AYN RAND/OBJEKTIVISME

[Gjest Tallus]

Er det noen her som kan si noe fornuftig om Ayn Rand og objektivisme?

Har kommet borti mennesker som kaller seg for såkalte "objektivister".

Jeg har forstått det dithen at hun kort fortalt slår et slag for kynisk, egoistisk og anti-snilt tankesett, der individet står i sentrum.

(Kanskje både feil forstått og sitert, men grovt sett.)

Enhver er kun forpliktet til å følge sin egen fornuft, og ikke til å følge "massene". Bare slik kan mennesket leve ut sitt "fulle potensiale".

Spm. 1:

Behøver mennesket slik "filosofi"? Og hva er i såfall poenget?

Jeg er selv en "dypt tenkende" sjel, men klarer likevel ikke å forstå at man må "gjemme" seg bak filosofi ("objektivismen") for å gi tommelen opp med tanke på menneskets evne til å bruke sine egen sunne fornuft, også bedre kjent som sunt norsk bondevett.

Spm. 2: Er ikke slik filosofi noe overflødig i dagens (vestlige) samfunn, som er sterkt individualistisk i utgangspunktet med visse begrensninger? Vi behøver vel egentlig ikke å jobbe for å verken fri oss fra staten, eller for å realisere oss selv. Egoismen råder alt for mange steder, hva med å slå et slag for nestekjærligheten i stedet. Eller i allefall i en kombinasjon, for de som ikke klarer bare en av delene.

Og er det ikke uansett i det hele tatt ganske ironisk å kalle seg objektivist (individualist), når det denne filosofien handler om å tenke selv/være egoistisk -

MED ANDRE ORD:

MIN sunne fornuft tilsier i allefall at en sann objektivist i såfall ikke gir seg hen til noen filosofi, fordi han tenker SELV, og har kommet til sine meninger selv, og ikke latt Ayn Rand fortelle ham/henne hvordan man bør tenke.

(Det jeg prøver å si er altså at sånn sett er jeg kanskje mer objektivist enn den mest sanne objektivst, fordi jeg tenker selv og ikke gjemmer meg bak en filosofi.)

Spm. 3: Objektivismen er, slik jeg har skjønt det, opptatt av at ingen trenger å skulle "tjene andre", at man ikke skal la seg styre av staten/frihet i forhold til staten, og at man ikke er forpliktet til å ta seg av de svake, osv.

Men overført til det virkelige liv, som jo er det vi lever i:

Objektivistene har det privilegiet at de kan sitte og "filosofere" i et av verdens rikeste land, nettopp fordi noen (ikke-objektivister) har jobbet for dem/landet. Er ikke dette en overskuddsfilosofi slik sett? På godt norsk: Man biter ikke hånda som gir deg mat.

Og alle har en egen fri vilje som tiliser at man ikke MÅ ta seg av de som ikke har det så bra, men heldigvis har (de fleste forhåpentlig) et snev av empati i kroppen, som sørger for at dette er noe jeg og mange andre gjør.

Uansett - jeg vil bare at noen skal si noe fornuftig om Ayn Rand og objektivimen, hvis der er noe fornuftig å si.

På forhånd tusen takk

[Gjest Gjest]

Objektivismen er, slik jeg har skjønt det, opptatt av at ingen trenger å skulle "tjene andre", at man ikke skal la seg styre av staten/frihet i forhold til staten, og at man ikke er forpliktet til å ta seg av de svake, osv.

Men overført til det virkelige liv, som jo er det vi lever i:

Objektivistene har det privilegiet at de kan sitte og "filosofere" i et av verdens rikeste land, nettopp fordi noen (ikke-objektivister) har jobbet for dem/landet. Er ikke dette en overskuddsfilosofi slik sett? På godt norsk: Man biter ikke hånda som gir deg mat.

Og alle har en egen fri vilje som tiliser at man ikke MÅ ta seg av de som ikke har det så bra, men heldigvis har (de fleste forhåpentlig) et snev av empati i kroppen, som sørger for at dette er noe jeg og mange andre gjør.

Uansett - jeg vil bare at noen skal si noe fornuftig om Ayn Rand og objektivimen, hvis der er noe fornuftig å si.

På forhånd tusen takk

Det er en fin teori om individene i samfunnet og hun presenterer sitt syn på hvordan balansen bør være. Jeg har ikke mye i mot hennes tanker.

