Jobbe med barn

[Gjest Gjest_Usikker_*]

Hei

jeg er ei jente på 27 og har ingen tidligere arbeidserfaringer grunnet angst og depresjon.

Er usikker på hva jeg kunne tenke meg å prøve og hva jeg eventuelt tror ville passet meg best.

Jeg liker veldig godt barn og mener jeg kan være både barnslig og leken, men jeg har ingen erfaring med barn fra før, har aldri hatt yngre søsken, aldri byttet noen bleie eller noe sånt, hvordan stiller man i en slik situasjon da?

Jeg tenker egentlig mest på steder som miniSATS eller kanskje slike lekerom som enkelte kjøpesentre gjerne har når foreldrene handler.

Og ikke minst, hvordan søker man seg til noen jobb og forklarer at man ikke har noen cv grunnet angst og depresjoner over mange år? Og at man muligens trenger forståelse og god opplæring?

Har dere noen andre tips til fine jobber når man er i slik situasjon, steder som de kanskje vil være villig til å gi folk som har kommet i en litt lei situasjon uten arbeidserfaring eller ferdig utdanning en sjanse?

Føler ikke at jeg er klar for å sitte i en kasse eller noe sånt med det første, føler jeg kanskje vil være tryggere med barn, varepåfylling eller noe sånt?

Noen forslag til konkrete steder?

Veldig takknemlig for alle råd og forslag.

Ha en fin dag alle sammen, klems

[Gjest Gjest]

Hei!

Dette var akkurat som å lese om meg selv, bortsett fra at jeg er 21.

Har vært uten jobb/skole siden jeg var 17 el 18.

Jeg klarer ikke intervju og slik, jeg føler meg bare helt idiot da jeg ikke klarer å holde øyenkontakt, har ikkenoe å si om meg selv osv..

Jeg har tenkt på jobber som lagerarbeid, det virker som en jobb man kan være litt "i fred med"

Lykke til, holder ett øye med denne tråden! ^^

[Gjest 22]

Ikke fortvil, jeg hadde heller ikke tatt i en unge før jeg degynnte å jobbe i barnehage. en lærer fort, mye er naturlig også Du kan jo si at du ikke har vært i jobb pga sykdom, de trenger ikke vite hva:) eller du kan fortelle og be om forståelse, hvis de ikke aksepterer dette er det nok andre steder som passer deg bedre. det viktige for dem er at du gir god servis og tar deg godt av barna, og det vil du vel gjøre? din personlighet har aller mest å si! ikke la fortiden legge premisser for fremtiden. Kanskje du kan skaffe deg kontor jobb av noe slag. resepsjonist eller sekretær blir kanskje litt vanskelig? hva med å jobbe i blomsterbutikk stelle plantene og slikt? skal si i fra hvis jeg kommer på noe mer, må tenke litt på det:)

[Gjest Gjest]

Meld deg som tilkallingsvikar på sfo eller barnehage. Du får raskt mye jobb og trenger ikke fortelle for mye om fortida di til å begynne med. På denne måten opparbeider du deg erfaring og referanser som kan telle godt med når du skal søke fast jobb.

Som tilkallingsvikar holder det at du tar en telefon til de forskjellige du kan tenke deg å jobbe hos. Eventuelt møte opp personlig, det er en fordel.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Ikke fortvil, jeg hadde heller ikke tatt i en unge før jeg degynnte å jobbe i barnehage. en lærer fort, mye er naturlig også Du kan jo si at du ikke har vært i jobb pga sykdom, de trenger ikke vite hva:) eller du kan fortelle og be om forståelse, hvis de ikke aksepterer dette er det nok andre steder som passer deg bedre. det viktige for dem er at du gir god servis og tar deg godt av barna, og det vil du vel gjøre? din personlighet har aller mest å si! ikke la fortiden legge premisser for fremtiden. Kanskje du kan skaffe deg kontor jobb av noe slag. resepsjonist eller sekretær blir kanskje litt vanskelig? hva med å jobbe i blomsterbutikk stelle plantene og slikt? skal si i fra hvis jeg kommer på noe mer, må tenke litt på det:)

Hei takk for fint innlegg og oppmuntrende ord. Alle forslag og råd er velkomne og sårt trengt...

I de fleste jobber får man gjerne opplæring i alt man må gjøre, men føler det er litt vanskelig når det kommer til barn, man får vel gjerne ikke opplæring i bleieskift og slike ting??

