Dåp

[MonicaR]

Moral er ikkje synonymt med den kristne trua. Det einaste du lærer dei som er av den kristne trua på denne lista, er å holde kviledagen heilag. Når du utelukker det første budet, så har jo ikkje trua noko grunnlag lenger. Ergo, det har ingenting føre seg å døype barnet. Du høyrest ut som ein agnostiker, ikkje kristen.

Dei andre punkta er meir eller mindre sunn fornuft. Trenger ikkje døype barn for det.

Henger meg på Gjest_Janne:

Jeg er selv ikke personlig krisen, og for meg ville det være en smule hyklerisk å stå fremfor presten med mine barn og si meg enig i at jeg skal oppdra barnet i den kristne tro...

Ingen av mine barn er døpt, men de har hatt borgerlig navnedag for å markere navnet.

Når det er sagt, så sier jeg ikke at alle som døper og ikke er personlig kristen er hyklere, og folk får velge som de vil.

Men JEG vil ikke stå fremfor presten og lyge ham opp i fjeset fordi det er "tradisjon"... Nei, ikke tale om!

[Veronica88]

Dette er sikkert en diskusjon full av "troll" som bare MÅ kritisere alle som tenker ulikt, så jeg leste bare så vidt på første sida. Religion er vanskelig.

Men se for dere da, hva med at vi begynner å omskjære gutter? De gjør det på ikke-jøder i USA, fordi det er blitt tradisjon, slik jeg har skjønt. Så der kan man ikke se på utstyret om man er jøde eller ei! Det blir det samme. Skal vi bare fortsette å gjøre noe bare fordi alle andre gjorde det før oss? Vi levde i huler, var ikke det en fin tradisjon? Brant hekser? Og ja, jeg overdriver veldig her. Kvinner fikk ikke jobbe før fordi det var tradisjon å være hjemme.

Jeg synes at dåp, bryllup og begravelse er tre ting som markerer noe. Vi har et nytt liv som skal vises fram og feires. Vi har et nytt par som skal vises fram og feires (det er igrunn litt synd at få gifter seg lengre, det markerer litt "alvor" i forhold synes jeg.), og man skal minnes og gravlegge noen. Men alt kan gjøres uten kristendom og Bibelen! (jeg dropper konfirmasjon for jeg synes ikke helt ungdomstida er så mye å markere lengre, da må det heller bli voksentida, og den varierer det jo veldig når vi faktisk når..)

Med det sagt, jeg ble døpt og konfirmert i kirka fordi det er tradisjon. Jeg fikk ikke valget engang mellom borgelig og kirkelig, jeg fikk bare spørsmålet "du har vel ikke tenkt å konfirmere deg borgelig du vel som de der vennene dine skal?" i et skikkelig surt tonefall.... På morsida så er mormor personlig kristen og ber og hele pakka, men går sjeldent i kirka (mulig hun gjorde før, jeg har inntrykk av at 25-30 år som enke har gitt henne litt sosial angst). Sist hun var der var vel dåpen min, mulig dåpen til yngre kusina mi?

Mor og tante har vel ikke vært flere ganger i kirka et et par begravelser, dåper og konfirmasjoner? Vi går ikke til jul engang. Så "kristne" er de. Aldri hørt noen av dem be høyt, eller pratet om sitt forhold til Gud. Osv.

Men får man ha valgfrihet over hva man selv vil gjøre? Nei. Ikke i vår familie tydeligvis.. Men mange mener fortsatt det ikke er "godt nok" med borgelig. Hvorfor ikke det? Man markerer da vel like forbanna mye at man er blitt "voksen", om Gud er med eller ei?

Jeg har prøvd å melde meg ut så fort jeg jeg ble myndig, men de mente jeg ikke bodde på rett addresse osv. Så ting har blitt utsatt. Nå sier de at de skal sende kort til alle for å stemme i kirkevalg, og de som vil, kan melde seg ut via kortet. Så enten så sender jeg utmelding før det eller så bruker jeg det stemmekortet!

Synes det er litt latskap å være medlem i noen man ikke bryr seg om. Når var min samboer i kirken sist? Konfirmasjonen hans for 10 år siden? Han heller tror ikke på noe bibelsk Gud, men "gidder ikke, er det så nøye", når jeg spør om han ikke burde melde seg ut.

Jeg nekter å døpe framtidige barn, så da får han ta et standpunkt da. Han vet at jeg mener dette også. Vi kan godt ha en fest, god mat og slekt og venner over, for å markere at nå er X født osv. Men ikke i kirken.

Så tenk på det. Barn som er 3 måneder gamle aner ikke hva de tror på. Hvorfor skal vi bestemme over dem? Jeg kom fram til at jeg er mer agnostiker, og ihvertfall ikke kristen og tror på Bibelen, da jeg skulle konfirmeres. Det var så fjernt for meg! Men jeg måtte gjennomføre.

