Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #1 Skrevet 5. februar 2009 Hvilke av disse barna anser du som norske/afrikanske (født i norge): Mor norsk, far afrikansk: barnet= halvt norsk og halvt afrikansk? eller barnet= norsk eller barnet= afrikansk Hva om begge foreldrene er afrikanske, men barnet er født i norge? Hva er da riktig å si? Er barnet halvt/halvt? Eller kun norsk? Eller kun afrikansk? Tenker dere kun på hvor barnet har statsborgerskap/pass? Eller er det mulig å være statsborger i norge, og kalle seg selv afrikansk eller 50/50 e.l...? Eller er det kulturen som tilsier hvilken nasjonalitet man har? Hva synes dere?
Veronica88 Skrevet 5. februar 2009 #2 Skrevet 5. februar 2009 Jeg synes USA har en bra løsning der: Afro-American, Asian-American osv. Da kan man faktisk kalle seg noe som viser at "ja foreldrene mine er afrikanere, men jeg er oppvokst her". For i ditt tilfelle, er ungen brun så hjelper det jo ikke uansett hvor mye man kaller ham norsk, han SER ikke norsk ut. Så jeg synes vi burde innføre Norsk-Afrikaner og Norsk-Asiat her og.. For da vet man at "ok du regner deg som norsk, du er oppvokst her, men familien din er ikke det". Jeg liker å kalle de som er oppvokst her for norske, men jeg er jo enig i de som sliter med det. Jeg synes ikke det er rasisme, det er bare at man ikke ser ut som flertallet her i landet! Vi hadde nok blitt sett litt rart på om vi flyttet til Somalia (som det vel bare bor mørke i? ingen "hvite" kolonier der?) og kalte oss somaliske! De hadde også godtatt at man kalte seg "Norsk-Somalier", for å vise at man regnet seg som somalier, men også innrømmet at man var norsk i genene!
LukaFrost Skrevet 5. februar 2009 #3 Skrevet 5. februar 2009 I dette tilfellet mener jeg at ungen blir halvt norsk og halvt afrikansk. Jeg synes faktisk ikke at man blir automatisk blir norsk når man er født i Norge av utenlandske foreldre. Man kan riktig nok være norsk sosialt og kulturelt, men ikke 100% norsk. Hvorfor er det så viktig å bli kalt norsk?
Vera Vinge Skrevet 5. februar 2009 #4 Skrevet 5. februar 2009 Jeg tenker at man i utgangspunktet er norsk om man er født og oppvokst i Norge, uavhengig av foreldrenes nasjonalitet. Men det viktigste blir gjerne hva personen selv føler. Mange føler seg helt eller for det meste norske, og jeg ser da ingen grunn til at omgivelsene skal fokusere på at de har afrikansk opprinnelse f.eks, dersom de ønsker å være en fullverdig del av det norske samfunn. Jeg tror nemlig at en del innvandrerbarn og adoptivbarn kan føle det slik - at de føler seg mest norske, men at omgivelsene ikke ser på dem på samme måte. Og at det kan oppleves vondt og avvisende. Men om man opplever det afrikanske opphavet som så viktig at man ikke føler seg helt norsk, så skal man da få lov til å kalle seg halvt norsk og halvt afrikansk f.eks. Jeg syns dette må bli opp til den enkelte, hvis man snakker om individnivå her. Hvis man snakker om en gruppe barn med innvandrerforeldre, vil jeg kunne omtale dem som norske barn med utenlandsk etnisk opprinnelse eller noe sånt.
Vera Vinge Skrevet 5. februar 2009 #5 Skrevet 5. februar 2009 (endret) I dette tilfellet mener jeg at ungen blir halvt norsk og halvt afrikansk. Jeg synes faktisk ikke at man blir automatisk blir norsk når man er født i Norge av utenlandske foreldre. Man kan riktig nok være norsk sosialt og kulturelt, men ikke 100% norsk. Hvorfor er det så viktig å bli kalt norsk? Hvorfor er det viktig å ha strenge linjer for hvem som skal kunne kalles norske? Jeg syns det skaper et veldig unaturlig skille mellom "oss" og "dem", selv om vi lever side om side. Jeg er ikke for assimilering og utviskning av kulturelle forskjeller, men om man er født i Norge og føler seg norsk, ser jeg ikke hvorfor man ikke skal kunne kalle vedkommende for norsk. Endret 5. februar 2009 av Vera Vinge
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #6 Skrevet 5. februar 2009 Og hvis det er som i mitt tilfelle da? Venter barn med en franskmann. Vi bor (foreløpig hvertfall) i norge. Barnefaren er blond og blå øyne, så ungen kommer til å "se norsk ut" hvertfall. Men er ungen halvt norsk og halvt fransk? Eller bare norsk? Jeg synes det er fint å si at h*n er halvt og halvt. For h*n er jo egentlig det i mine øyne, halvt han og halvt meg, og vi har jo to forskjellige nasjonaliteter. Jeg vil at barnet skal føle seg fransk også - det er tross alt hvor faren kommer fra. Hadde vi hatt barnet i frankrike ville jeg jo ha villet at h*n skulle være norsk også! Klart når de vokser til så føler de seg nok mer norsk/fransk/whatever. Kommer nok mye på hvor man har vokst opp.