Jeg har virkelig ikke peiling, som nevnt aldri skiftet noen bleie og vet ingenting om hvilken alder de klarer seg selv, når de trenger følge på do, om de skal tørkes og alt sånt. Det høres kanskje dumt ut, men det er gjerne sånne ting man føler seg veldig usikker på. Når det kommer til å passe godt på, bry seg om og leke så føler jeg at jeg kanskje har litt mer kontroll.

Blomster er koselig men det følger jo gjerne med en kassejobb

Også vil jeg gjerne ha litt koselig, trygg sosial omgang for å "øve meg" og bli tryggere på det..

[Gjest Gjest_usikker_*]

Hei!

Dette var akkurat som å lese om meg selv, bortsett fra at jeg er 21.

Har vært uten jobb/skole siden jeg var 17 el 18.

Jeg klarer ikke intervju og slik, jeg føler meg bare helt idiot da jeg ikke klarer å holde øyenkontakt, har ikkenoe å si om meg selv osv..

Jeg har tenkt på jobber som lagerarbeid, det virker som en jobb man kan være litt "i fred med"

Lykke til, holder ett øye med denne tråden! ^^

Hei

Jeg har også vært innom tanken på lagerarbeid, postsortering, varepåfylling og sånne ting, men er usikker på hvor og med hva.

Det er absolutt noe som burde være fint å kunne pusle med hvis du ønsker å "være litt i fred" som du sier, jeg kjenner den følelsen så altfor godt.

Men på en annen side både ønsker jeg og trenger å kunne øve meg på litt sosial omgang og vil gjerne begynne i det trygge og i det små...

[Gjest Gjest]

Hei takk for fint innlegg og oppmuntrende ord. Alle forslag og råd er velkomne og sårt trengt...

I de fleste jobber får man gjerne opplæring i alt man må gjøre, men føler det er litt vanskelig når det kommer til barn, man får vel gjerne ikke opplæring i bleieskift og slike ting??

Jeg har virkelig ikke peiling, som nevnt aldri skiftet noen bleie og vet ingenting om hvilken alder de klarer seg selv, når de trenger følge på do, om de skal tørkes og alt sånt. Det høres kanskje dumt ut, men det er gjerne sånne ting man føler seg veldig usikker på. Når det kommer til å passe godt på, bry seg om og leke så føler jeg at jeg kanskje har litt mer kontroll.

Blomster er koselig men det følger jo gjerne med en kassejobb

Også vil jeg gjerne ha litt koselig, trygg sosial omgang for å "øve meg" og bli tryggere på det..

joda, de viser deg hvordan du skifter bleie dersom du spør om det:) det andre kan du jo lese deg litt til, lån en bok på biblioteket, der får du litt generell info, også må en jo huske på at alle barn uansett er forskjellige så det viktigste er jo å se hvordan behov akkurat de barna du jobber med har og hvilken rutiner de fører i barnehagen, dette er slike ting som du fort kommer inn i:)

[Gjest Gjest]

Jeg fikk jobb i barnehage nesten uten erfaring med barn (jeg har riktignok jobbet indirekte med barn), og det må innrømmes at det nesten er for lett å få jobb innen dette. Jeg var på et intervju, men de ba ikke om å se attester o.l (må jo ordne politiattest, men annet brydde de seg lite om). Og opplæring fikk jeg ikke formelt sett - det var rett i jobb første dag, uten noe mye oppfølging fordi det er så travelt at man stort sett er sammen med barna, ikke noen andre voksne. Litt tilbakemeldinger får jeg underveis, og jeg lærer mye av det jeg får med meg av hva andre gjør. De fleste arbeidsoppgavene forutsetter egentlig bare sunn fornuft og at man har et ok begrep om hvordan det er riktig å oppdra/snakke til/følge opp barna, i tillegg til rutineoppgaver som rydding, kjøkkentjeneste, av- og påkledning og selvsagt litt bleieskift og dohjelp. Det er IKKE "vanskelig", men kan være stressende - det er i hvert fall ganske hektisk i barnehagen hvor jeg er. Og man må greie å være tilstedeværende og oppmerksom på hva som skjer rundt en, det er alltid noen som løper ned noen, går på trynet, detter ned av bordet, vil prate osv.

Når det gjelder type arbeidsplass tror jeg jeg ville anbefalt barnehage eller sfo framfor lekerom og sånt, fordi på førstnevnte steder er sjansen større for at det jobber i hvert fall _noen_ kvalifiserte folk som du kan lære av og som har innarbeidede rutiner.