Om dere selv er delvis troende og ønsker at barna også skal være det, hva med å oppdra dem skikkelig og la dem velge selv? Tilby deg å være med å utforske ulike religioner, og ta dem med i kirka og vis dem DIN religion. Så når det kommer til konfirmasjon, så KAN de både døpes rett før konfirmasjonen, eller de kan velge å døpe seg som voksne (antar jeg, aner ikke om man må konfirmeres også når man er 25 år og finner ut man er kristen). La DEM bestemme når og om de vil innlemmes i kristen tro slik.

Det er det minste man kan gjøre. Hvordan skal våre barn lære respekt for andre religioner når vi ikke klarer å respektere deres egne religionsfrihet?

[Gjest Skikkelig god, snill og tolerant]

Jeg blir småirritert når folk sier de skal døpe barna sine pga. at det er "tradisjon". Blir oppgitt over at foreldre ikke engang setter seg inn i hva det vil si å døpe barnet sitt, og enda verre er det når de plukker ut faddere som ikke selv er medlem av statskirken! De har ikke satt seg inn i hva det vil si å være fadder i det heletatt! Men det er jo "tradisjon" sier de..... Herregud! Kirken gnir seg selvsagt i hendene for at foreldrene er så "dumme", de tjener jo på det.

Jeg har to barn og de er ikke døpt, vi hadde en flott seremoni arrangert av HumanEtisk forbund. Jeg ble spurt om å være fadder engang, men for meg blir det helt på trynet å stå i kirken og ta på meg at jeg skal være med og oppdra den lille i den kristne tro, jeg er jo ikke kristen! Mine egne barn er ikke døpt også skal JEG være fadder???? Hallo! Våkn opp, folkens, sett dere litt mer inn i hva en dåp er, ikke kom med den utrolige unnskyldningen:"det er jo tradisjon......."

Tar jeg feil, om jeg tipper at du ikke synes det er legitimt at mennesker bruker sosiale rammebetingelser som begrunnelse for hva de velger å gjøre?

Jeg lurer på om superintelligente fysikere går rundt og irriterer seg over hvor dumme mennesker er. Eller computerprogrammerere (OK, kanskje dumt eksempel, med tanke på vårt kjære Kakemonster som briljerer med sine diplomatiske formuleringer, og en og annen flamebait på et *nix forum). Eller matematikere? Eller vitenskapsmenn og kvinner? Er de alle misantroper?

Hvorfor gidde å irritere seg? Folk trenger ting å tro på. Du tror jo på humanisme. Eller velger du bare seremoni i hef av sosiale grunner?

[Gjest AllFuzzyInside]

Så tenk på det. Barn som er 3 måneder gamle aner ikke hva de tror på. Hvorfor skal vi bestemme over dem?

Fordi vi ikke bryr oss om barna, vi bryr oss om å ikke stikke oss ut, samt å oppfylle forventningene til omgivelsene. Det er ikke bare negativt, det.

[Gjest fargenavn]

Noen trossamfunn ser på dåpen som noe mennesket gjør for Gud. Andre ser på dåpen som noe Gud gjør for mennesket. Det første involverer en eller annen slags forpliktelse for dåpsbarnet overfor Gud (som grunnlag for eller som følge av dåpshandlingen), det andre involverer en gave fra Gud og en forpliktelse overfor dåpsbarnet fra dem som døper.

Den norske kirke praktiserer det synet at dåpen er noe som Gud gjør for mennesket. Gjennom dåpen får man Den hellige ånd (det er dette som skiller den kristne dåpen fra Johannes-dåpen, se f.eks. Matt 3,16 og Luk 3,16), og man forplikter seg til å lære opp dåpsbarnet. "Døp dem og lær dem opp", ikke "lær dem opp og døp dem" (Matt 28,19-20). Dåpsbarnet selv forpliktes ikke til å ta imot Den hellige ånd med åpne armer.

[Gjest ballegurk]

Noen trossamfunn ser på dåpen som noe mennesket gjør for Gud. Andre ser på dåpen som noe Gud gjør for mennesket. Det første involverer en eller annen slags forpliktelse for dåpsbarnet overfor Gud (som grunnlag for eller som følge av dåpshandlingen), det andre involverer en gave fra Gud og en forpliktelse overfor dåpsbarnet fra dem som døper.

Den norske kirke praktiserer det synet at dåpen er noe som Gud gjør for mennesket. Gjennom dåpen får man Den hellige ånd (det er dette som skiller den kristne dåpen fra Johannes-dåpen, se f.eks. Matt 3,16 og Luk 3,16), og man forplikter seg til å lære opp dåpsbarnet. "Døp dem og lær dem opp", ikke "lær dem opp og døp dem" (Matt 28,19-20). Dåpsbarnet selv forpliktes ikke til å ta imot Den hellige ånd med åpne armer.

