Angst og depresjon

[Aint]

Hvem ville gitt ei jente på 26, som hverken har utdanning eller arbeidserfaring og som sliter med angst og depresjoner en sjanse?

Hvem kan man spørre?

Jeg ville kunne jobbet gratis om det var et sted hvor jeg kunne følt meg verdig som menneske, hvor det var trygt og jeg fikk god forståelse og opplæring.

I et møte med Nav ble det en gang foreslått at jeg kunne prøve meg på en bedrift ting som var lagt opp for mennesker med problemer, enkle oppgaver og sånne småting. Altså et sted med en blanding av utviklingshemmede og slike ting.

Det er på ingen måte vondt ment mot noen og jeg føler meg heller ikke bedre enn noen, men jeg følte meg veldig liten da, håpløs og uverdig...

Sliter med dårlig selvtilitt og usikkerhet og vil jo gjerne gjøre noe jeg kan være stolt av, hvor jeg kan føle meg "som alle andre", noe vanlig.

Noen tanker, tips?

Noen andre som har vært i lignende situasjon eller kjenner noen som har vært det?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei ! Jeg jobber på sykehjem og vi har ved to anledninger fått inn damer via arbeidstrening fra NAV.Begge slet med angst og klarte ikke vanlig jobbing. De var hos oss for arbeidstrening og sosial trening. Begge to ble i mange måneder og ble gradvis tryggere både på oss og sin egen mestring.

De har skrytt av hvordan de ble tatt i mot og innlemmet i "gjengen" hos oss. Og jeg må si at jeg tror at det er fordi vi har så godt arbeidsmiljø og samhold at det gikk fint.

Jeg kjenner avdelinger hvor arbeidsmiljøet er så guffent at jeg ikke ville ha jobbet der selv heller.

Ingen av dem startet direkte i pleien. De holdt orden på kjøkken og mat, ryddet litt rundt omkring og ga oss en ekstra hånd i ulike gjøremål og var litt sosial kontakt for de gamle. Når de selv følte de var klare så ble de med i pleien. De har klart seg kjempegodt begge to og har fått faste stillinger på sykehjem.

Skal det fungere så bør det være et arbeidsmiljø hvor man respekterer hverandre, støtter opp om hverandre og godtar at alle er ikke like.

Håper du finner noe som passer for deg, lykke til !

[Gjest glhj]

det finnes flere tilbud - kanskje i en barnehage, kanskje på et sykehjem - eller kanskje noe helt annet.

først ville jeg tenkt gjennom hva du kunne tenke deg å holde på med en periode?

er det noe du er ekstra interessert i - og er det enkelte situasjoner du har lyst å øve deg mer på enn andre? når du har noen forslag kan du jo ta konttakt med NAV igjen.

har dere noen lokale kulturinstitusjoner/frivillige organisasjoner som eks Røde Kors/Redd Barna/frivillighetssentral osv? Kanskje de har mulighet til å tilby deg et tilpasset opplegg - som kan utvides når du er klar for det?

selvfølgelig kan du klare å være på en helt vanlig arbeidsplass - og etter en stund kan det hende du er sjokkert over hvor bra det har gått:=)

selv ville jeg ikke valgt en tilrettelagt arbeidsplass, fordi det ville gitt meg enda dårligere selvtillit.

jeg skal bare love deg at du vil ikke tro hvor mye som skjuler seg bak et menneskes indre - selv de du ser på som vellykkede.

jeg har mastergrad, vært frivillig i hundrevis av aktiviteter, har en bra jobb, gode karakterer - og virker veldig selvsikker utad.

det er jo ingen som vet at jeg også har slitt med både angst og depresjoner til tider - og det er mange som er i den båten.

det kan jo kun gå en vei når man føler seg langt nede, og det er opp:=)