Psykisk syk

[Gjest ronjabong]

Jeg er en jente på 21 som er helt ødelagt.

Jeg har i mange år vært så psykisk syk at jeg ikke klarer å holde på en jobb og barnet mitt bor hos sin far fordi jeg er så sliten.

Jeg har angst, sosial angst (som kommer og går), ekstremt lavt selvbilde og dårlig selvtillit, få venner og har ingen kontroll på temperamentet lenger.

Jeg har en fantastisk kjæreste som støtter meg men jeg er redd jeg ødelegger forholdet vårt for jeg er vanskelig, hissig, sur osv.

Jeg har brukt de siste månedene etter jeg slutta i forrige jobb på å gå i behandling og egentlig sover jeg bort resten av tiden min.

Jeg er "lat", dvs jeg orker ikke gjøre noe. Jeg orker ikke vaske og stelle huset, ikke engang å stelle meg selv. Føler meg ekkel og stygg og kan gå flere dager uten å dusje.

Jeg er helt ferdig nå og er så flau over min ekle eksistens at jeg vet ikke om jeg orker å leve lenger.

Syns det er så mye som er forferdelig vanskelig og vondt...

Er det noen som har hatt det sånn som kan si hvordan de fikk det bedre? Jeg trenger solskinnshistorier og tips til hvordan få mer energi blant annet.

[Pjukset]

Heisann.

Jeg har aldri opplevd å være psykisk nedbrutt slik du er, men jeg har opplevd depresjon, og jeg har vokst opp med noen som stod meg nært som har vært sterkt preget av angst og depresjon i mange år. For min del ble jeg reddet av hesten min. Jeg klarte å slepe meg til stallen for å gjøre det nødvendigste med stellet, og mosjonerte han da jeg klarte det. Etterhvert merket jeg at sinnsstemningen sakte men sikkert ble bedre, og jeg orker litt mer.

Men det er jo alltid en årsak til hvorfor man har det slik, og det er ikke alltid så lett å se når man står midt oppi det. Det å være rundt hesten min hjalp symptomene mine, men årsaken til alt måtte graves i ved hjelp av behandling. Jeg valgte pyskomotorisk behandling fordi det ga mest uttelling for meg.

Jeg regner med at du får den behandlingen som er riktig for deg, i mellomtiden vil jeg oppmuntre deg til å finne noe som gir deg positiv energi. Det kan være hva som helst, se tegnefilm, gå en tur i skogen, strikke, gå tur med en hund..Det har en fantastisk effekt det å oppleve noe som gir noe positivt, om det så bare er 5 minutter om dagen. Hold deg unna alt som gjør deg negativt ladet, jeg unngår f.eks å se for mye nyheter. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om hva som skjer i verden, men fordi jeg er for sliten til å klare å blokkere ut negative inntrykk.

I tillegg har jeg erfart at det å skrive ned gode tanker kan endre sinnsstemningen kraftig. Jeg gjorde en øvelse for en stund siden hvor jeg skrev ned alt jeg var takknemmlig for, og alt som var positivt ved meg. Når man er negativt innstillt til seg selv og livet, så kan dette være vanskelig til å begynne med, men har man først fått ned èn ting, så kommer man plutselig på en ting, også baller det på seg. Les gjennom det og minn deg selv på alt som er bra ved deg hver dag, uansett om du finner 1 eller 100 ting. Fokuser på det!

[Pjukset]

Glemte å si; h*n med angst og depresjon er i dag helt frisk, jobber fulltid, har samboerog hus, og lever virkelig et fullverdig liv.

Det tok sin tid med hjelp fra støttekontakt, samtaler og vilje, men det h*n blomstrer som aldri før

[Avalon]

Jeg er en jente på 21 som er helt ødelagt.

Jeg har i mange år vært så psykisk syk at jeg ikke klarer å holde på en jobb og barnet mitt bor hos sin far fordi jeg er så sliten.

Jeg har angst, sosial angst (som kommer og går), ekstremt lavt selvbilde og dårlig selvtillit, få venner og har ingen kontroll på temperamentet lenger.

Jeg har en fantastisk kjæreste som støtter meg men jeg er redd jeg ødelegger forholdet vårt for jeg er vanskelig, hissig, sur osv.

Jeg har brukt de siste månedene etter jeg slutta i forrige jobb på å gå i behandling og egentlig sover jeg bort resten av tiden min.

Jeg er "lat", dvs jeg orker ikke gjøre noe. Jeg orker ikke vaske og stelle huset, ikke engang å stelle meg selv. Føler meg ekkel og stygg og kan gå flere dager uten å dusje.

Jeg er helt ferdig nå og er så flau over min ekle eksistens at jeg vet ikke om jeg orker å leve lenger.

Syns det er så mye som er forferdelig vanskelig og vondt...

Er det noen som har hatt det sånn som kan si hvordan de fikk det bedre? Jeg trenger solskinnshistorier og tips til hvordan få mer energi blant annet.

Hei!

Jeg har hatt mye av det du beskriver her.

Ikke hatt ork eller energi til å gjøre noe. Ikke en gang stelle meg selv.

Men det var mer i perioder. Gikk mye på forskjellige anti-dep, noen av dem virket andre ikke. Fikk utredning på psykriatisk på sykehuset, gått til psykolog.

Jeg har nå ikke tatt anti-dep på kanskje et år eller noe sånn. Måtte slutte pga andre medisiner jeg tar og MÅ ta.

Jeg har vært heldig sånn at jeg har hatt en flott lege som har brydd seg, og funnet en psykolog jeg er fornøyd med. Jeg er ikke frisk idag. Sliter akkurat nå med litt vinterdepresjon oppi det hele. Kroniske søvnproblemer jeg har hatt i mange år, og skikkelig motivasjons problemer.

Men, jeg er bedre enn hva jeg har vært. Vet ikke hva det er som er grunnen. Jeg har fremdeles veldig få venner.

Tror kanskje jeg har det litt bedre nå fordi jeg satte foten ned til folk som ville styre hva jeg skulle gjøre med livet mitt. At jeg nå går på fjernundervisning (noe jeg måtte kjempe hardt til å få lov til), og utdanner meg til det JEG vil.

Jeg ville råde deg til å begynne behandlingen igjen. Å gå på f.eks anti-dep, det er ikke gøy. Men når man ikke har nok serotonin i hjernen er det godt å få hjelp av piller allikevel. Også råde deg til å få en psykolog å snakke med.

Kan legge til at jeg er 22år og har hatt depresjon siden jeg var 15 og kroniske søvnproblemer siden jeg var 17 år.

Ønsker deg masse masse lykke til!

Jeg har gått gjennom dette jeg også, og gjør det fremdeles idag..