Gjest postsekk Skrevet 5. februar 2009 #7 Skrevet 5. februar 2009 Siden Norge er et land og Afrika er en verdensdel så er jeg neimen ikke sikker!
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #8 Skrevet 5. februar 2009 Siden Norge er et land og Afrika er en verdensdel så er jeg neimen ikke sikker! Ok, så du forsto altså ikke spørsmålet av den grunn? Skal neimen ikke være lett.. Hva om du bytter ut ordet afrikansk med tysk da? DA kan du si meningen din? Eller er det bare om å gjøre å være ironisk i alle innleggene dine?
mustapippuri Skrevet 5. februar 2009 #9 Skrevet 5. februar 2009 Barnet får vel norsk nasjonalitet, men hvilken etnisk identitet det får kan jo diskuteres.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #10 Skrevet 5. februar 2009 Jeg har (og har alltid hatt) norsk statborgerskap, men sier at jeg er 1/2 norsk og 1/2 xxx. Føler meg fullstendig norsk kulturelt og sosialt, men det er likevel slik at min mor er fra et annet land og dermed er jeg også litt derfra. Det er faktisk ganske viktig for meg å poengtere at jeg ikke "bare" er norsk.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #11 Skrevet 5. februar 2009 Det kommer mye an på kultur og språk, synes jeg. La oss ta en person som er født og oppvokst i Norge, mens foreldrene er fra Pakistan. Hvis han snakker norsk med aksent, ikke har så mange norske venner og generelt lever mye i den pakistanske kulturen, så ser jeg ikke på personen som norsk. Han vil for meg komme i den uformelle kategorien "utlending". Så i TS' tilfelle kommer det an på hvor barnet vokser opp, og hvordan omgangskretsen er. Ta for eksempel fotballspilleren Freddy dos Santos. Han har etter hva jeg husker en far som er afrikansk og en mor som er norsk. Men ut fra det jeg har sett av ham virker han 100 % norsk. Derimot kan det være mulatter som vokser opp blant mange innvandrere, som tar til seg deres språk og væremåte, og da vil jeg ikke se på dem som norske. For meg er "norskhet" noe helt annet enn statsborgerskap. Det er en følelse, noe udefinerbart som man bare kan kjenne om er tilfelle eller ikke.
Gjest postsekk Skrevet 5. februar 2009 #12 Skrevet 5. februar 2009 Ok, så du forsto altså ikke spørsmålet av den grunn? Skal neimen ikke være lett.. Hva om du bytter ut ordet afrikansk med tysk da? DA kan du si meningen din? Eller er det bare om å gjøre å være ironisk i alle innleggene dine? Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så forbannet viktig å hele tiden sette merkelapper på folk. Ok: en norsk forelder og født i Norge? Norsk. Multietnisk. Å som jeg gleder meg til alle rasegrensene er visket ut.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #13 Skrevet 5. februar 2009 Så lenge barnet har en forelder som er norsk på det tidspunktet barnet blir født blir barnet norskt. Hvorvidt det får statsborgerskap også etter den andre forelderen kommer an på statsborgerlovgivningen i det landet den andre av foreldrene er fra. Sånn til opplysningen ellers: barn født i Norge av utenladske foreldre blir ikke automatisk norske borgere.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #14 Skrevet 5. februar 2009 Til deg over som venter barn med en franskmann. Så vidt jeg vet blir barn født i utlandet med fransk far også fransk borger. Ville nok tatt en telefon til den franske ambassaden og forhørt meg kanskje... Greit å sjekke slike ting. Barn med en norsk forelder blir norske ved fødselen, om de blir født i Norge eller utlandet spiller ingen rolle.
