Min mann ønsker å adoptere min sønn

[Gjest FRØKENgjest]

Min sønn er 2.5 år, og har aldri hatt kontakt med sin biologiske far. det er noe han har valgt selv pga ikke interisert.

min mann ønsker å adoptere han, pga hvis jeg dør ol. han skal ha de rettighetene.

Jeg har enda ikke snakket med eksen(biologiske) om dette, er enda bare en drøm og ønske som jeg håper på skal gå i oppfyllelse. slik jeg kjenner han, vil han nekte, ikke pga av interesse, men pga makt over situasjonen, ego..

Hvis jeg måtte gå rettens vei, hva legger de vekt på? hva er "kravene" ?

Noen som har slike erfaringer? eller innslag...

takker !

[Gjest Gjest]

Min sønn er 2.5 år, og har aldri hatt kontakt med sin biologiske far. det er noe han har valgt selv pga ikke interisert.

min mann ønsker å adoptere han, pga hvis jeg dør ol. han skal ha de rettighetene.

Jeg har enda ikke snakket med eksen(biologiske) om dette, er enda bare en drøm og ønske som jeg håper på skal gå i oppfyllelse. slik jeg kjenner han, vil han nekte, ikke pga av interesse, men pga makt over situasjonen, ego..

Hvis jeg måtte gå rettens vei, hva legger de vekt på? hva er "kravene" ?

Noen som har slike erfaringer? eller innslag...

takker !

Prøv å legge fram saken på en posetiv måte for eksen, f.eks at han slipper bidrag i framtiden. Slipper å ta ansvar hvis noe skulle hende med deg. Barnet mister arverett fra biologisk pappa, men får arverett fra adoptivpappa'n.

[Gjest Gjest]

Prøv å legge fram saken på en posetiv måte for eksen, f.eks at han slipper bidrag i framtiden. Slipper å ta ansvar hvis noe skulle hende med deg. Barnet mister arverett fra biologisk pappa, men får arverett fra adoptivpappa'n.

Dette synes jeg er et godt råd. Om far til barnet oppfatter dette som en positiv ting for han så har han sikkert lettere for å gi etter. I tillegg vil jeg råde deg å legge fram ideen litt sånn lettvint og presentere det som bare en vag idé. Hvis han er typen til å sette seg på bakbeina pga ego så vil han vel nekte hvis han skjønner at dette er viktig for deg og mannen din. Dersom du bare nevner det litt sånn i forbifarta at "du hadde sluppet å betale barnebidrag dersom mannen min adopterte sønnen, men det spiller vel egentlig ingen rolle" så kan det hende du planter en tanke hos han sånn at han selv senere vil ta initiativ til å ordne med adopsjon.

[Gjest FRØKENgjest]

synes dette var en go idÈ

takker... jeg får ha den i bakhode litt:)

[Daisy Fraser]

Hmm

Jeg synes ikke han er ego selv om han ikke ønsker å adoptere bort sønnen sin. ikke engang i en situasjon der han ikke har kontakt med gutten. Å adoptere ham bort vil jo si at han gir opp all rett til å ha kontakt med gutten fremover, både for seg selv og eventuell familie han har eller vil få.

Når mødre ønsker at den nye mannen i livet deres skal adoptere barna så tenker jeg at det kanskje handler mer om mors behov enn om barnets behov.

Pr i dag virker det jo som om barnet har en fungerende familie med mor og stefar. I tillegg har barnet en biologisk far som han ikke har kontakt med, men som potensielt vil komme inn i livet hans engang. Om stefar adopterer så fjerner man jo denne muligheten. Dermed vil faktisk en adopsjon pr i dag (mens alle lever og har det bra) si at barnet får litt mindre enn det har allerede. For selv om far ikke fungerer nå, så vil ikke det si at han ikke kan komme til å fungere på en eller annen måte en gang i fremtiden. Kanskje får han en dame som gjør at han skjerper seg. Kanskje får han flere barn og dermed et behov for at barna skal kjenne hverandre. Kanskje får han samvær til å fungene når barnet blir større slik at han ikke trenger å forholde seg til mor på samme måte som før? For den del kan det hende han en gang blir en flott bestefar. En venninne av meg har en far som aldri har fungert, og som hun knapt har hatt kontakt med. Hun har hatt en kjempefin stefar, som pr i dag er den barna hennes ser på som morfar. Men hennes ekte far har også kommet på banen, og er plutselig blitt en helt ok bestefar han også. For henne betyr det at hennes barn også får kjenne den siden av hennes opphav. Og at de har fått møte sine oldeforeldre.

[Gjest Gjest]

Hmm

Jeg synes ikke han er ego selv om han ikke ønsker å adoptere bort sønnen sin. ikke engang i en situasjon der han ikke har kontakt med gutten. Å adoptere ham bort vil jo si at han gir opp all rett til å ha kontakt med gutten fremover, både for seg selv og eventuell familie han har eller vil få.

Når mødre ønsker at den nye mannen i livet deres skal adoptere barna så tenker jeg at det kanskje handler mer om mors behov enn om barnets behov.

Pr i dag virker det jo som om barnet har en fungerende familie med mor og stefar. I tillegg har barnet en biologisk far som han ikke har kontakt med, men som potensielt vil komme inn i livet hans engang. Om stefar adopterer så fjerner man jo denne muligheten. Dermed vil faktisk en adopsjon pr i dag (mens alle lever og har det bra) si at barnet får litt mindre enn det har allerede. For selv om far ikke fungerer nå, så vil ikke det si at han ikke kan komme til å fungere på en eller annen måte en gang i fremtiden. Kanskje får han en dame som gjør at han skjerper seg. Kanskje får han flere barn og dermed et behov for at barna skal kjenne hverandre. Kanskje får han samvær til å fungene når barnet blir større slik at han ikke trenger å forholde seg til mor på samme måte som før? For den del kan det hende han en gang blir en flott bestefar. En venninne av meg har en far som aldri har fungert, og som hun knapt har hatt kontakt med. Hun har hatt en kjempefin stefar, som pr i dag er den barna hennes ser på som morfar. Men hennes ekte far har også kommet på banen, og er plutselig blitt en helt ok bestefar han også. For henne betyr det at hennes barn også får kjenne den siden av hennes opphav. Og at de har fått møte sine oldeforeldre.

Jeg skjønner ikke at det du skriver her har noe som helst med saken å gjøre! Om en mann lar sønnen sin bli adoptert av en annen mann betyr jo ikke at sønn og biologisk far aldri vil kunne treffes og få et forhold! Det betyr bare at barnet har en trygg farsfigur som faktisk har rett og plikt til å ta vare på han. Det handler om barnet her, ikke om mor eller far.

[Gjest Gjest_gunn_*]

Dersom du bare nevner det litt sånn i forbifarta at "du hadde sluppet å betale barnebidrag dersom mannen min adopterte sønnen, men det spiller vel egentlig ingen rolle" så kan det hende du planter en tanke hos han sånn at han selv senere vil ta initiativ til å ordne med adopsjon.

Så du kjøper han liksom fri på en måte da?

Du er vel gift med den nye mannen - han får nemlig ikke adoptere uten at dere er gift.

Jeg skjønner eksen din uansett.... man kan være i så mye konflikt med deg og være rimelig uinteressert i barnet sitt. I tilleggg så er det kanskje sider ved denne saken vi ikke vet og kanskje du også er skyld i situasjonen med barnefarens manlende interesse? Jeg forstår uansett en far som ikke vil adoptere bort barnet til en annen mann. Men... han må jo da for guds skyld følge opp barnet selv også da!