Intervju

[Gjest Gjest]

Dette er en stilling som jeg har veldig lyst på, men ser j at mine muligheter liger litt tynt ann her.

Tenkte jeg ikke skulle si noe på intervju runden, men heller opplyse om dette om jeg får stillingen?

[Gjest CookieMonster]

Det er synd, men jeg tviler på at de vil ansette en som har blitt gravid. Det er litt tabu egentlig. Jeg skjønner veldig godt at en arbeidsgiver ikke vil ansette en som nettopp har blitt gravid, det lønner seg jo ikke akkurat økonomisk. Likevel synes jeg det er synd at kvinner som blir gravide skal "straffes" ved at de ikke får jobb ettersom man jo må tjene penger og de fleste vil jo ha barn(noe vi også trenger). På en måte synes jeg det er litt dårlig gjort dersom du ikke sier ifra, på den annen side så er det jo dumt at du skal miste en jobb du har lyst på fordi du er gravid. Lykke til uansett

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg har selv vært med på å ansette en person som var gravid. Hun sa ingenting på intervjuet. Synes egentlig at det var greit, umulig å vite hvordan en potensiell arbeidsgiver vil reagere.

[Gjest Gjest]

Arbeidsgiver har ikke lov til å forbigå deg bare fordi du er gravid, så det er bare å ta det helt med ro. Har de først gitt deg jobben, så kan de ikke ta den i fra deg igjen.

[Gjest Gjest_Thomas_*]

Arbeidsgiver har ikke lov til å forbigå deg bare fordi du er gravid, så det er bare å ta det helt med ro. Har de først gitt deg jobben, så kan de ikke ta den i fra deg igjen.

Det skjer ofte selv om ingen sier det rett ut. Det er sikkert få arbeidsgivere som sier rett ut at de ikke ansetter folk som er gravide, men det tar to sekunder å kaste ut en liten hvit løgn ala "det var en søker som var bedre kvalifisert enn deg"

[Gjest strykebrett]

Syns du burde si det jeg. Hvordan forhold vil arbeidsgiver få til deg dersom det kommer fram at du løy allerede i intervjuet?

[venus_]

Hun lyver jo ikke om hun ikke får spørsmål om det. Om du er gravid eller ikke skal ikke tas med i vurderingen om du får jobben eller ikke, så jeg synes ikke du skal si noe. Annet om du er synlig gravid. Si det når du er 3-4 mnd på vei. Ingen som har noe med det før da.

[GlaJenta88]

Hun lyver jo ikke om hun ikke får spørsmål om det. Om du er gravid eller ikke skal ikke tas med i vurderingen om du får jobben eller ikke, så jeg synes ikke du skal si noe. Annet om du er synlig gravid. Si det når du er 3-4 mnd på vei. Ingen som har noe med det før da.

Egentlig enig i dette. Det er kanskje ikke den beste måten å starte et arbeidsforhold på, men hvor langt på vei er du? Hvis du ikke er så mange ukene på vei, har du forhåpentligvis mange arbeidsmåneder foran deg før svangerskapspermisjonen, og har mulighet til å vise hva du er god for før perm. Dessuten, hvis det er tidlig i svangerskapet, er det jo ikke sikkert at du vet det selv engang. Nå skjønner jeg jo at du vet det, da. Men sett fra arveidsgivers ståsted. Er ikke alle som finner det ut i uke 5-6 heller vet du Masse lykke til i alle fall!

[Umuriel]

Jeg hadde ikke nevnt graviditeten med et ord. Det har jo også kommet lovforslag som gjør det forbudt for arbeidsgivere å spørre om graviditet på intervju nettopp fordi en del blir forbigått på grunn av graviditet (selvsagt ikke åpenlyst).

[Gjest ts]

Takk for svar.

Jeg har vært på intervju, sa ingenting nå.

Jeg ca 6 uker på vei, men har litt blødninger så i værste fall så kan jeg faktisk miste. Jeg skal ringe og forhøre meg om innstillingen, og blir det meg så vil jeg også fortelle at jeg er gravid. Dette er kun et vikariat, men jeg har veldig lyst på denne jobben. Jeg vil kunne gå nesten hele vikariatet, minus to mnd om denne graviditeten går bra.

Kjenner at dette blir en vurdering fra min side. Om jeg får jobben, så er dette noe jeg virkelig vil. Og noe som jeg kanskje ikke vil få sjangs til senere.

Jeg går i en stilling pr i dag, som betyr at jeg vil være trygg og godt ivaretatt på arb.plassen.

Jeg vet at jeg ikke på noen måte ønsker å gå inn i en stilling hvor det er mulighet for at jeg kan bli froset ut. Derfor kommer jeg til å vurdere hvordan de tar denne informasjonen.

Uansett så var det spennende å være til intervju! Har vært til flere intervju tidligere, men da har jeg vært på mitt fagfelt.

