr alle byer som er mindre en Oslo,Bergen, Trondheim,Stavanger, Drammen,Kristiansand, og muligens Tromsø.

Molde er klassisk eksempel, Ålesund en annen. Eller Alta

[Gjest Gjest]

Jeg bodde noen år i Oslo før jeg flyttet tilbake til byen jeg er født og oppvokst i. Grunnen til at jeg flyttet tilbake var kjærligheten - mannen min fikk seg jobb her, så jeg flyttet etter. Jeg fikk meg også jobb her.

Det er vel sånn at mange som er født og oppvokst her, ikke flytter tilbake hit når de først har flyttet ut, men noen gjør det. Byen ligger ikke så veldig langt unna Oslo.

Dialekten i Oslo er helt grei. Har omtrent samme dialekt selv (dog med litt mer a-endelser). Jeg synes det er fjernt å omtale en bestemt dialekt som dustete - spesielt oslodialekten som så mange mennesker her til lands faktisk praktiserer og forstår.

[Gjest Langsyne]

Velger dere å bosette dere i hjembyen når ble/blir voksne?

Hvis dere f eks skal studere i Oslo eller Bergen og dere kommer fra lofoten vil dere da flytte tilbake?

Er det sånn der dere kommer Fra at de som studerer og tar utdannelse flytter ut, mens de som ikke gjør det blir værende.

Er det noe særlig jobber i småbyer i det hele tatt?

Så noe helt annet

Hva synes dere om Oslo dialekt? Har hørt enkelte fra vestlandsybgder omtale oslo dialekt som dustete. Er det en generell oppfatning.?

Nei, jeg vil nok ikke flytte tilbake.

Ellers har jeg ikke noe imot noen dialekter, det er hvordan man bruker dialekten på som er fint eller ufint. Likte ikke Bergensk før, men har møtt mange som snakker fint der. Hadde tidligere bare hørt de veldig høylytte.

Og dialekter kan ikke akkurat være "dustete".

Endret 17. februar 2009 av Langsyne

[Heart7086]

Jeg flytta fra min hjemby, med ca 10 000,- innbyggere, da jeg var 16.. Etter det har jeg kun vært hjemme på kortere besøk, opptil ca 3mnd(da i forb. med sykdom og flytting)..

Jeg kunne aldri tenkt meg å flytte tilbake dit for godt! Miljøet i byen er dårlig, det er mye "tøv" ang. utbygging, effekter av ditten og datten, osv... Samt at det er ikke for ingenting at denne byen topper listene for verste kriminalitet, eller den "skumleste" byen(husker ikke akkurat hva det var de kalte det, leste det bl.a i ViMenn da de hadde vært en tur der oppe, for en tid tilbake.)

Nå har jeg heller satt meg godt til rette på en ennå mindre plass, med rundt 5000 spredte innbyggere! For jeg kunne ikke tenkt meg å dratt til Tromsø/ Trondheim/Oslo for noe annet enn en liten helgetur, aldri for studier, osv!

[Gjest StockDama]

Er fra Alta, koselig sted, fin plass å bo om man liker å ta turer i skog og fjell. Om jeg flytter tilbake, det vet jeg ikke, men anser det som mulig, skal hvertfall ikke utelukke det.

[Gjest Gjest]

Jeg flytta fra min hjemby, med ca 10 000,- innbyggere, da jeg var 16.. Etter det har jeg kun vært hjemme på kortere besøk, opptil ca 3mnd(da i forb. med sykdom og flytting)..

Jeg kunne aldri tenkt meg å flytte tilbake dit for godt! Miljøet i byen er dårlig, det er mye "tøv" ang. utbygging, effekter av ditten og datten, osv... Samt at det er ikke for ingenting at denne byen topper listene for verste kriminalitet, eller den "skumleste" byen(husker ikke akkurat hva det var de kalte det, leste det bl.a i ViMenn da de hadde vært en tur der oppe, for en tid tilbake.)

Hehe, høres ut som du kommer fra samme sted som meg.

Jeg er hammerfesting, og kan IKKE tenke meg å flytte tilbake. Jeg bor nå i en større by og kan godt flytte på meg, både til større og mindre steder enn her jeg bor nå. Men Hammerfest er nok uaktuell, dels pga det sosiale miljøet og dels pga byen er for liten for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg er vokst opp et lite småsted (ikke småby engang), og kunne aldri tenke meg å flytte tilbake dit som voksen. Grunnen er at de med lange røtter til stedet (noe vi ikke hadde) er (var?) veldig ekskluderende, og jeg ble aldri godtatt verken av barn eller voksne. Jeg trivdes overhodet ikke der, og heldigvis har foreldrene mine nå også flyttet derfra så jeg slipper å noen gang dra tilbake dit.