Jeg synes det blir slitsomt å snakke med liberalister/objektivister, det blir som å være i en sekt med nyfrelste buddhaer. Sekt og flokktankegang er ikke noe for meg, men det er interessant å lese litteratur. Atlas Schrugged er et godt alternativ til FrPs og DNLF valgprogram.

[Gjest Tallus]

Det er en fin teori om individene i samfunnet og hun presenterer sitt syn på hvordan balansen bør være. Jeg har ikke mye i mot hennes tanker.

Jeg synes det blir slitsomt å snakke med liberalister/objektivister, det blir som å være i en sekt med nyfrelste buddhaer. Sekt og flokktankegang er ikke noe for meg, men det er interessant å lese litteratur. Atlas Schrugged er et godt alternativ til FrPs og DNLF valgprogram.

OBS: DNLF = ?

Du tar følelsen min "på kornet" der...for jeg har fått en nyfrelst flokk-følelse av de objektivistene jeg har snakket med, noe som i seg selv strider i mot den individualismen jeg har skjønt at Ayn Rand stod for.

(Og de objektivistene jeg har snakket med "disser" det kommersielle på en slik måte at de glemmer at Ayn Rand har solgt flere bøker enn Paulo Coelho.)

Sagt på en annen måte: Den riktig SANNE objektivist ville være så selvstyrt at han verken hadde behov for å tenke at han var, eller "fronte" at han var, objektivist, slik jeg ser det.

[sixx]

Jeg har i grunnen ikke så mye fornuftig å si om Ayn Rand, men i motsetning til henne....så ser jeg det som en styrke for oss mennesker at vi er forskjellige.

For noen uker siden satt jeg i en park i Amman og snakket med en eldre palestiner.

Må nesten få lov å skrive hvor flott han var først:

Aldersmessig tipper jeg han var 60+ (Er ikke så flink til sånt).

Han hadde langt grått hår og langt grått flippskjegg.

Han hadde snabelsko med firkanttupp.

Han hadde lang militærgrønn frakk med noen nåler på, mulig det var noen ordner.

Han hadde de mest levende øynene det går an å forestille seg.

Kontakten oss i mellom begynte ved at jeg en sen kveldstime gikk forbi en gjeng menn som satt i en park og pratet. Jeg sa hallois...og da ble jeg bedt på kaffe. Kaffe er godt...så klabert jeg takket ja. Også begynte vi å prate...han hadde vært med på mange arkeologiske utgravingner...og fortryllet meg med sin kunnskap.

Så kom vi inn på dette med mennesker...og hvor viktig vi var for hverandre...og da kom han med de bevingede ord fra Koranen....og fortalte meg:

"I Koranen sier Gud at han har skapt oss forskjellig...med forskjellig farge, rase og forståelse....sånn at vi skal komme sammen og lære av hverandre".

For meg en visdom jeg alltid vil bære med meg. Tenk så kjedelig verden ville blitt hvis vi alle var like.

Så jeg må vel si at jeg ikke finner så mye fornuftig å si om Ayn Rand...så lenge jeg skal forholde meg til en virkelig verden.

Endret 13. februar 2009 av sixx

[Gjest Gjest]

Jeg synes du har forstått det veldig bra jeg da, men så er jeg heller ikke en objektivist.

Når man skal forstå Ayn Rand og hennes filosofi, så må man huske at hun er født i Russland rundt århundreskiftet, 1905 om jeg ikke husker feil. Hun flyktet så senere til USA. Så dette med å tenke på seg selv, frigjøre seg fra staten var noe som ikke høres og var så fjernt i hennes tid og sted. I dag og i Norge, så blir tankegangen mye mer fremmed og mye mer urimelig.

Ikke minst så vil jeg gjerne ha en diskusjon om det egentlig er så rasjonelt at man ikke skal ta hensyn til andre mennesker og at om det er rasjonelt at man har forpliktelser til ingen andre enn seg selv. Å være så egoistisk, selvsentrert slik at det grenser til eller er ren narsissisme handler ikke så mye om rasjonalitet, synes nå jeg.

Hvis du er litt interessert i hvordan Ayn Rand og hennes tankegang kan være forlokkende og besnærende så anbefaler jeg filmen The Passion of Ayn Rand som er fortelling fra ei som var en del av Ayn Rand sin krets. Selvfølgelig er hennes beskrivelse farget av at hun til slutt forkaster denne filosofien.