I etterkant sa de at jeg hadde gjort et veldig bra intervju, og gitt de et godt inntrykk av meg som person. Om jeg ikke får jobben, bruker jeg dette som erfaring:)

[Gjest syj]

som en annen her sier, så er det ikke lov å vherken spørre om familieplanlegging ei heller diskriminere på bakgrunn av det.

det spiller overhodet ingen rolle hva noen måtte mene om det, nettopp fordi du er i din fulle rett til å ikke gi de opplysningene.

juridisk sett har det ingen hensikt da de må gi deg jobben uansett om det var tiltenkt.

men det kan jo ikke du vite dersom du forteller det, og dermed lever man i uvisshet.

i tillegg så har man jo aspektet med at man ikke vet om man får beholde barnet så tidlig, og det er jo en enda større grunn itl å ikke foretlle det.

det er rett og slett ikke en opplysning arbeidsgiver har rett på i et intervju, og dermed spiller det jo ingen rolle om vi er for eller mot dette.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke nevnt graviditeten med et ord. Det har jo også kommet lovforslag som gjør det forbudt for arbeidsgivere å spørre om graviditet på intervju nettopp fordi en del blir forbigått på grunn av graviditet (selvsagt ikke åpenlyst).

Det er allerede forbudt.

[Gjest strykebrett]

Hvis man skal være pirkete så er det faktisk ikke forbudt å spørre om noe som helst. Men man har rett til å la vær å svare, og hvis vedkommende likevel svarer så er det forbudt å legge slike ting til grunn for utvelgelsen.

Endret 4. februar 2009 av strykebrett

[Gjest Gjest]

Hvis man skal være pirkete så er det faktisk ikke forbudt å spørre om noe som helst. Men man har rett til å la vær å svare, og hvis vedkommende likevel svarer så er det forbudt å legge slike ting til grunn for utvelgelsen.

Joda, det er ikke fritt frem for å spørre om hva man vil i forbindelse med ansettelse. Ta en titt på arbeidsmiljøloven § 9-3, du. Den slår fast at det ikke kan bes om andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for arbeidsoppgavene som følger med stillingen.

Ta også en titt på § 13-14 om forbud mot diskriminering. Arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om seksuell orientering m.m.

Dette er selvfølgelig for at arbeidssøker ikke skal måtte lyve for sin potensielle arbeidsgiver.

Ojsann.

[Gjest arb.giver]

Har nettopp avslutta andre intervjurunde på kort tid, fikk lyst til å gi min umiddelbare respons. Juridisk er gravide selvsagt i sin fulle rett til å tie om dette på intervjuet. Særlig når man er i en såpass usikker fase som du, forstår det slik at du ikke er langt på vei. Ta dette derfor mer som et innspill på prinsipielt grunnlag.

Om den beste kandidaten til ei fast stilling hadde fortalt at hun er gravid, ville dette ikke hatt konsekvenser for innstillinga. Gode folk er verd å vente på, og svangerskapspermisjon må man nesten forvente når man ansetter kvinner i fruktbar alder. Pappaer er en annen historie, de kommer ganske sikkert mer på banen ift. deling av permisjon de neste åra. Mitt poeng er at jeg som arbeidsgiver ville følt meg rimelig snurt om en person takket ja til et kortvarig vikrariat, og vedkommende var klar over at det ikke vil være mulig å jobbe ut perioden. Ser ikke for meg å leie inn vikar for vikaren. Jeg synes ikke dette er noe bra utgangspunkt for ansettelse, er selvsagt klar over at gravide har en del andre hensyn å ta. Det er ikke bare jussen som er av betydning i arbeidslivet, redelighet er også viktig. Mitt syn er at man ikke bør søke korte vikariat om man vet man ikke kan jobbe i hele perioden.

Uansett - lykke til både privat og yrkesmessig!

[Gjest strykebrett]

Joda, det er ikke fritt frem for å spørre om hva man vil i forbindelse med ansettelse. Ta en titt på arbeidsmiljøloven § 9-3, du. Den slår fast at det ikke kan bes om andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for arbeidsoppgavene som følger med stillingen.

Ta også en titt på § 13-14 om forbud mot diskriminering. Arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om seksuell orientering m.m.

Dette er selvfølgelig for at arbeidssøker ikke skal måtte lyve for sin potensielle arbeidsgiver.

Ojsann.

Ser på §9-3, og den kan tolkes i begge retninger alt etter hva man regner graviditet som. Er det en helseopplysning eller er det et spørsmål ang. framtidsplanerne til kandidaten? Aner ikke om det er noe dom som fortolker denne, kanskje du vet?

Forøvrig enig med deg ellers altså, glemte §13-4, var liksom ikke med i tema her, takk for oppfriskning, lenge siden eksamen

[Gjest Gjest]

Som gravid er man avhengig av en viss inntekt i perioden før man går ut i permisjon for å få penger i permisjonstiden. Man skal tross alt fø på seg selv og et barn... Jeg ville ha latt som om jeg ikke visste om graviditeten før en stund etter at jeg hadde begynt der.

