lite sex på meg og sambo

[Gjest Gjest_tilli_*]

jeg og sambo har vært samboer i over ett ¨år. snart sammen i nesten to. de siste tre månedene har vi hatt sex en gang for to måneder siden. før det var det greit syns jeg. og vi hadde enten sex nesten hver dag, eller hvertfall noen ganger i uka.

nå er det ingenting og merker jeg blir sår. det er egentlig ikke sexen jeg savner (jo det og)men mest nærhet og det at han syns jeg er deilig.

over til det som kan være problemet. for cirka et halvt år siden startet han på to antidepressivaer.

de begge er kjent for å gjør en nesten impotent.

jeg forstår at han ikke har lysten og orken, og det blir jo feil for min del å få "sympatisex" fordi jeg trengerdet og ikke han.

han skal slutte med det ene preparatet. fordi han fikk det ved en feil men siden man må trappe seg inn på pillen, så må han trappe ned og og det skal han i samråd med lege.

vi har ikke snakket noe særlig om dette. et par ganger.

han føler jeg ukomfortabel og vrir seg når det blir nevnt.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. noen ganger blir jeg GAL! vi kan ikke snakke om det her en gang.

det handler ikke om at jeg er så kåt. det handler vel mer om at man ønsker å føle seg sexy og alt sånn for den man er sammen med.

etter vi tok det opp ble ting verre og! forknytt og jeg takler nesten ikke å ha sex med han lenger. føler jeg sklir unna han pga sexen. mister interessen.

men vi har det jo perfekt ellers. vi har bare ikke hatt sex på to måneder.

har jeg rett til å tenke at jeg vil vekk fra dette da?

vi er ikke akkurat unge og er jo forlovet og alt. føler at man ikke bare kan gå fra en person fordi han sliter i livet ellers.

nei jeg vet ikke... noen i samme situasjon?

noen som har vært og kan gi noen råd?

[Gjest Gjest_Berit_*]

Jeg har selv en samboer som går på humørbalanserende medisiner, og som derfor har kraftig nedsatt sexlyst. Nå er alle forhold og mennesker forskjellige, med ulik bakgrunn og forutsetninger, men for meg har det å gå fra ham aldri vært et alternativ eller noe jeg har vurdert. Vi elsker hverandre og selv om sex er viktig så er det for meg en "bagatell" sett i forhold til hva som skulle til for at jeg skulle gått fra ham.

Jeg har valgt å leve med ham, og vil derfor støtte ham gjennom dette. Han vil jo ikke selv dette, men han trenger de medisinene en periode mens han går til gruppesamtaler og jobber seg gjennom problemene. Og da støtter jeg ham gjennom det. Men jeg har det nok litt lettere med at vi kan snakke om dette. Han var åpen fra første stund om at redusert sexlyst var en bivirkning av tablettene. Men jeg vet at det bare er snakk om en periode (hvor lang den perioden er vet vi dog ikke), og da støtter vi hverandre gjennom dette.

Hvis dere har det "perfekt ellers", så vil jeg absolutt anbefale å støtte ham gjennom dette. Det er "bare" for en periode. Men det hadde selvsagt vært lettere for dere begge to om dere kunne snakke om det. Går han til behandling for depresjonen? Kan ha ta opp dette der?

[Thomas]

Depresjon git jo nedsatt sexlyst, så det er vanskelig å si hva som skyldes medisinene og hva som skyldes depresjon. Det jeg har opplevd er at medisinene gjør at ereksjonen ikke blir like hard og at det tar lengre tid å få utløsning, men man kan ha et fullgodt sexliv til tross for dette!

[Ethereal]

Hvis han slutter på medisinene er det ikke sikkert han får bedre sexlyst. Sexlysten er noe av det første som forsvinner når man er deppa. Det er hvertfall min erfaring.

Du må finne ut av det om du likevel vil være med han selv om dere kanskje kommer til å ha veldig lite sex framover. Det blir jo galt å si at det er dårlig gjort av deg å forlate han pga det, hvis manglende sexliv virkelig er et så stort prolem som du gir uttrykk for.