Nå har jeg aldri bodd i Oslo, Bergen eller noen av de større byene du nevner, men bodd i New York, og fant vel ut at storbylivet ikke er for meg. Men jeg har funnet meg godt tilrette i en liten by.

Ang Oslodialekt syns jeg vel vestkantoslodialekten var dustete og snobbete i min ungdom, men som voksen tenker jeg ikke særlig over dialekten til folk annet enn for å stadfeste sånn ca hvor de kommer fra.

[Reveal]

Jeg er oppvokst i en typisk småby (Hamar)- og etter endel år land og strand rundt har jeg kommet hjem.

Nå har jo tilfeldighetene mye å si. Jeg traff min da-tilkommende før jeg flyttet hjemmefra. Vi er begge fra distriktet- så etter å ha utforsket "verden" var det naturlig å se mot hjembyen når vi søkte etableringsfasen. Her hadde vi familie, venner og kjennskap.

Mulig min verden hadde vært andeledes om jeg traff en fra forex Bergen.

Mitt bosted er jo sånn sett relativt sentralt, og har tilgang på det meste. En kjapp kjøretur (1,5 t) til de aller største kulturelle opplevelsene (store konserter, opera, nasjonalteater etc etc). I tillegg til at jeg føler at byen min har det mete jeg ønsker; et godt teater, sportselige arrangement, konsertopplevelser (i alle sjangre), kafeer. I tillegg har byen det jeg trenger av karriæremessige utfordinger- flere aviser og gode reklamebyråer.

Verden ligger bare en time unna (Gardermoen)

Jeg tenker i forhold til mitt barn. Her i byen har vi tilbud om alle skolemuligheter, være seg offentlig eller privat barneskole/ungdomsskole. Flere videregåendeskoler- som kan by på "alle" studieretninger. I dirsktriktet ligger det flere høyskoler- dog jeg antar at barnet innenn den tid også møter lysten til å utforske "verden".

Fritidsaktiviteter er et satninsgområde for kommunen- og de har lykkes. Her er alle muligheter: Idrett, musikk, kultur, politikk etc etc.

Byen min har en lav kriminalitet.

For meg betyr det mye at jeg har familie rundt meg. Særs etter at jeg og barnefar gikk i fra hverandre. Her har barnet besteforeldre, tanter og onkler. I tillegg er det totaltavgjørende; Pappaen bor i distriktet. Hadde han flyttet til en annen kant av landet- hadde jeg ant flyttet etter- for at de skulle få mest mulig tid sammen.

Endret 15. februar 2009 av Reveal

[Rosalie]

Jeg kommer opprinnelig fra det virkelige bygde-Norge, og jeg kommer aldri til å flytte tilbake. For det første så finnes det ingen jobber innen mitt yrke der. For det andre er det rett og slett altfor lite. I hele "nærdistriktet" bor det kanskje 20.000 folk.

Det jeg elsker med by i forhold til bygd, er at man faktisk kan velge hvem man vil og ikke vil omgås, og muligheten til å gå i byen en hel dag uten å måtte snakke med en levende sjel, med unntak av baristaen på kafeen man velger å slå seg ned på med en god bok. I tillegg elker jeg å gå på teater og i operaen. Jeg tror ikke barn nødvendigvis har en tryggere oppvekst på bygda enn i storbyen.

Glemte å svare på dialektbiten: Hva skulle være teit med oslo-målet?

Endret 15. februar 2009 av Wadjet

[Ethereal]

Jeg kommer fra en småby, og har ennå ikke dratt for å studere. Jeg tenker på å studere i Bergen eller Kristiansand.

Tviler på at jeg kommer til å flytte tilbake til hjembyen. Jeg vurderer også å studere utenlands et par år, men jeg tror ikke jeg kommer til å bosette meg permanent andre steder enn Norge.

[Nika_83]

Jeg er ikke fra en småby, men fra et lite tettsted som ligger i en kommune med en total befolkning som ligger mellom 6-7000.

Har bodd i Trondheim i snart 6 år pga studier. Da jeg var ferdig med vgs kunne jeg aldri tenke meg å flytte tilbake til bygda.. Syntes det var utrolig kjedelig her, ingenting som skjedde, dårlig "stemning" i bygda og i det hele tatt.