Om den beste kandidaten til ei fast stilling hadde fortalt at hun er gravid, ville dette ikke hatt konsekvenser for innstillinga. Gode folk er verd å vente på, og svangerskapspermisjon må man nesten forvente når man ansetter kvinner i fruktbar alder. Pappaer er en annen historie, de kommer ganske sikkert mer på banen ift. deling av permisjon de neste åra. Mitt poeng er at jeg som arbeidsgiver ville følt meg rimelig snurt om en person takket ja til et kortvarig vikrariat, og vedkommende var klar over at det ikke vil være mulig å jobbe ut perioden. Ser ikke for meg å leie inn vikar for vikaren. Jeg synes ikke dette er noe bra utgangspunkt for ansettelse, er selvsagt klar over at gravide har en del andre hensyn å ta. Det er ikke bare jussen som er av betydning i arbeidslivet, redelighet er også viktig. Mitt syn er at man ikke bør søke korte vikariat om man vet man ikke kan jobbe i hele perioden.

[Gjest pasta]

hva med prøvetiden ? en stiller ikke så sterkt etter prøvetiden er ferdig om en har utelatt å si fra om at en er gravid.

[Sola^]

Så vidt eg har skjønt så er prøvetida kun ein periode der ein kan teste ut om ein klaffer eller ei i jobbsituasjonen. Ein har framleis oppsigelsestid (gjerne 1 mnd. i stedet for 3) og viss ein ikkje har blitt sagt opp i prøvetida så har ein fast. Vil ikkje garantere at det her stemmer, men er slik eg har forstått det iallfall. Har nettopp gått ut prøvetida mi utan at det har vorte snakk om fast ansettelse, men pga. eg ikkje har blitt oppsagt så har eg fast ansattelse i og med at prøvetida har gått ut.

Angående graviditet og jobb. Det er faktisk folk som får jobb sjølv om dei er gravide. Det er ikkje alle arbeidsgivere som bryr seg om det. Om ikkje det er nå så kan det like godt skje om eit år...og da blir det fødselspermisjon og slikt da.

[Bambimor]

Har nettopp avslutta andre intervjurunde på kort tid, fikk lyst til å gi min umiddelbare respons. Juridisk er gravide selvsagt i sin fulle rett til å tie om dette på intervjuet. Særlig når man er i en såpass usikker fase som du, forstår det slik at du ikke er langt på vei. Ta dette derfor mer som et innspill på prinsipielt grunnlag.

Om den beste kandidaten til ei fast stilling hadde fortalt at hun er gravid, ville dette ikke hatt konsekvenser for innstillinga. Gode folk er verd å vente på, og svangerskapspermisjon må man nesten forvente når man ansetter kvinner i fruktbar alder. Pappaer er en annen historie, de kommer ganske sikkert mer på banen ift. deling av permisjon de neste åra. Mitt poeng er at jeg som arbeidsgiver ville følt meg rimelig snurt om en person takket ja til et kortvarig vikrariat, og vedkommende var klar over at det ikke vil være mulig å jobbe ut perioden. Ser ikke for meg å leie inn vikar for vikaren. Jeg synes ikke dette er noe bra utgangspunkt for ansettelse, er selvsagt klar over at gravide har en del andre hensyn å ta. Det er ikke bare jussen som er av betydning i arbeidslivet, redelighet er også viktig. Mitt syn er at man ikke bør søke korte vikariat om man vet man ikke kan jobbe i hele perioden.

Uansett - lykke til både privat og yrkesmessig!

Jeg som skrev første innlegget her.

Jeg ble innstilt som nr 1, har enda ikke sagt noe. Jeg skal gjøre det, fordi jeg faktisk ikke er avhengig av denne stillingen, har pr i dag en annen stilling som jeg også har bedre betalt i.

Da jeg søkte jobben viste jeg ikke at jeg var gravid, hadde vel eggløsning i ca samme gate som jeg søkte. Og jeg fant ut at jeg var gravid to dager før jeg gikk på intervjuet.

Er veldig glad for at jeg har blitt gravid, men nå føler jeg virkelig at drømmestillingen bare flagrer rett forbi meg. For jeg har også forståelse for at arbeidsgiver ikke ønsker å sette inn en vikar for meg på kanskje to mnd.

Og så da, om dette her går galt? Jeg har ingen garanti pga blødninger, da kommer jeg iallefall til å føle meg snurt.

I det arbeidsforholdet jeg er i dag, vet jeg at de kommer til å vise hensyn. Jeg er trygg på mine arbeidsoppgaver, og mine kollegaer. I mitt neste, har jeg ingen garanti for noe.

Jeg har bestemt meg for at jeg skal gi de valg muligheten, og si at jeg har forståelse for om de ikke ønsker meg i denne stillingen.

Utrolig kjipt dette altså, og jeg som endelig fikk napp i noe jeg virkelig liker, og som jeg ikke har riktig kompetanse innenfor. Gikk foran de andre søkerene som hadde riktig utdannelse. Får vel se på dette som en erfaring. Nå vet jeg at jeg kan gi et riktig blikk av meg selv, og at jeg kan selge meg selv:)