Gjest Piffie Skrevet 7. februar 2009 #1 Skrevet 7. februar 2009 Saken er som følger: Jeg går på et masterprogram i et fag på Blindern hvor man selv kan velge oppgaver. På samme program går kjæresten min. Jeg har funnet ut hva jeg skal skrive om, jeg sjekket ut masse og fikk kontakt med en ansatt et sted og fikk hjelp av denne til å komme frem til et tema. Kjæresten min har derimot slitt med å komme frem til et tema- han tok et frisemester hvor han bare gikk rundt og soset og ikke fant på noen verdens ting. For ca. 1 uke siden var det et seminar der denne ansatte som jeg hadde fått hjelp av, hadde et innlegg hvor han sa at de som hadde problemer med å finne et tema kunne komme til ham. På det seminaret var kjæresten min og jeg. Jah, det første kjæresten min gjør er å "hoppe" på denne ansatte og nå skal han møte denne ansatte i neste uke. Det er snakk om tema innenfor det jeg skal skrive om og noe annet. Så påstår nå min kjæreste at jeg burde være glad for ham på hans vegne. Men det klarer jeg liksom ikke helt. Jeg følte liksom at det er slik at jeg gjorde et skikkelig varp. Jeg fant frem til denne ansatte på egen hånd, jeg sjekket og gjorde "research", ble skikkelig oppildnet og glad for at jeg fikk til noe- og så får liksom kjæresten min alt "servert" rett på fat. Jeg har snakket med andre som synes det er litt dårlig gjort at han liksom "klenger" seg på meg. Selv om han ikke tar samme oppgave som meg, så kan han få en oppgave innenfor samme tema og det synes jeg blir litt dumt. Jeg føler at han ødelegger mine sjanser- for jeg må liksom komme til "deale" med den ansatte sammen med kjæresten min. Det blir for tett- men dette skjønner ikke kjæreste. Nå er det for sent å gjøre noe med det... Hva synes du? Er jeg urimelig som er litt lei meg? Hva bør jeg gjøre nå?
Cata Skrevet 7. februar 2009 #2 Skrevet 7. februar 2009 Hva synes du? Er jeg urimelig som er litt lei meg? Hva bør jeg gjøre nå? Nja, jeg forstår at du er lei deg og at det føles urettferdig, men det er vel ikke stort du kan gjøre med det.
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2009 #4 Skrevet 8. februar 2009 Det er ikke urimelig at det er surt for deg, men det er nå sånn det er her i verden. Noen får i fanget det andre jobber for
Rosalie Skrevet 8. februar 2009 #6 Skrevet 8. februar 2009 Hva er problemet? Dersom du ikke hadde villet at han skulle skrive om det samme som deg, så burde ut ikke ha snakket om oppgaven hjemme eller tatt han med på seminar. At dere skal skrive om samme tema kan da umulig være noe problem?
Veronica88 Skrevet 8. februar 2009 #7 Skrevet 8. februar 2009 Er jo teit om han velger det samme som deg bare fordi du har valgt det. Vær klar på at du vil jobbe alene, dere kan godt sitte sammen på seminarer osv, men du jobber ALENE, og vil verken ha hjelp eller hjelpe ham. For dette er jo tross alt noe du har valgt selv, fordi du syntes det var spennende. Og si også at om han valgte dette for å se deg mer, så ødelegger jo det både for deg og han, med at du ikke får gjort oppgaven din, og han gjør en dårlig oppgave fordi han velger et tema han ikke kan/gidder å sette seg inn. Jeg har ingen erfaring med høyskole, men jeg har fra vgs. Det var det et kjærestepar som kom inn på samme linja, og virket jo som begge egentlig ville det. Så begynte han å skulke, lyve til mora om at de hadde fri, så når læreren ringte hjem for å spørre hvor han var så ble det jo både sol og månelyst.. Til slutt klikket det for dama, og hun sa det rett ut: SLUTT på den jævla linja når du ikke gidder å verken gjøre oppgaver eller komme. Det forstyrrer bare for meg at du sitter og diller i timen og klår på meg og gjør alt annet enn det jeg gjør, nemlig følge med. Hun truet nesten med å slå opp om han ikke enten skjerpet seg eller sluttet. Så han gikk til rådgiveren og begynte å jobbe istedet - og forholdet ble mye bedre.
Ciara Skrevet 8. februar 2009 #8 Skrevet 8. februar 2009 Jeg synes ikke du er urimelig. Med forbehold om at jeg har misforstått noe, er det jo slik at man skal sørge for at masteroppgaver er om temaer det er lite forsket på, nye synsvinkler etc. At han velger et så nært tema som deg betyr vel i så fall at dere må følge tett med på hverandres oppgaver slik at dere ikke får for like oppgaver? Og uansett er det krevende å skrive masteroppgaver, om ikke man skal ha så tette relasjoner. Han burde i det minste spurt om det var greit for deg, synes jeg.
Gjest Gjest Skrevet 8. februar 2009 #9 Skrevet 8. februar 2009 Litt dårlig gjort av kjæresten din synes nå jeg............
Pingting Skrevet 8. februar 2009 #10 Skrevet 8. februar 2009 Jeg holder på med masteroppgave selv, og merker jeg ble litt irritert av å lese innlegget ditt, ja. Synes ikke du er urimelig i det hele tatt. Gjennom arbeidet med prosjektbeskrivelse og oppgave blir man så tett knyttet til oppgaven at det blir veldig personlig. Oppgaven blir liksom en del av deg, for å si det litt klisje-aktig. Har du snakket ordentlig med kjæresten din om det? Det er jo faktisk ikke sikkert at han oppfatter situsjonen på samme måte som deg. Jeg ville fortalt at det irriterer deg (på en ordentlig måte, selvfølgelig). Så får du heller jobbe med å gjøre din oppgave tusen ganger bedre enn hans
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2009 #11 Skrevet 19. februar 2009 Dump ham og finn deg en ordentlig mann.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå