venn med stygge folk.

[Gjest Gjest]

helt ærlig- hadde du tørt å vært venn med en skikkelig stygg person? Nå mener jeg ikke sånn vanlig stygg men sånn EKSTREMT "blir lagt merke til pga stygg" person?

[Gjest Gjest_Mia_*]

helt ærlig- hadde du tørt å vært venn med en skikkelig stygg person? Nå mener jeg ikke sånn vanlig stygg men sånn EKSTREMT "blir lagt merke til pga stygg" person?

Turt å være venn med? Hvorfor skulle det være noe problem, en er vel ikke farlig om en har vært uheldig med utseende. Og jeg driter i hva andre mener om at jeg er venn med den og den... Spiller da vel ikke noen rolle. Forresten har jeg aldri opplevd å se noen som ser direkte stygge ut...

[Gjest StockDama]

Hadde man vel turt, men når man blir god venn med noen anser man ikke de som stygge.

Trodde jeg hvertfall..?

[Gjest Gjest]

Jeg er en sånn person. På skolen før i tiden kunne folk snakke med meg i timen og sånt. Men jeg ble aldri invitert på noe, på byen kunne det hende at folk lot som de ikke så meg, eller ble ille til mote når jeg prøvde å hilse på.

Ja, mennsket er virkelig et varmt vesen...

[Entil]

Jeg har ikke lyst til å være venn med noen som er ekstremt opptatt av hvordan de selv ser ut eller hvordan andre ser ut. Det spiller ingen rolle om de er stygge eller pene.

[Gjest Langsyne]

Jaaaaaaa! Jeg vil gjerne ha en venn!

Sant?

[trultetrulte]

Jeg ville mye heller vært venn med en skikkelig Quasimodo, enn en overdrevent selvfokusert pen person.

[Gjest overfladisk]

helt ærlig- hadde du tørt å vært venn med en skikkelig stygg person? Nå mener jeg ikke sånn vanlig stygg men sånn EKSTREMT "blir lagt merke til pga stygg" person?

hmm, vanlig stygg person eller ekstremt stygg person - forskjellen der kommer vel an på øyet som ser. Og de som ikke klarer å være venner med "stygge" personer går glipp av mye vennskap vil jeg si. Ofte blir de mer moden med alderen og ser at folk kanskje ikke var så stygg som man syntes da de var unge.

Mange er alt for redde for hva andre vil synes om vennene og folk de omgir seg med dessverre.

[Gjest Overflatisk]

helt ærlig- hadde du tørt å vært venn med en skikkelig stygg person? Nå mener jeg ikke sånn vanlig stygg men sånn EKSTREMT "blir lagt merke til pga stygg" person?

Ja, jeg har mange venner som faller bryter med skjønnhetsidealet, og trives godt med det.

Jeg innrømme at det av og til er enklere å sosialisere seg med folk som er mer A4. En slik situasjon kan være når jeg er på sjekkeren på byen eller når jeg skal ta med venner på fest eller ferie. Hvis jeg er den eneste som passer til imaget til de som jeg skal på fest hos eller på ferie med, kan det være at jeg utelater å invitere med den som ikke er helt "med".

Dette går ikke kun på utseende (tenker da helst i klesveien), men også personlighet, sjarm og interessefelt osv. Noen er som poteten, mens andre funker best med noen få.

Kall meg gjerne overflatisk, men det er deilig å ikke være en del av en "nerde-gruppe" av og til.

[Shaz]

Jeg er ikke venn med folk p.g.a hvordan de ser ut utenpå, jeg bryr meg om det som befinner seg på innsiden.

[Traa]

Nå er det som dere sier, at om en person er stygg eller ikke kommer helt an på øyet som ser. For meg går det mer på om vedkommende har godt eller dårlig selvbilde. En person med dårlig selvbilde (stygg eller pen) har det ikke godt med seg selv og har det heller ikke godt sammen med andre. De personene det er gøy å være sammen med er de som ler og har det gøy, de som ikke tar seg selv høytidelig og de som kan bli med på det meste. Vi må trives med den vi er. Jeg vet av folk som er veldig pene, men som jobber så hardt for å være pen at de ikke 'tør' å ha det morsomt. Og jeg vet om noen som ikke er fullt så pene, men som ikke bryr seg særlig om det, de lever livet Godta deg selv som du er, vi er ingen perfekte, men vi har da gode og dårlige sider alle sammen

[Ethereal]

Ja. Utseende har ikke noe å si når man er venner. Jeg hadde heller gått på kvaliteter som hygiene. Tror ikke jeg kunne vært venn med en person som bare vasker seg en gang i måneden, liksom. Men dette har å gjøre med trivsel rundt personen.

[Gjest Gjest]

Det kommer litt an på. Noen "stygge" mennesker er veldig usikre og klengete, og en slik person kunne jeg ikke vært nær venn med. Men noen kan se ut som Quasimodo uten at de lar det affisere dem. De kan til og med være regelrett tiltrekkende på grunn av måten de er på.

Så ja og nei.

[Gjest Hollow]

Det kommer litt an på. Noen "stygge" mennesker er veldig usikre og klengete, og en slik person kunne jeg ikke vært nær venn med. Men noen kan se ut som Quasimodo uten at de lar det affisere dem. De kan til og med være regelrett tiltrekkende på grunn av måten de er på.

Så ja og nei.

Det der er eigentleg eit "ja". Om du ikkje vil vere med personen pga den er klengete, så går det på personlighet, ikkje utsjånad.

Det er vel ikkje nødvendig å seie at utsjånad ikkje spelar nokon rolle for meg. Såpass med sunn fornuft har eg då med meg.

Men det virka nesten som om det har blitt "greit" å gå rundt å sei at folk er stygge. For "alle" syns jo at nokon er stygge. Som om det er ein unnskyldning for å la vere å jobbe med oss sjølve og haldningane våre.

Kan vel seie det om folk som irritera seg over småting og. Det går an å lære seg å ta det med ro, ikkje la seg irritere.

Endret 5. februar 2009 av Hollow

[Gjest LanaLane]

Jeg velger absolutt ikke venner etter utseende. De fleste vennene mine har jeg hatt siden barneskolen, og de er alle sammen vakre i mine øyne, uavhengig av størrelse, ansiktsform og hårfarge.

Men jeg har en venninne med veldig dårlig selvtillit som for et par år siden foretrakk å henge med den mindre pene i gjengen vår fordi hun da følte seg penere.

[FrizzleSizzle]

Jah. Jeg har noen slike venner. Skjønt, et "ekstremt stygt" menneske har jeg ennå til gode å se, men et par-tre av mine venner befinner seg på "bli lagt merke til"-stedet på den negative siden av skjønnhetsskalaen. Flotte mennesker.

[Gjest overfladisk]

Det der er eigentleg eit "ja". Om du ikkje vil vere med personen pga den er klengete, så går det på personlighet, ikkje utsjånad.

Det er vel ikkje nødvendig å seie at utsjånad ikkje spelar nokon rolle for meg. Såpass med sunn fornuft har eg då med meg.

Men det virka nesten som om det har blitt "greit" å gå rundt å sei at folk er stygge. For "alle" syns jo at nokon er stygge. Som om det er ein unnskyldning for å la vere å jobbe med oss sjølve og haldningane våre.

Kan vel seie det om folk som irritera seg over småting og. Det går an å lære seg å ta det med ro, ikkje la seg irritere.

Akkurat

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Ja, helt klart. Det hadde ikke gjort meg noe som helst. Har ei venninne som er ekstremt overvektig, og det gjør meg da ingenting.

[Gjest Gjest]

helt ærlig- hadde du tørt å vært venn med en skikkelig stygg person? Nå mener jeg ikke sånn vanlig stygg men sånn EKSTREMT "blir lagt merke til pga stygg" person?

Ja, og hvis folk hadde glant hadde jeg smilt enda mer og vist alle at jeg var glad i personen, tatt rundt vedkommende eller hvisket noe til ham/henne. Jeg har opplevd blikk fra folk på gata i Oslo bare fordi jeg hadde en venninne som var svart... Gudameg, så rart, altså. Hun var dritkul, dessverre har hun flytta og vi har mista kontakten. :-P

[LitaPia]

Velger ikke venner utifra utseende.