Katt fra helvete.

[Gjest Gjest]

Har en kattunge, å det er den værste katten vi noensinne har hatt. Den er skjønn som bare det, men fy så slitsom. Vi er vant til katter å litt rampestreker, men denne gjør rampestreker hele tiden. Den raserer hele huset, klatrer i gardiner og oppetter veggene - inne... løper som en galing gjennon huset, så vi står hele tiden i fare for å snuble i en katt for plutselig er den mellom bena våre. Den hyler og skriker når den ikke får være på rommet vårt om natten, å hvis vi slipper den inn på rommet så skal den bare leke.

Katten har leker, så den burde ikke kjede seg.

Har hørt at flere av kattene fra samme kullet er like slitsomme og hypre.

Bynner å bli rimelig lei katten nå hele familien, og lurer derfor på om det er noe vi kan gjøre for å roe ned katten noen hakk? Den sliter oss ut å tar fra oss nattesøvnen.

[Gjest Gjest]

Smøre seg med tålmodighet?

Vet at det virker som et dumt svar, men sånn er det med kattunger. Noen er mer hyper enn andre, men det går seg til etterhvert. Når den blir stor nok til å steriliseres/kastreres roer den seg enda mer.

Flott at katten har leker den kan bruke, husk også at dere må leke sammen med katten. Katter er sosiale vesen, ikke tenk at dere ikke skal venne den til for mye oppmerksomhet.

[Gjest Sisu]

Høres i grunnen ut som en normal, livlig kattunge det der...

[Tabris]

Hvor gammel er den? Når kattunger blir så gamle at de virker for voldsomme til å "ha i hus", så synes jeg det kan være et godt tidspunkt å la dem få gå ut på. Være sammen med kattungen i begynnelsen og la den få rase av seg ute. Det kan roe den ned litt, siden den får så mange nye stimuli ute.

[Gjest ts]

Hvor gammel er den? Når kattunger blir så gamle at de virker for voldsomme til å "ha i hus", så synes jeg det kan være et godt tidspunkt å la dem få gå ut på. Være sammen med kattungen i begynnelsen og la den få rase av seg ute. Det kan roe den ned litt, siden den får så mange nye stimuli ute.

Katten er ca 4 mnd gammel. Katten er litt ute, men det blir ikke så mye siden det er veldig kaldt om dagen. Den får jo rast fra seg litt når vi er ute da, å utetidene blir nok lengre når det bare blir litt mildere ute.

[Gjest ts]

Høres i grunnen ut som en normal, livlig kattunge det der...

Nå er vi ganske kattevante å vet at selvsagt så er kattunger noen livlige vesener. Men denne katten her er ganske mye livligere enn hva vi er vant med. Det er også søskene til katten, så det er ikke bare vi som reagerer på at det blir litt mye.

[Gjest ts]

Vil også si at det ikke er uvanlig at gardiner + gardinstenger er rivd ned å ligger på gulvet når vi står opp på morgenen og når vi kommer hjem fra jobb. Blomster er selsagt veltet og spist på, stearinlys får heller ikke stå i fred. T.o.m ting som ligger på øverste hyller klarer katten å rive ned og i stykker.

Det blir litt mye ugang som tar veldig mye av tiden og energien vår å rydde opp i. Tiden som skulle vært brukt til å kose med katten og aktivisere den.

[Gjest Gjest_Pusemamma_*]

Tror ikke katten din er unormal. Min første pusejente var akkurat lik din da jeg fikk henne 3 måneder gammel. Fram til hun var rundt 8 mnd var det full rulle hjemme hos meg. Hu elska og dingle i gardinene og bli plukka ned derfra. Føyg gjennom alle rom mens hu laga snodige lyder, om natta var det en kamp og ha henne utenfor soverommet, hun holdt på i 1 1/2 time på det meste med mjauing da ga jeg opp. Nå etter 5 år ligger hun fremdeles i senga mi he he. Det var akkurat som og ha en overaktiv unge i huset. Det ga seg da hun ble sterilisert ca 1 år gammel

Vær glad du har en aktiv og glad pus du så skal du se det går over, dere må ha tålmodighet.

[katla]

Dette høres ut som en helt vanlig kattunge ja.

Våre er nå snart 8 måneder og finner på mye rart ennå. Gardinturning er bare en av rampestrekene.

Men selv om de klorer opp møbler, roter og lager leven synes jeg de er helt topp å ha i familien. Heller stygt hus enn ikke pus

[lucy_in_the_sky]

Dere bør ikke la katten gå ut når den er så liten..

Regner med den ikke er kastrert enda? Katter skal i hvert fall ikke slippes ut før de er kastrerte, og mange mener også at de ikke skal slippes ut før de er min. 8 måneder gamle.

Før katten er 8 måneder gammel har den veldig dårlig retningssans, og det er stor sjanse for at den går seg vill. Ser mange annonser på nærbutikken osv med katter på 4-8 måneder som har forsvunnet..

Dere kan gjerne ta katten med ut i sele, og når den er kastrert, kan dere evt prøve å være ute med den i hagen uten sele, pass på at den ikke stikker ut av syne. Ellers er det vanlig at katter i den alderen kan være veldig hyper, og det varierer jo fra katt til katt hvor 'ville' de er. Lek masse med katten, sørg for at den er sliten før leggetid.

Om dere ikke vil at den skal sitte foran soveromsdøren og syte for å få komme inn, så må dere jo heller ikke 'belønne' den for sytingen sin ved å slippe den inn... Dere må være konsekvent, enten har den lov til å være på soverommet, eller så har den ikke.

Lykke til, den vokser nok raptusene av seg snart

[Tabris]

Jeg vil ikke anbefale sele, da den ikke lar katten utforske og utfolde seg naturlig. Det er ingen problem å la katten ut før den er åtte måneder, faktisk synes jeg det høres ille ut å ha en katt inne så lenge (en kattemor har ikke kattungene "inne" i åtte måneder), man må bare passe på at man ser etter den når den er liten.

[Tabris]

Jeg vil ikke anbefale sele, da den ikke lar katten utforske og utfolde seg naturlig. Det er ingen problem å la katten ut før den er åtte måneder, faktisk synes jeg det høres ille ut å ha en katt inne så lenge (en kattemor har ikke kattungene "inne" i åtte måneder), man må bare passe på at man ser etter den når den er liten.

[Megana]

Jeg ville ihvertfall ikke kalt den katt fra helvete, stakkars lille kattunge.

Du sier dere er vant med katter, da bør dere jo vite at ikke alle er like.. Noen er rolige mens noen er spinnville, dette ser man jo kanskje når man skal ta til seg en katt? (eller om dere ikke møtte pusen før dere fikk den?)

Uansett, sånn er det, det varer ikke så lenge uansett, regner med at dere skal kastrere han når han er stor nok.

(Det anbefales ikke at man slipper ut katt alene før de er minimum 6 mnd da de ikke har ferdig utviklet retningssans innen den tid)

[Gjest Langsyne]

Da jeg hadde kattunger var det en som ofte gjorde slike ting som du nevner, men det var mest den siste tiden jeg holdt han inne. Da jeg lot han gå ut etterhvert, ble det mest på morgenen at han ble helt rasete. Han vokste fra det i 1års alderen.

(Jeg lot han gå ut etter 5-6 mnd)

Endret 5. februar 2009 av Langsyne

[lucy_in_the_sky]

Jeg vil ikke anbefale sele, da den ikke lar katten utforske og utfolde seg naturlig. Det er ingen problem å la katten ut før den er åtte måneder, faktisk synes jeg det høres ille ut å ha en katt inne så lenge (en kattemor har ikke kattungene "inne" i åtte måneder), man må bare passe på at man ser etter den når den er liten.

Du kan synes hva du vil, men dette er retningslinjer fra veterinærer, Dyrebeskyttelsen og diverse oppdrettere. Altså folk med mye peiling på, og erfaring med, katt.

[Tabris]

Du kan synes hva du vil, men dette er retningslinjer fra veterinærer, Dyrebeskyttelsen og diverse oppdrettere. Altså folk med mye peiling på, og erfaring med, katt.

Jeg tviler nå på at dette er et unisont rop fra alle disse. Uansett trenger man ikke se så mye lenger enn til hva kattemoren gjør selv for å se hva som er mest naturlig for en kattunge.

[lucy_in_the_sky]

Jeg tviler nå på at dette er et unisont rop fra alle disse. Uansett trenger man ikke se så mye lenger enn til hva kattemoren gjør selv for å se hva som er mest naturlig for en kattunge.

Nei, det er nok ikke et 'unisont rop' fra alle som driver med katt (og det skrev jeg ikke heller), men DB anbefaler det, i tillegg til flere veterinærer og faktisk samtlige katteoppdrettere jeg har hatt kontakt med. Poenget mitt var at dette er ikke kun min personlige mening, men noe som har allmen enighet hos veldig mange kattefolk.

Ang hvordan moren gjør det; ute i naturen har ikke en katt et hus å forholde seg til, som den er avhengig av å returnere til for å få mat osv. Katter kan begynne å spise fast føde allerede før de er åtte uker gamle, og fra 3-5 måneders alder støter moren ungene fra seg. At kattene ikke har ferdigutviklet retningssans da, er ikke så viktig iom at de streifer og som sagt ikke har et hjem de må returnere til for å få mat.