[Gjest 22]

nå kom jeg på en ting til:) hva med kantinemedarbeider? eller på et peppes pizza kjøkken eller noe sånnt...du kan jo søke litt på finn og nav og få litt forslag der:) Og husk alltid at alt er mulig, det er kun vi selv som er våre egne begrensninger!

[Gjest Gjest]

TS, jeg vil anbefale deg å ta kontakt med NAV og la dem hjelpe deg ut i jobb. Da kan du få en arbeidspraksis der du yter så mye du kan, uten at det faller mer ansvar på deg enn du selv ønsker. Om du tar en "vanlig" jobb blir det krevd at du gjør samme innsats som alle andre. Med arbeidspraksis blir du en ekstra ressurs som ikke får samme type krav. Du kan selv være med på å bestemme hvor mye du skal jobbe, og du kan få mer oppfølging og opplæring.

[Gjest Gjest usikker]

TS, jeg vil anbefale deg å ta kontakt med NAV og la dem hjelpe deg ut i jobb. Da kan du få en arbeidspraksis der du yter så mye du kan, uten at det faller mer ansvar på deg enn du selv ønsker. Om du tar en "vanlig" jobb blir det krevd at du gjør samme innsats som alle andre. Med arbeidspraksis blir du en ekstra ressurs som ikke får samme type krav. Du kan selv være med på å bestemme hvor mye du skal jobbe, og du kan få mer oppfølging og opplæring.

Hei

Slik arbeidspraksis, er det noe som man kan (ved hjelp av Nav) søke om å få hvor enn man måtte ønske? Eller er dette rettet mot steder og avtaler som Nav allerede har inngått?

[Wildrose]

Hei

jeg er ei jente på 27 og har ingen tidligere arbeidserfaringer grunnet angst og depresjon.

Er usikker på hva jeg kunne tenke meg å prøve og hva jeg eventuelt tror ville passet meg best.

Jeg liker veldig godt barn og mener jeg kan være både barnslig og leken, men jeg har ingen erfaring med barn fra før, har aldri hatt yngre søsken, aldri byttet noen bleie eller noe sånt, hvordan stiller man i en slik situasjon da?

Jeg tenker egentlig mest på steder som miniSATS eller kanskje slike lekerom som enkelte kjøpesentre gjerne har når foreldrene handler.

Og ikke minst, hvordan søker man seg til noen jobb og forklarer at man ikke har noen cv grunnet angst og depresjoner over mange år? Og at man muligens trenger forståelse og god opplæring?

Har dere noen andre tips til fine jobber når man er i slik situasjon, steder som de kanskje vil være villig til å gi folk som har kommet i en litt lei situasjon uten arbeidserfaring eller ferdig utdanning en sjanse?

Føler ikke at jeg er klar for å sitte i en kasse eller noe sånt med det første, føler jeg kanskje vil være tryggere med barn, varepåfylling eller noe sånt?

Noen forslag til konkrete steder?

Veldig takknemlig for alle råd og forslag.

Ha en fin dag alle sammen, klems

Det beste du kan gjøre er å ta kontakt med nav og få en tiltaksplass feks ? De skal hjelpe deg meg slike ting.Hjelper også å ha attest fra lege eller behandler som står bak deg. Lykke til. Veien kan være ganske lang å gå, men er verd et forsøk. Ikke lett å få jobb på vanlig måte og man skal forklarer alt med angst og dep. tro meg, det er mange fordommer ute å går i dagens samfunn. Lykke til.

[Gjest Gjest_usikker_*]

Det beste du kan gjøre er å ta kontakt med nav og få en tiltaksplass feks ? De skal hjelpe deg meg slike ting.Hjelper også å ha attest fra lege eller behandler som står bak deg. Lykke til. Veien kan være ganske lang å gå, men er verd et forsøk. Ikke lett å få jobb på vanlig måte og man skal forklarer alt med angst og dep. tro meg, det er mange fordommer ute å går i dagens samfunn. Lykke til.

Hei Hei..

Hva er en slik tiltaksplass?

Blir det det samme som praksisplass som nevnt tidligere her?

...da lurer jeg fremdeles på om dette kun gjelder steder som Nav allerede har en avtale med, eller om det er muligheter for å kunne komme med forslag og ønsker selv.

[Wildrose]

Hei Hei..

Hva er en slik tiltaksplass?

Blir det det samme som praksisplass som nevnt tidligere her?