[Gjest Tallus]

Jeg synes du har forstått det veldig bra jeg da, men så er jeg heller ikke en objektivist.

Når man skal forstå Ayn Rand og hennes filosofi, så må man huske at hun er født i Russland rundt århundreskiftet, 1905 om jeg ikke husker feil. Hun flyktet så senere til USA. Så dette med å tenke på seg selv, frigjøre seg fra staten var noe som ikke høres og var så fjernt i hennes tid og sted. I dag og i Norge, så blir tankegangen mye mer fremmed og mye mer urimelig.

Ikke minst så vil jeg gjerne ha en diskusjon om det egentlig er så rasjonelt at man ikke skal ta hensyn til andre mennesker og at om det er rasjonelt at man har forpliktelser til ingen andre enn seg selv. Å være så egoistisk, selvsentrert slik at det grenser til eller er ren narsissisme handler ikke så mye om rasjonalitet, synes nå jeg.

Hvis du er litt interessert i hvordan Ayn Rand og hennes tankegang kan være forlokkende og besnærende så anbefaler jeg filmen The Passion of Ayn Rand som er fortelling fra ei som var en del av Ayn Rand sin krets. Selvfølgelig er hennes beskrivelse farget av at hun til slutt forkaster denne filosofien.

Den diskusjonen om hvorvidt det er rasjonelt, jf. Ayn Rand, å ikke ta hensyn til/ha forpliktelser ovenfor, andre enn seg selv, er jeg gjerne med på!

Årsaken til at jeg stiller disse spm./starter debatten i utgangspunktet, er at mennesker jeg vet av, som er "ressurssterke" og som har familie/venner som tar godt vare på dem og stiller opp for dem osv.,

ender opp med å erklære seg selv som objektivister.

Jeg klarer ikke helt å fri meg fra den tanken at de mye er blitt den de er osv. grunnet at andre har vært uegoistisk, og vist omsorg for dem/brydd seg om dem, og så svarer de med å gi seg hen til objektivismen/kynisme/egoisme.

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det...annet enn at man skulle tvert imot tro at de samme mennesker heller ville gi seg hen til takknemlighet og ydmykhet osv., og forsøke å videreføre slike verdier.

Jeg vet ikke...det er bare noe veldig kaldt og fremmed over en slik filosofi som det Ayn Rand står for. Men som du skriver, den tid hun levde i, forklarer den jo. Men jeg føler bare at det ikke er "bruk for" noe slikt i dag!

Den filmen skal jeg få sett! Takk for tipset!

[Gjest Gjest]

og da kom han med de bevingede ord fra Koranen.

Nettopp derfor liker jeg ikke libertarianere/liberalister/objektivister/sosialister/kommunister, you name it: fordi de minner meg om sekt og flokkmentalister. Jeg er uavhengig og behøver ingen teoretisk guru som kan berolige meg med at det jeg gjør er ok.

Jeg har kjent nok liberalister (og sosialister) whatever til å hold eavstand fra slike nyfrelste flokkmennesker som tilber teorier.

[Gjest fargefarge]

Jeg har forstått det dithen at hun kort fortalt slår et slag for kynisk, egoistisk og anti-snilt tankesett, der individet står i sentrum.

(Kanskje både feil forstått og sitert, men grovt sett.)

Enhver er kun forpliktet til å følge sin egen fornuft, og ikke til å følge "massene". Bare slik kan mennesket leve ut sitt "fulle potensiale".

Spm. 1:

Behøver mennesket slik "filosofi"? Og hva er i såfall poenget?

Da jeg leste the fountainhead i første klasse på vgs, så var det som lyste opp til meg, en slags støtte mot hykleriet jeg ble møtt med av lærere, som skjøv fellesskapsretorikk foran sine egne interesser.

Som skeptisk til all manipulasjon, og all kollektivistisk tankegang, så syns jeg Ayn Rand har mye banebrytende tankegods, som sannsynligvis også appellerer til sterkt originale personligheter. Jeg fikk anbefalt the fountainhead av en kunstner, og boka handler mye om en helt som nekter å la seg kue av omverdenen til å gå på kompromiss med hva han mener er det estetisk riktige. Han er på mange måter en moralsk antitese til en mafia av middelmådige mennesker.

The fountainhead er en roman, og ikke en full beskrivelse av objektivismen, slik jeg har forstått det. En bok, som jeg opplevde tok et sterkt oppgjør med janteloven, eller flokkmentaliteten i oss mennesker.

Spm. 2: Er ikke slik filosofi noe overflødig i dagens (vestlige) samfunn, som er sterkt individualistisk i utgangspunktet med visse begrensninger? Vi behøver vel egentlig ikke å jobbe for å verken fri oss fra staten, eller for å realisere oss selv. Egoismen råder alt for mange steder, hva med å slå et slag for nestekjærligheten i stedet. Eller i allefall i en kombinasjon, for de som ikke klarer bare en av delene.

Og er det ikke uansett i det hele tatt ganske ironisk å kalle seg objektivist (individualist), når det denne filosofien handler om å tenke selv/være egoistisk -

MED ANDRE ORD:

MIN sunne fornuft tilsier i allefall at en sann objektivist i såfall ikke gir seg hen til noen filosofi, fordi han tenker SELV, og har kommet til sine meninger selv, og ikke latt Ayn Rand fortelle ham/henne hvordan man bør tenke.

(Det jeg prøver å si er altså at sånn sett er jeg kanskje mer objektivist enn den mest sanne objektivst, fordi jeg tenker selv og ikke gjemmer meg bak en filosofi.)

Dette blir for meg rein semantikk. Ta gjerne patent på ordet objektivist. Hva gjelder Ayn Rands oppfordringer til å være egoist, så legger jeg ikke mye i det, fordi utviklingen innen psykologien, etter Ayn Rand begynte å komponere filosofien sin, går veldig i retning av at vi alle ER egoister, og at selv snill adferd har egoistiske motiver, om du trekker begrepet egoisme langt nok, og ikke kun som "bevisst forfølgelse av egeninteresse."

Objektivistene har det privilegiet at de kan sitte og "filosofere" i et av verdens rikeste land, nettopp fordi noen (ikke-objektivister) har jobbet for dem/landet.

Dette er økonomi-historie-revisjonisme ala gerhardsen og arbeiderpartiet. Du lider av den vrangforestillingen at det var en kollektivistisk filosofi som la grunnlaget for velstandsøkningen i Norge. Hvordan kan du hevde det?

Er ikke dette en overskuddsfilosofi slik sett? På godt norsk: Man biter ikke hånda som gir deg mat.

Kanskje det?

Og alle har en egen fri vilje som tiliser at man ikke MÅ ta seg av de som ikke har det så bra, men heldigvis har (de fleste forhåpentlig) et snev av empati i kroppen, som sørger for at dette er noe jeg og mange andre gjør.

Jeg tror ikke på fri vilje.

Og jeg tror heller ikke at du tar deg spesielt mye av de som ikke har det så bra.

Og skulle du gjøre det, så er det av helt andre grunner enn evne til å lese andres menneskers følelser.

[sixx]

Jeg er uavhengig og behøver ingen teoretisk guru som kan berolige meg med at det jeg gjør er ok.

Ingen er uavhengig.....heller ikke du.

[Gjest fargefarge]

Den diskusjonen om hvorvidt det er rasjonelt, jf. Ayn Rand, å ikke ta hensyn til/ha forpliktelser ovenfor, andre enn seg selv, er jeg gjerne med på!

Hvis rasjonell betyr å la handlingene sine baserere seg på erkjennelser, så kan det å ta hensyn til andre være både rasjonelt og irrasjonelt. Hvis jeg spanderer en pizza på deg, så er det i høyeste grad rasjonelt, om jeg har tenkt å låne bilen din. Det er irrasjonelt om jeg ikke har planlagt å låne bilen din, men det er kanskje slik at jeg låner den og får en fordel allikevel, selv om det ikke var planlagt kynisk.

Rett og galt tankegang er muligens ikke rasjonelt, og muligens er alle begrunnelsene bullshit, dvs, våre forestillinger om rett og galt oppstår ikke som følge av at vi forstår et resonnement, det er omvendt, resonnementene danner seg alt ettersom hva vi ønsker skal være rett og galt.

Allikevel har vi masse fordeler av dette, tydeligvis. Det kan tenkes at irrasjonelle forestillinger er en forutsetning for å ha glede med andre mennesker. Hvor lett er det å være glad i en person, samtidig som du tenker dag ut og dag inn på hvordan det er lurest å være ovenfor denne personen? Som en rasjonell psykopat, vil du da aldri ha noen å dele dine tanker med, det som er deg, fordi enhver ærlig bekjennelse innebærer at du blir uspiselig.