Takk for bra svar.

[Gjest ops]

Noen trossamfunn ser på dåpen som noe mennesket gjør for Gud. Andre ser på dåpen som noe Gud gjør for mennesket. Det første involverer en eller annen slags forpliktelse for dåpsbarnet overfor Gud (som grunnlag for eller som følge av dåpshandlingen), det andre involverer en gave fra Gud og en forpliktelse overfor dåpsbarnet fra dem som døper.

Den norske kirke praktiserer det synet at dåpen er noe som Gud gjør for mennesket. Gjennom dåpen får man Den hellige ånd (det er dette som skiller den kristne dåpen fra Johannes-dåpen, se f.eks. Matt 3,16 og Luk 3,16), og man forplikter seg til å lære opp dåpsbarnet. "Døp dem og lær dem opp", ikke "lær dem opp og døp dem" (Matt 28,19-20). Dåpsbarnet selv forpliktes ikke til å ta imot Den hellige ånd med åpne armer.

Hvilke trossamfunn ser på dåpen som noe mennesket gjør for Gud???? Dåpen symboliserer et overgangsrite, for kristne handler dåpen om å bli begravet med Kristus og stå opp til et nytt liv; altså knytter dåpen seg til frelsen.

Metodister døper barn fordi de allerede er Guds barn, mens den norske kirke døper barna slik at de skal bli Guds barn.

Den Hellige Ånd kan bare mottas av den som selv vil- frivillig. I Apostlenes gjerninger leser vi at Den Hellige Ånd blir gitt uavhengig av dåpen i vann.

For de trossamfunn som praktiserer dåp av voksne er dåpen en bekjennelses-handling. Derfor mener jeg at voksendåp er den rette formen for dåp, og jeg mener også at dåp slett ikke er nødvendig for å bli frelst.

[Gjest fargenavn]

Hvilke trossamfunn ser på dåpen som noe mennesket gjør for Gud????

Jehovas vitner, for eksempel. Dåp er for dem en lojalitetserklæring. Gjennom dåpen blir de medlemmer i trossamfunnet, med slike forpliktelser overfor organisasjonen og Gud at hvis man senere ombestemmer seg, så mister man kontakten med venner og familie. Hvis man derimot er udøpt, er det mye lettere, for da har man ikke forpliktet seg...

I stedet for å døpe folk i "Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn" blir dåpskandidatene stilt to spørsmål som de må svare bekreftende på:

"Har du på grunnlag av Jesu Kristi offer angret dine synder og innviet deg til Jehova for å gjøre hans vilje? Forstår du at din innvielse og dåp gjør det klart at du er et av Jehovas vitner, som er tilsluttet Guds organisasjon, som ledes av hans ånd?"

Dåpen symboliserer et overgangsrite, for kristne handler dåpen om å bli begravet med Kristus og stå opp til et nytt liv;

For Jehovas vitner er det bare noen få utvalgte som får et slikt nytt liv i Kristus (144 000 personer, og de fleste av dem har levd allerede). De fleste som overlever Harmageddon skal leve på jorden, og Jesus er mellommann mellom Gud og de 144 000 salvede. Det er viktig for frelsen å stå i kontakt med disse 144 000 og på den måten ta del i Jesu Kristi offer. Å kalle seg "Guds barn" er forbehold de 144 000. Av disse lever det i dag i underkant av 10 000, som er "den salvede rest".

[cilja]

Les innlegget en gang til: Kiregårder er kommunal eiendom og består av to deler: delen med vigslet jord nærmest kirken og et område med uvigslet jord lenger unna. Humanetikere begraves i den uvigslede delen.

Her jeg bor er kirkegården laaaangt unna kirka. Kirkegården er heller ikke delt på noe vis. Alle begraves "etter tur". Faktisk er de to nærmeste kirkene så langt unna at begravelse holdes i Sanitetsforeningens Hus...

Folk ble da begravet før kristendommen ble påtvunget Norge med makt.

Mine barn er ikke døpt fordi vi ikke er kristne. Og da står ikke vi å hykler i kirken. Om barna vil konfirmere seg i kirken eller hos HEF eller ikke i det hele tatt får de velge selv når den tid kommer.

[cilja]

Forresten har jeg et forferdelig minne fra den siste kirkelige dåpen jeg var i. På et punkt prekte presten at alle barn er født med et hjerte av stein. Gjennom dåp åpner de hjerte sitt og tar imot Gud og så vis blir hjerte til kjøtt og blod et eller annet et eller annet.

Tenk å si noe sånt. Så hvis man hadde en udøpt åtteåring med seg så ville de sikkert blitt litt bekymra for hjerte sitt eller....?