...da lurer jeg fremdeles på om dette kun gjelder steder som Nav allerede har en avtale med, eller om det er muligheter for å kunne komme med forslag og ønsker selv.

Blir på en måte det samme som praksisplass egentlig. det skal følges vedkommendes egene ønsker. Når grunnen ofte er psykiske problemmer man sliter med, er det ikke nødvendighvis så mye kunnskap om dette hos nav, derfor jeg mener det er best om man har en lege/behandler som står bak behovene vedkommende har. Når det gjelder hvor mye hun kan jobbe og med hva osv. egene ønsker skal tas i betraktning selvsagt, og det tror jeg de er innstilt på stortsett.

[Gjest Gjest]

Sånn arbeidspraksis/tiltaksplass kan man velge seg selv ja. Jeg kunne gå til hvilken arbeidsplass jeg ville, legge fram saken for dem og spørre om de ville la meg få jobbe hos dem (gratis, NAV betaler lønna). Det er en måte å gjøre det på.

Føler man seg ikke tøff nok til det så ber man NAV ta kontakt med en bedrift/arbeidsplass du selv kan tenke deg å jobbe på. Ofte har de avtaler med kommunale barnehager/sfo og kan lett få deg inn på en slik. Eller de kan opprette en ny avtale akkurat der DU vil jobbe.

Men uansett: Ta kontakt med NAV. Få deg en saksbehandler og lær mer om hvordan dette fungerer. Du må ha NAV i ryggen før du går ut og leter etter en arbeidsgiver.

[Gjest Gjest]

PS: Be også om å få komme til samtaler hos ARK (en del av NAV). Der har de blant annet arbeidspsykologer som hjelper deg å kartlegge egne evner og interesser for å finne ut hvor du bør prøve deg i på arbeidspraksis, og hvilke begrensninger du har, hvilke hensyn som må tas til deg osv.

Alt dette krever vanligvis også en erklæring fra en lege. NAV kan svare deg på alt du trenger å vite.

[Gjest Gjest_usikker_*]

..jeg må bare si at jeg er utrolig takknemlig for responsen og hjelpen, føler jeg sitter med utrolig mye ny og ikke minst nyttig informasjon nå

Tusen takk alle sammen.

Keep it coming om det skulle være noen fler tips rundt dette

ARK? Antar at det er en forkortelse for noe...

Dette høres veldig fint ut, å kunne finne seg et sted man vil prøve å være og at NAV betaler lønnen.

Da er det kanskje en del steder som kunne tenke seg å tilby en plass til tross for at man ikke har noen erfaring med noe og trenger litt bedre opplæring og oppfølging. Men vil disse stedene være villig til å stille med noen som står for litt ekstra god opplæring og ta hensyn til at man kanskje er litt mer usikker og nervøs enn de som arbeider der som "vanlige folk"?

Føler meg så mye bedre og med litt mer håp etter at jeg skrev dette innlegget, igjen, tusen takk!

[Gjest Gjest]

ARK står for Arbeidsrådgivningskontoret. Jeg fikk masse god hjelp der, møtte forståelse og omsorg i systemet.

Jeg vet om både barnehager og sfo'er som har praksisplasser. Mange er mer enn villige til å ta imot litt ekstra arbeidskraft. For selv om du helt i starten vil være litt fortapt i alt det nye så tar det ikke lang tid før du finner deg til rette og blir en ressurs på arbeidsplassen. Går det bra, du trives og de andre trives med deg, så vil du ha et stort fortrinn når det dukker opp en ledig stilling. Hvis du ikke trives eller det ikke dukker opp en ledig stilling, så har du i hvertfall fått erfaring og har plutselig både en attest og en referanse som kan hjelpe deg i neste jobb.

Når du etter hvert skal ut i en "skikkelig" jobb finnes det også noe som heter lønnstilskudd som du kan søke NAV om. Min samboer fikk et sånt uten problemer i det hele tatt. Det går ut på at NAV betaler en del av lønna di (en tredjedel eller halvparten) direkte til arbeidsgiver. På den måten sparer arbeidsgiver penger på å ansette deg framfor en annen som har lik erfaring/utdanning som deg, og du har større sjanse for å få jobb.

Det finnes mange muligheter til hjelp i systemet. Men enten må man vite om mulighetene selv, eller så må man være heldig og havne hos en dyktig saksbehandler. Du stiller sterkt når du vet noe om hva som finnes av muligheter og har tenkt litt på hva du vil. Hyggelig å kunne hjelpe.