Amadea Skrevet 5. februar 2009 #15 Skrevet 5. februar 2009 Juridisk sett er barn med norsk forelder norsk, mens andre land sier at barn som er født i ett land har det landets nasjonalitet. F.eks er jeg norsk, mens mannen min er spansk og hvis jeg føder i Spania vil Norge mene at barnet er nrosk mens Spania vil mene at barnet er spansk. (Derav de gravide båtflyktningene, om de føder i Spania blir barnet deres spansk) Men det var vel ikke jus du var ute etter her, men vanlige folks oppfatninger. Jeg tror jeg ville sagt at barnet var halvt norsk og halvt nigeriansk (f.eks) hvis barnet hadde en norsk og en nigeriansk forelder. Jeg synes det er vanskjeligere å "definere" de som har utenlandsk opphav (altså ikke "blandingsbarn"), men er kanskje født og i hvert fall oppvokst i Norge. Jeg mener det blir til hva de selv føler. Selv om de juridisk sett er norske føler de seg kanskje mer vietnameiske f.eks, eller omvendt. Gjerne er det vel en blanding.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #16 Skrevet 5. februar 2009 Hvilke av disse barna anser du som norske/afrikanske (født i norge): Mor norsk, far afrikansk: barnet= halvt norsk og halvt afrikansk? eller barnet= norsk eller barnet= afrikansk Hva om begge foreldrene er afrikanske, men barnet er født i norge? Hva er da riktig å si? Er barnet halvt/halvt? Eller kun norsk? Eller kun afrikansk? Tenker dere kun på hvor barnet har statsborgerskap/pass? Eller er det mulig å være statsborger i norge, og kalle seg selv afrikansk eller 50/50 e.l...? Eller er det kulturen som tilsier hvilken nasjonalitet man har? Hva synes dere? barnet er norsk. Jeg eks er født og oppvokst i Oslo. Min far er fra Trondheim. jeg sier ike jeg er halvt trønder....min far er trønder,men jeg har knapt vert der
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #17 Skrevet 5. februar 2009 Hvilke av disse barna anser du som norske/afrikanske (født i norge): Mor norsk, far afrikansk: barnet= halvt norsk og halvt afrikansk? eller barnet= norsk eller barnet= afrikansk Hva om begge foreldrene er afrikanske, men barnet er født i norge? Hva er da riktig å si? Er barnet halvt/halvt? Eller kun norsk? Eller kun afrikansk? Tenker dere kun på hvor barnet har statsborgerskap/pass? Eller er det mulig å være statsborger i norge, og kalle seg selv afrikansk eller 50/50 e.l...? Eller er det kulturen som tilsier hvilken nasjonalitet man har? Hva synes dere? Er det hudfarven som ligger til grunn her? Min venn var sammen med en Nederlender. Hun fødte en sønn i Nederland,men kom til Norge da barnet var 4 uker. Det er da aldri et tema hvor barnet kommer fra. selv om man er født der. Barnet sier jeg er Norsk
Gjest Gjest_Lina_* Skrevet 5. februar 2009 #18 Skrevet 5. februar 2009 Er det hudfarven som ligger til grunn her? Min venn var sammen med en Nederlender. Hun fødte en sønn i Nederland,men kom til Norge da barnet var 4 uker. Det er da aldri et tema hvor barnet kommer fra. selv om man er født der. Barnet sier jeg er Norsk Ja, det virker slik... Selv er jeg ifra Kina(adoptert), venter barn med en nordmann. Vi kan ikke kalle ungen vår "norsk" uten at noen vil reagere. Dette er enkelt og greit fordi barnet kommer til å få kinesiske trekk, og en annen hudfarge.
LukaFrost Skrevet 5. februar 2009 #19 Skrevet 5. februar 2009 Hvorfor er det viktig å ha strenge linjer for hvem som skal kunne kalles norske? Jeg kom ikke akkurat med noen allmenngyldige regler her da. Jeg bare kom med mine egne defineringer for hvordan jeg oppfatter spørsmålet. Jeg syns det skaper et veldig unaturlig skille mellom "oss" og "dem", selv om vi lever side om side. Jeg er ikke for assimilering og utviskning av kulturelle forskjeller, men om man er født i Norge og føler seg norsk, ser jeg ikke hvorfor man ikke skal kunne kalle vedkommende for norsk. Det vil alltid være noen som "oss" og noen som er "dem", vi her i bygda og de i andre i nabobygda, vi som snakker slik og de som snaker sånn, vi som klar oss i svart og de som konsekvent følger moten. Fet finnes mange fine åser å putte folk i. Å skille mellom oss og dem synes jeg ikke er unaturlig.
Gjest Gjest Skrevet 5. februar 2009 #20 Skrevet 5. februar 2009 Ja, det virker slik... Selv er jeg ifra Kina(adoptert), venter barn med en nordmann. Vi kan ikke kalle ungen vår "norsk" uten at noen vil reagere. Dette er enkelt og greit fordi barnet kommer til å få kinesiske trekk, og en annen hudfarge. Nei, for det er annerledes når det er snakk om adopsjon. Hvis en av foreldrene er fra utlandet er det jo en reell utenlandsk påvirkning inne i bildet. Men en adoptert mor er jo oppdratt fullstendig norsk, med norske foreldre. Så i et slikt tilfelle vil barnet være helt norsk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå