Blir vi lurt...

[C@thrin€]

Ønsker å dra i gang en liten debatt med utgangspunkt i denne artikkelen.

Kort oppsummert dreier den seg om originalvare vs. First-price. Betaler vi "det doble" for samme varen?

Er det noen som v e t om tilfeller som bekrefter at vi er litt naive som forbrukere?

Kan ta to eksempler selv:

1) Ulike bildeleprodusenter, f.eks lys (selve frontlykten, ikke bare pæren) vet jeg å ha sett at produserer både original og uoriginale deler. Forskjellen, bokstavelig talt, at på den ene står det f.eks Saab, på den andre kanskje bare firmanavnet.

2) Gilde selger kjøttet sitt innenfor visse kvalitetsgrenser. For å gjøre det enkelt må Gilde ha kjøtt med en kvalitet over 10 for å bruke det (der 10 ikke er en reell verdi, bare en indikator i dette eksempelet). Hva gjør de så med kjøtt som er under 10? Jo, det selger de til produsenter som har lavere standard (men selvsagt innenfor lovverket). I dette tilfellet er det Terrina som kjøper kjøtt som er under 10, fordi Terrina selv har 7 som nedre grense, men lovlig grense f.eks er 5.

Det interessante her er at Terrina er 100% eigd av Gilde. Gilde selger altså kjøtt DE ikke kan bruke til datteren sin, slik at hun, som ikke har samme "ære" å ta vare på kan selge det - der "ære" = kvalitetsstempel

Kilde på Gilde-eksempelet er filmen Smaken av hund, der dette blir bekreftet av noen i Gilde.

Samme finner man kanskje i First-price produktene også? Eller shampoo...eller...?

Ønsker gode innlegg med eksempler og tanker omkring dette, og gjerne med kilder dersom mulig. Og selvsagt saklig, og ikke bare utblåsninger i vilden sky