Men nå etter flere år i en større by, så er jeg helt sikker på at jeg kommer til å flytte "heim". Er ingen plass jeg heller vil bo enn her. Er en fantastisk plass å oppdra unga (når den tid kjæm). Her er det store muligheta til å komme sæ ut i naturen. Her foreldran mine bor kan vi ta på oss skian å gå rett på fjellet, har et stor slalomanlegg kun 2 min fra heimplassen min, flyplass (2t til Gardemoen, så verden ligg bare nån få tima fra oss å), ca 2t til to større bya. Ja, det er en fantastisk plass å bo!

Dessverre så gjør utdannelsen min at æ må bo i en by. Men håpet mitt er å få muligheten til å pendle litt, så æ kan bo på den her fantastiske plassen!

Akkurat nu når æ sitt å skriv er æ heime hos foreldran mine. Sola e kommen opp, mørketia over, snøen er kvit. Ah... Livet er herlig dere!

[Cata]

Jeg kommer fra en småby og ville ikke flyttet tilbake. Kommunen hadde vel mellom 10 -15 000 innbyggere da jeg vokste opp og byen rundt 10 000. Ikke desto mindre så flyttet jeg faktisk tilbake etter endt utdanning og ble der noen år. Skal ikke akkurat påstå det var de morsomste årene jeg har hatt, selv om det var greit nok. Etter 4 år i større forhold så passet jeg ikke lenger inn. Tidligere venner hadde enten flyttet ut eller etablert seg i nye vennekretser, så jeg ble faktisk innflytter i egen by. Den dag i dag er det slik at min bekjentskapskrets der teller familie og nye (innflyttede) venner.

Vel, det ble etterhvert mer utdanning og mer flytting så jeg bor ikke der lenger nå. Skjebnens ironi har ført til at jeg bor på et (om mulig) enda mindre sted på en annen kant av landet , og jeg har for lengst slått fast at jeg trives bedre i byer med litt størrelse på. Dessverre er det litt vanskelig å kombinere med min type jobb.

Hva angår Oslodialekt så må jeg si at jeg aldri har tenkt over den. I likhet med de fleste andre dialekter så er den noe som bare er. Vel, sant å si er jeg ikke sikker på at jeg vet hva Oslodialekt er en gang. Det finnes vel ganske mange avskygninger?

[Gjest Sunnmøring]

Velger dere å bosette dere i hjembyen når ble/blir voksne?

Hvis dere f eks skal studere i Oslo eller Bergen og dere kommer fra lofoten vil dere da flytte tilbake?

Er det sånn der dere kommer Fra at de som studerer og tar utdannelse flytter ut, mens de som ikke gjør det blir værende.

Er det noe særlig jobber i småbyer i det hele tatt?

Så noe helt annet

Hva synes dere om Oslo dialekt? Har hørt enkelte fra vestlandsybgder omtale oslo dialekt som dustete. Er det en generell oppfatning.?

Mitt inntrykk her jeg bor,i en (små)by er at de som reiser til Oslo for å ta utdannelse, og/el jobbe ofte kommer tilbake når de stifter familie. Mens de som tar utdannelse i Bergen er det ikke sikkert de kommer tilbake til hjembyen sin.

Nå ser jeg ikke på min by som småby (men det gjør visst du) , ja her er bra med jobber.

Jeg snakker kun for meg selv. Har aldri syntes Oslodialekten er fin. Men alle barn her har alltid snakket dette i leken sin. Når vi lekte rollelek som barn, så la vi naturlig om til Oslospråk ,fra sunnmøring, og det gjør dagens barn også.

[Heart7086]

Hehe, høres ut som du kommer fra samme sted som meg.

Jeg er hammerfesting, og kan IKKE tenke meg å flytte tilbake. Jeg bor nå i en større by og kan godt flytte på meg, både til større og mindre steder enn her jeg bor nå. Men Hammerfest er nok uaktuell, dels pga det sosiale miljøet og dels pga byen er for liten for meg.

Haha:) Fant ut at de som var kjent oppi der ville skjønne hvilken by jeg snakket om! Nå er jeg Rypefjording og har ikke merket det verste av det verste av miljøet i byen, men... Ja, men:)

Glemte og å svare på den dialekt-.delen isted; Nå synes jeg at Oslo-dialekt er stygt, både de som prater "normalt" og de som bruker disse sleng-uttrykkene. Men trønder og vest-landsdialekt er og stygt. Samt brønnøysund og Alta dialekt.

Men dustete dialekt? Nei, det er nå slik folk prater, godtar nå heller det enn å kalle dialekter for dustete:)

[Lenestol]

Jeg kommer fra Haugesund. (Her har me de' tjempetjekt!) Flyttet til Bergen for å studere fra 2002 til 2007, men bestemte meg da for "borte bra, men hjemme best" og flyttet tilbake. Stortrives her, og har hele familien + de beste vennene mine her. (Det er gjerne det som har vært mest avgjørende)

Ang Oslo-dialekt, så synes jeg den er litt sånn "allemannseie" - litt identitetsløs. Personlig synes jeg det er mer sjarmerende når en hører at "hey, du er ikke her fra, det er sjelden jeg hører noen som snakker slik som du!" Mulig jeg har denne oppfatningen fordi østlandsdialekt er relativt overrepresentert i TV osv. Men misforstå meg rett; det er ikke duste-dialekt fordet asså!)

Endret 15. februar 2009 av Lenestol

[Gjest Gjest]

Glemte å si at når jeg skriver "småbyer" betyr alle byer som er mindre en Oslo,Bergen, Trondheim,Stavanger, Drammen,Kristiansand, og muligens Tromsø.

Molde er klassisk eksempel, Ålesund en annen. Eller Alta

Skamme seg! Tromsø er Nord-Norges hovedstad, og en stor by for oss.

[Norbertine]

Jeg kommer fra et lite sted med ca 3500 innbyggere, bor nå i Trondheim, og kommer til å bli boende her. Synes hjemstedet mitt er et fantastisk sted å besøke, men kunne ikke tenkt meg å bo der. For lite miljø, for klaustrofobisk, for mye baksnakking er grunner til at jeg ikke vil bo på et så lite sted igjen.

Det er en tendens til at folk som skaffer seg utdannelse flytter ut ja, og de som ikke har mer enn videregående blir boende. Men klart, det finnes jo også mange med høy utdannelse som bor der. Det er et småsted med stor utvikling og mange innflyttere, så jeg ville nok fått meg jobb der om jeg ville. Men min mann hadde nok hatt større problemer. Vi trives uansett best her vi bor nå.

Jeg synes ingen dialekter er dustete.

[Gjest LofotGjest]

Hei

Jeg kommer fra Lofoten og har studert i flere år og i et par forskjellige byer i Norge. Jeg flyttet hjem etter endt utdannelse og stortrives her

Da jeg var yngre var jeg skåsikker på at jeg ikke skulle bosette meg her. Jeg er i midten av tjueårene. Syntes det var alt for lite, lite som skjedde, alle vet alt om alle etc etc.

Men etterhvert kjente jeg at jeg ikke følte meg helt "hjemme>" andre plasser, og jeg opplever å ha en større ro i kroppen her hjemme. Flere av mine venninner har flyttet hit igjen som nyutdannede og flere tenker tanken. Jeg har kjøpt egen bolig og føler at det er her jeg skal bo

Her er mange av småplassene under utvikling og ting skjer i miljøet som ser veldig positivt ut.

På små plasser kan man som regel ikke velge og vrake i arbeidsplasser, men ting utvikler seg jo til stadighet, så det er altids muligheter. Mange skaper sin egen arbeidsplass

Selvfølgelig er det fordeler og ulemper med å bo her, men det er jo også det mht å bosette seg i en "storby". Men for min egen del teller fordelene med å bo her hjemme, mer enn fordelene med å bo i en "storby".

Og utrolig nok blir man kjent med stadig nye folk. Enten det er folk som har bodd her hele livet, eller tilflyttere som kommer fra hele landet.

Og hva det angår om Oslo-dialekt er dustete, så syntes jeg det er pent med ulike dialekter og har aldeles ikke noen ting imot den. Jeg syntes den er fin:)

[Gjest Lille Bie]

Jeg kommer fra en småby, og har ennå ikke dratt for å studere. Jeg tenker på å studere i Bergen eller Kristiansand.

Tviler på at jeg kommer til å flytte tilbake til hjembyen. Jeg vurderer også å studere utenlands et par år, men jeg tror ikke jeg kommer til å bosette meg permanent andre steder enn Norge.

Hehe.. Uten å anta for mye her, er du mellom 18-20 år gammel?

Dette er vel en standard tankegang for den alderen. Jeg er ikke mye eldre selv, men jeg syntes det er litt naivt å anta i ung alder at man aldri kommer til å flytte tilbake til hjemplassen sin. For man skal nemlig aldri si aldri.

Jeg har hørt minst ti venner av meg sagt når de var yngre at de ALDRI skal tilbake til hjembyen vår -en by med ca 20 000 inbyggere- men hva skjedde etter noen år? De dro tilbake alle som en.