Folk som har ymtet tilsvarende meninger på forumet, blir jo også kjippet ut. Det er ingenting som provoserer mennesker like mye som kynisme.

[Gjest Tallus]

Hvis rasjonell betyr å la handlingene sine baserere seg på erkjennelser, så kan det å ta hensyn til andre være både rasjonelt og irrasjonelt. Hvis jeg spanderer en pizza på deg, så er det i høyeste grad rasjonelt, om jeg har tenkt å låne bilen din. Det er irrasjonelt om jeg ikke har planlagt å låne bilen din, men det er kanskje slik at jeg låner den og får en fordel allikevel, selv om det ikke var planlagt kynisk.

Rett og galt tankegang er muligens ikke rasjonelt, og muligens er alle begrunnelsene bullshit, dvs, våre forestillinger om rett og galt oppstår ikke som følge av at vi forstår et resonnement, det er omvendt, resonnementene danner seg alt ettersom hva vi ønsker skal være rett og galt.

Allikevel har vi masse fordeler av dette, tydeligvis. Det kan tenkes at irrasjonelle forestillinger er en forutsetning for å ha glede med andre mennesker. Hvor lett er det å være glad i en person, samtidig som du tenker dag ut og dag inn på hvordan det er lurest å være ovenfor denne personen? Som en rasjonell psykopat, vil du da aldri ha noen å dele dine tanker med, det som er deg, fordi enhver ærlig bekjennelse innebærer at du blir uspiselig.

Folk som har ymtet tilsvarende meninger på forumet, blir jo også kjippet ut. Det er ingenting som provoserer mennesker like mye som kynisme.

Med rasjonell mente jeg verdirasjonell, som er en rasjonalitet jeg skjønner at Ayn Rand ikke legger særlig vekt på.

Som i å hjelpe andre fordi det kjennes rett, for eksempel. Som i å være god mot andre. Det motsatte gir meg en følelse av å være en dårlig person, dermed handler jeg verdirasjonelt ved å være god mot andre, gi blod, melde meg som organdonor, hjelpe fremmede barn med lekser, jobbe i røde kors, og gi til den årlige tv-aksjonen.

Som jeg skjønner Ayn Rand så har altså ikke noe av dette egen "verdi", men for meg har det en etisk verdi. Altså - man forsøker ikke å oppnå noe - annet enn å unngå følelsen av å føle seg dårlig. Dermed er dette rasjonalitet for meg.

Mens jeg forstår det slik at objektivismens rasjonalitet bærer preg av å få "fremmet seg selv" på alle vis.

Tar jeg feil mener du?

[Gjest Tallus]

Dette er økonomi-historie-revisjonisme ala gerhardsen og arbeiderpartiet. Du lider av den vrangforestillingen at det var en kollektivistisk filosofi som la grunnlaget for velstandsøkningen i Norge. Hvordan kan du hevde det?

Jeg ser i allefall for meg at det var ikke-objektivister som dannet grunnlaget for det Norge vi lever i idag, med trygderettigheter, pensjoner, fri skolegang, m.m. - jeg lider slett ikke av noen vrangforestillinger.

Jeg mener bare at "objektivisme" virker som en overskuddsfilosofi, i den forstand at den har en tilhengerskare som for meg virker veldig "umoden" og overfladisk, og kanskje ikke har smakt livets realiteter med sykdom, død, sorg, osv. Det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Jeg tror ikke på fri vilje.

Og jeg tror heller ikke at du tar deg spesielt mye av de som ikke har det så bra.

Og skulle du gjøre det, så er det av helt andre grunner enn evne til å lese andres menneskers følelser.

Jeg tar meg av andre ja, men som skrevet ovenfor er det på bakgrunn av verdirasjonalitet, i form av at jeg klarer å se for meg hvordan jeg ville følt det i tilsvarende situasjon, og behandler andre på bakgrunn av det. Jeg kan slett ikke lese andre menneskers følelser i direkte forstand, men jeg tror jeg har en velutviklet empatisk sans, noe jeg også er veldig takknemlig for.

Verdirasjonelt fordi, hadde det vært meg, hadde jeg satt pris på å bli behandlet slik selv.