Jeg vil tro at det er bedre for kattungen til TS at den må holdes inne (eller gå ut i sele, noe som kan hjelpe den til å bli kjent i nabolaget og lettere finne tilbake til huset når den skal ut alene) i noen måneder til, enn at den muligens stikker av eller går seg vill nå..

Man kan ikke sammenligne ville katter ute i det fri og domestiserte katter som lever hos mennesker. Vi har valgt å ta kattene ut av sitt naturlige element, og da må vi tilrettelegge etter det, ikke bare forholde oss til hvordan kattene gjør det i det fri.

Katter kan forresten bli kjønnsmodne allerede ved 3 måneders alder (selv om det vanlige er 5-6 måneder), og kjønnsmodning kan selvfølgelig også bidra til at katten stikker av. Og om det er en jentepus, så kan det selvfølgelig medføre at den kommer hjem drektig, noe som kan være til stor risiko for en så ung katt.

Beklager at dette ble veldig OT, men jeg hadde visst litt på hjertet her

[Gjest Gjest]

Det går helt flott å venne katten til sele om en begynner tidlig nok. Hvis ts skal gjøre det bør hun begynne nå. Venn katten til å ha på selen inne mens du leker med den, litt lengre for hver gang. Har du et langt tau på den og er villig til å følge den litt i busk og kratt, så er det en kjempefin måte å venne katten til å være ute i nærområdet. 1-2 turer om dagen på en halvtimes tid gjør nytten! Da blir den også roligere inne.

Dette gjør også at katten blir mye tryggere når den en dag skal ut på egenhånd. Du bør likevel være ute sammen med katten de første gangene, og lære den til å komme når du roper på den (riste med tørrforeska el.lign er lurt).

Det er for tidlig å slippe ut en katt på 6 måneder. De aller aller fleste katter som blir borte er under året gammel.

Aurora M. som har glemt å logge inn igjen.. :gjeiper:

[Tabris]

Jeg synes det beste man kan gjøre som ansvarlig katteeier er å ha katten ute uten sele, mens man selv er med ut og følger med den. En sele vil begrense kattens utforsking altfor mye.

Jeg har hatt katt hele mitt voksne liv, og vi har hatt katt siden jeg var syv år hjemme. De fleste naboer og venner jeg har har kjent har hatt katt, og ingen har ventet til katten var 6-8 mnd før de slapp den ut, og jeg har aldri hørt om kattunger som har forsvunnet på det viset. Det betyr selvsagt ikke at det aldri skjer, men man bør ta på seg det arbeidet det er å bli med katten ut i stedet for å velge snarveier som gagner eier mer enn katten, så som å holde den inne eller å bruke sele.

[Aurora M.]

Jeg synes det beste man kan gjøre som ansvarlig katteeier er å ha katten ute uten sele, mens man selv er med ut og følger med den. En sele vil begrense kattens utforsking altfor mye.

Jeg har hatt katt hele mitt voksne liv, og vi har hatt katt siden jeg var syv år hjemme. De fleste naboer og venner jeg har har kjent har hatt katt, og ingen har ventet til katten var 6-8 mnd før de slapp den ut, og jeg har aldri hørt om kattunger som har forsvunnet på det viset. Det betyr selvsagt ikke at det aldri skjer, men man bør ta på seg det arbeidet det er å bli med katten ut i stedet for å velge snarveier som gagner eier mer enn katten, så som å holde den inne eller å bruke sele.

Ha! Hvis du kaller det å gå med en katt i sele for en snarvei som gagner eier mer enn katt, så aner du virkelig ikke hva det er snakk om!

Sannsynligvis ser du for deg at man går langs veien eller får katten til å følge etter/gå ved siden av som en hund. Slik har iallefall aldri jeg gått med mine katter. Jeg har et laangt tau som ikke er tungt, og så går de akkurat (nesten) dit hvor de vil: i skog, busker, kratt, snuser rundt huset på alt mulig, akkurat i det tempo de selv vil, ikke mitt. De klatrer i trær for 1. gang, hilser på nabokatta, jakter på en møll. De storkoser seg, og merker ikke engang selen, før de en sjelden gang løper fortere enn meg, eller et sted jeg ikke kan følge etter. Båndet er en sikkerhetsanstaltning for at de ikke skal gå¨lengre enn at de finner hjem igjen. Gjør en det på denne måten, er det et utmerket vis å venne katten til omgivelsene på.

Dette foregår helt og holdent på kattens premisser, og er slett ingen latmannsjobb for eier, det kan jeg love deg!