Jeg liker kirken som bygg, og jeg liker visse ritualer som foregår i kirka, men jeg har store problemer med en del av de tingene prester bryter utav seg.

[Gjest Gjest]

Tradisjon...noe man bare gjør for at andre i familien gjorde det, så trenger man ikke tenke på om det betyr noe eller ei...så lenge man får en festlig dag...

Synes det er latterlig..også alle de som gifter seg i kirka, og sier.." det har ingenting med kristendom å gjøre...er jo tradisjon.."

Så får den sabla statskirka litt mer å rutte med..

Skulle vært ett krav om å kunne en del bibelhistorie for å få lov til å bruke kirka..da hadde nok køene vært lange andre steder ja...er jo så kjedelig å måtte tenke, å ta klare valg ut i fra hva man lærer å skal stå for jo..

[Reveal]

Da mitt barn ble døpt var det fordi det betø mer for far at barnet ble døpt (han har sin barnetro)- enn det var for meg at barnet ikke ble døpt (jeg er agnostiker/humanetiker).

Men i forkant av dåpen var det viktig for meg å ha en prat med presten om mine tanker og meninger. Jeg fortalte som sant er- at jeg ikke ville stå i kirken å lyve. Jeg ville ikke stå å si at jeg skulle oppdra barnet i gudetro. Jeg har såpass stor respekt for mennesker som faktisk har den troa som kirken representerer til at jeg vil stå der å lyve om noe jeg visste at jeg ikke kom til å gjennomføre.

Jeg snakket endel om de ti bud. At flere av disse sammenfaller med min tro på mennesket, den frie og gode viljen- men at jeg ikke står for formaningen i dem- spesielt de som kan virke truende og eksluderende.

Vi hadde en kjempefin samtale- og presten forsto og respekterte meg. Hun ga uttrykk for at hun satte pris på min ærlighet- og valgte også å snakke litt om dette i talen.

Selve seremonien ble en fin opplevelse. Presten ledet sine "kristne" dåpsriuelle spørsmål til far og gudforeldre- så jeg ikke måtte stå i kirken å lyve.

Nå skal det være sagt at jeg bor i et bispedømme med forholdsvis moderne og åpne og inkluderende representanter (første kvinnelige biskop, lesbisk prest etc etc).

Jeg har i flere sosiale anledninger truffet både denne og andre prester fra området- og vi har snakket endel om nettopp denne dåpen. Som presten engang sa til meg; meg var hun trygg på. Jeg sto for det jeg sa og mente, og respekterte andres valg, tanker og tro, derfor hadde hun full respekt for meg. Familien hun hadde dåp for "helgen etter" var hun mer sikker på at hadde løyet henne rett opp i ansiktet når de lovet å oppdra barnet i den kristne tro.

Viser til et av de 10 bud; Du skal ikke lyve...

[Gjest amu]

Må si meg enig at det er overraskende få som døper sine barn i kirka som er kristne. Eller som i det hele tatt reflekterer rundt seremoniens betydning. Har hørt om flere som har døpt barna i kirka, og så reagerer de negativt hvis barnet får bibel og salmebok i gave, for de er jo ikke kristne, det er bare tradisjon.

Jeg er glad jeg fikk ta valget selv da jeg var i konfirmasjonsalder. Dette kommer også mine barn til å få.

Og til dere som mener det er flaut å døpe seg i den alderen, da er vel ikke den kristne tro veldig sterk?

Flere i min vennekrets valgte å døpe seg. De sa de hadde vært nødt til å tenke grundig gjennom dette valget, og dåpen ble en fin og betydningsfull markering på deres tro.

[Mariehønen]

Jeg er enig i det meste av det ts skriver, men samtidig synes jeg "navnefest" er en utrolig merkelig ting. Det er en "kopi" av dåpen som utføres for at barnet skal få gaver/penger. Det samme tenker jeg om "borgerlig konfirmasjon". Hvorfor kopiere de kristne tradisjonene?

Jenta vår er ikke døpt fordi vi ikke er kristne. Men vi hadde heller ingen navnefest, da jeg heller ikke synes noe om det.

[Gjest Gjest]

Det er en alternativ fest, strippet for religiøst innhold. Hvordan dét er galt fatter jeg ikke.

[Mariehønen]

Det er en alternativ fest, strippet for religiøst innhold. Hvordan dét er galt fatter jeg ikke.

Jeg forstår bare ikke hva som er poenget med å adoptere en kristen tradisjon og fjerne alt det kristne. Jeg forstår HVORFOR de som ønsker å døpe barna sine gjør det hvis de er kristne, men jeg forstår bare ikke hva som er hensikten med navnefest eller ukristen konfirmasjon.

[Gjest gs]

Helt enig

hvorfor ha navnefest og borgelig konfirmasjon når dette egentlig er kristne ritualer, bare uten kristent innhold.