[Gjest fargefarge]

Verdirasjonelt fordi, hadde det vært meg, hadde jeg satt pris på å bli behandlet slik selv.

Men kanskje er det mulig å bli behandlet på den måten, uten at du behandler andre bra. Dvs være snill når det lønner seg, slem når det lønner seg. Det er mulig litt av grunnen til at dette ikke går, er behovet for å se på seg selv som en snill person. Og en "snill person" er en som er mot deg slik du ønsker å bli behandlet. Det oppstår da et gjensidig forpliktelsesforhold. I tillegg kommer mekanismer inn som forteller deg hvordan du bør være for å bli likt av omgivelsene, f.eks ved at du kjenner til andres holdninger, og automatisk begynner å tenke på hvordan du kan forsvare deg selv ovenfor de du bryr deg om.

Rasjonelt er det da iflg min definisjon, dersom du er klar over dette.

Jeg skjønner at det er fordelaktig å være grei. Å motta en tjeneste virker på mange måter forpliktende på folk. Er du snill, vil du ofte kunne oppleve at folk er snille tilbake.

Som i å hjelpe andre fordi det kjennes rett, for eksempel. Som i å være god mot andre. Det motsatte gir meg en følelse av å være en dårlig person, dermed handler jeg verdirasjonelt ved å være god mot andre, gi blod, melde meg som organdonor, hjelpe fremmede barn med lekser, jobbe i røde kors, og gi til den årlige tv-aksjonen.

Som jeg skjønner Ayn Rand så har altså ikke noe av dette egen "verdi", men for meg har det en etisk verdi. Altså - man forsøker ikke å oppnå noe - annet enn å unngå følelsen av å føle seg dårlig. Dermed er dette rasjonalitet for meg.

Mens jeg forstår det slik at objektivismens rasjonalitet bærer preg av å få "fremmet seg selv" på alle vis.

Tar jeg feil mener du?

Jeg føler at du har rett på mange måter, også sånn jeg har oppfattet objektivisme, og det du skriver virker veldig rasjonelt.

[Gjest Gjest]

Spm.1:

Hvor har du fått dette sunne norske bondevettet i fra da?

Det som er sunn fornuft for deg er slettes ikke det for naboen..som du sikkert har opplevd har folk forskjellig syn på hva som er fornuft...mye av fornuften i dag er faktisk riv ruskende gal i fra ett objektivt ståsted..men alt kan blir normal og fornuftig når det har blitt levd lenge nok...og da stiller ikke de fornuftige spørsmålstegn ved det.. det er jo " normalt..."

Det praktiserer fortsatt mye galskap som blir sett på som sunn fornuft over hele verden..også i Norge.

Hele den vestlige skolegangen kommer i utgangspunktet i fra filosofiske tanker om den menneskelige utvikling.

Noe som forbauser mange..er at det er mange likhetstrekk i de norske sinn..de ser på forskjeller i steden for likheter...så de legger ikke merke til det..før noen fra en annen kultur/ utvikling påpeker det.. Vi har lettere for å se dette i andre kulturer enn vår egen.

Spm. 2:

Når ble vestlige samfunn så individualistiske?..Så vidt jeg ser følger de fleste den samme grunn utdanning, som former det samme sinnsutgangspunkt..folk bor i de samme husene, som endrer seg med motebildet...de går i de samme klærne og leser de populære bøkene, og bryr seg om de krisene som media belyser.

De fleste følger det samme livsløp, tradisjoner og ritualer.

De deler samme populær mentalitet om livsverdier ego, og samliv..

De siste årene har vi fått en " variasjonsmentalitet"...Det ble faktisk pønsket ut av markedsførere..der man fikk en større variasjon av produkter å velge mellom.

I utgangspunktet ante ikke folk hvilke variasjoner de ønsket seg, så diverse merkevarer gjorde ett eksperiment...der de laget så mange som mulig variasjoner av ett produkt..så sjekket de hva som ble solgt mest av.

Der noen liker den stilen og den smaken i forhold til andre.

Ut av dette kom en illusjon av individualisme..

Empati er ett instinkt som både mennesker å dyr deler når man har ett behov for det..

Problemet er..det er behovsstyrt..og derfor ikke rasjonelt eller særlig praktisk i den store sammenhengen.

[Gjest Gjest]

Ingen er uavhengig.....heller ikke du.

Da skulle jeg ha formulert meg mer klart:

Jeg er uavhengig så langt det lar seg gjøre innenfor de grenser, rammer, forpliktelser og muligheter som finnes.

Og: jeg betrakter objektivismen på avstand. Jeg likter ikke sekter og flokkmentalitet (religion, teoretiske grupperinger som tilber teori/filosofi x, andre fanatiske grupperinger, osv.)

[sixx]

Da skulle jeg ha formulert meg mer klart:

Jeg er uavhengig så langt det lar seg gjøre innenfor de grenser, rammer, forpliktelser og muligheter som finnes.

Nettopp...."så langt det lar seg gjøre". Men hva når det ikke lar seg gjøre lenger. Da trenger du andre og det andre har bidratt til.

Og: jeg betrakter objektivismen på avstand. Jeg likter ikke sekter og flokkmentalitet (religion, teoretiske grupperinger som tilber teori/filosofi x, andre fanatiske grupperinger, osv.)

Flokkmentalitet eller fanatisme er vel i grunnen ikke noe å trakte etter. Den står sterkest den som evner å stå alene.

[Gjest Gjest]

En psykopat er drevet av sine subjektive behov, og er slettes ikke objektiv, det har ingenting med intelektuel objektivisme å gjøre.

Sektmentalitet har heller ingenting med objektivisme å gjøre.

Det fungerer ikke slik som du tror..å være objektiv i livet er faktisk en veldig styrke..som ja virker både skremmende og kynisk på andre...mest skremmende faktisk..interesant nok.. samtidig som folk elsker det når det fungerer..dessuten er det i endring..og mer objektivisme..kunnskap kommer til folk flest..noe de bruker i livet sitt..i steden for å være reaktive.

Og alt det er...er viten om menneskets sinn, instinkt følelsesmessige reaksjoner etc.

Betyr det at man har mer kontroll over situasjoner om man vil....mer kontrol over seg selv, og også i andres selskap...ja...alle bruker det til en viss grad i livet sitt..og mennesker er i en situasjon nå der de får større og større behov for dette.

Når man er vant til å fungere slik trenger man faktisk ikke gruble så mye over det.

Forresten..det kan faktisk brukes på positivt vis også...

Når du skal på en date eller ett jobbintervju..så vet du at du øker dine sjanser ved å kle deg pent/ proffesjonelt, smile, være høflig, opptre rolig, ha øyekontakt etc..å det bruker du... er du kynisk da?

Hvis du vet hvordan du får mennesker rundt deg til å føle seg trygge og verdsatte..hvorfor ikke gjøre det da? Du ville gjøre det i en jobbsammenheng der det var påkrevd og nødvendig..enten ved naturlig egenskaper..eller ved at du vet hva du gjør.

Hvis man kun gjør det for å oppnå egne goder så blir det ganske så snart gjennomskuet...da er man kynisk..svært få mestrer den vel fra ett rasjonelt ståsted..da er det faktisk behovsstyrt i de fleste tilfeller.

Men det kan også gi en stor frihet og trygghet.

Hvis jeg vil at noen skal like mitt selskap..så er det ikke så vanskelig for meg å skape dette..for de aller fleste om jeg vil..fordi jeg vet hvordan..du har ikke så mye jeg trenger alikevell..så ingen grunn til bekymring: ) Du er bare lettere å ha med å gjøre når du føler deg trygg å avslappet...å så synes du at jeg er så hyggelig:) ..Bryr meg ikke så mye om det..men hvis jeg må så kan jeg.

Man kan også kalle det for sosiale egenskaper...eneste forskjell er innlæringen av det..automatisk eller manuelt: )

Personlig synes jeg at følelses/ behovs styrte mennesker er irrasjonelle og slitsomme.

Og det er ingen tvil.. den menneskelige utviklingen går i denne retningen..og godt er det.

[Gjest Gjest]

"MED ANDRE ORD:

MIN sunne fornuft tilsier i allefall at en sann objektivist i såfall ikke gir seg hen til noen filosofi, fordi han tenker SELV, og har kommet til sine meninger selv, og ikke latt Ayn Rand fortelle ham/henne hvordan man bør tenke."

Du tenker slik du har blitt formet til å tenke..ditt sinn har vært formet siden du ble født til å tenke slik du gjør..en serie av hendelser har formet ditt og alle andres sinn.

Det er ingenting objektivt i å være så villfaren å tro at man skaper tankene sine selv ut av nået, ut av ingenting annet enn sunn fornuft.

Ditt sinn, og din " sunne fornuft" er skapt i deg og er ikke en konstant.

Viten om hvordan menneske barn lærer og utvikler seg i sitt miljø er tilgjengelig.

Hva som er " sunn fornuft" er ikke objektivt, det blir målt opp mot variasjoner som er begrensede.

Meninger er ikke objektive da de ikke er basert på fakta og bevis..

Meninger du former alene ut av ingenting er heller ikke objektivt..

Dessuten..en sann objektivist verken misliker eller liker..de forstår hvorfor.

Fri vilje er en myte de fleste har hentet fra kristendommen...heller ikke objektivt.

[Gjest Gjest]

Når du skal på en date eller ett jobbintervju..så vet du at du øker dine sjanser ved å kle deg pent/ proffesjonelt, smile, være høflig, opptre rolig, ha øyekontakt etc..å det bruker du... er du kynisk da?

Ja.

[Gjest Tallus]

"MED ANDRE ORD:

MIN sunne fornuft tilsier i allefall at en sann objektivist i såfall ikke gir seg hen til noen filosofi, fordi han tenker SELV, og har kommet til sine meninger selv, og ikke latt Ayn Rand fortelle ham/henne hvordan man bør tenke."

Du tenker slik du har blitt formet til å tenke..ditt sinn har vært formet siden du ble født til å tenke slik du gjør..en serie av hendelser har formet ditt og alle andres sinn.

Det er ingenting objektivt i å være så villfaren å tro at man skaper tankene sine selv ut av nået, ut av ingenting annet enn sunn fornuft.

Ditt sinn, og din " sunne fornuft" er skapt i deg og er ikke en konstant.

Viten om hvordan menneske barn lærer og utvikler seg i sitt miljø er tilgjengelig.

Hva som er " sunn fornuft" er ikke objektivt, det blir målt opp mot variasjoner som er begrensede.

Meninger er ikke objektive da de ikke er basert på fakta og bevis..

Meninger du former alene ut av ingenting er heller ikke objektivt..

Dessuten..en sann objektivist verken misliker eller liker..de forstår hvorfor.

Fri vilje er en myte de fleste har hentet fra kristendommen...heller ikke objektivt.

Jeg sier ikke at tankene mine er skapt ut av nået, jeg sier at jeg tenker selv, og er kommet fram til mine meninger selv. Basert på genetikk, erfaringer, oppdragelse og følelser. Jeg har utviklet meg til den jeg er, basert på alt det jeg har opplevd osv. i mitt liv. Min sunne fornuft er resultatet av alt dette sammenlagt.

Det jeg mener er at en enkeltperson, jf. Ayn Rand, trenger ikke fortelle meg hvordan jeg "bør tenke", for å leve et rikest mulig liv.

Dette erfarer jeg selv/tenker jeg meg fram til selv.

Og siden det å tenke selv/være individualistisk er et av Ayn Rands idealer, må jo jeg slik sett være nærmere idealet enn den jevne objektivist, fordi jeg ikke gir meg hen til en filosofi for å bygge opp under det jeg tenker.

Det er DETTE jeg mener med at jeg nok til somme tider er mer "individuell" enn den sanne objektivist. Jeg leste at enten er man "tro" mot objektivismen, eller så er man det ikke.

Altså: Er du objektivist, og har lyst til å handle "urasjonelt/uegostisk" kan du ikke gjøre dette uten å være "utro" mot objektivismen, og således ikke være en objektivist lengre. Da lar du Ayn Rand bestemme hva det er du skal tenke. (Der jeg tenker selv.)

Ingen filosofi i verden vil kunne få meg til å tro at det å handle rasjonelt til enhver tid, for å fremme seg selv/få gevinst av det, er måten å leve et rikest mulig liv.

(Kunnskap om hvordan man ikke skal trekke egne bastante slutninger/lese det man vil lese, er også tilgjengelig.)

Du skriver: "En sann objektivist verken misliker eller liker...de forstår hvorfor."

-> Hva mener du med dette?

Jeg har jo forresten startet denne debatten for å lettere forstå hva denne objektivismen dreier seg om. Forståelse baserer seg jo på kunnskap, og jeg er av natur en nysgjerrig person.