Vegetarianer eller ikke?

[Gjest Ludovie]

Det er sant. Men grunnen til at digre trålere står for utrydningen er jo fordi det er etterspørsel. Så om vi kjøper denne fisken, så er vi medansvarlig for utryddelsen, mener jeg.

Ja selvfølgelig, men jeg oppfattet det slik at du beklaget deg over at du av og til kunne komme til å fiske opp fisk fra utryddelsestruede stammer, og det var dét innlegget mitt handlet om.

[Gjest Caya]

Jeg bidrar gjerne til mer avsporing.

Jeg synes at det er en enorm forskjell mellom oppdrettsfisk (forutsatt at de lider av å være oppdrettsfisk) og villfisk. Jeg mener nemlig at måten dyr dør på, på alle måter er fullstendig underordnet hvilket liv de har.

I min bok er lidelse lidelse, samme om det skjer i begynnelsen eller på slutten av livet. Og det er ikke noe jeg vil betale for når jeg fint kan la være. For det er jo ikke slik at vi bare har valget mellom en fisk som har lidd hele livet og en som har dødd en kjip lang død. Vi har nemlig også muligheten til å velge deilige, smakfulle og sunne planter som ikke har noe nervesystem

[Gjest Ludovie]

I min bok er lidelse lidelse, samme om det skjer i begynnelsen eller på slutten av livet. Og det er ikke noe jeg vil betale for når jeg fint kan la være. For det er jo ikke slik at vi bare har valget mellom en fisk som har lidd hele livet og en som har dødd en kjip lang død. Vi har nemlig også muligheten til å velge deilige, smakfulle og sunne planter som ikke har noe nervesystem

Da leste du ikke innlegget mitt ordentlig. Det jeg argumenterte for, var nemlig at den døden dyr møter i naturen ofte er enda mer grusom enn den den møter når de blir drept av mennesker.

Og atter igjen - jeg mener selvfølgelig ikke at dette rettferdiggjør alskens grusomme slaktemetoder. Jeg bare rettferdiggjør det faktum at det veldig ofte er bedre for dyr å bli drept av mennesker enn å dø en naturlig (=fullstendig grusom) død av sykdommer, skader, rovdyr, osv.

Jeg føler av og til at jeg "trenger meg litt på" når jeg blander meg inn i vegetardiskusjoner. Jeg synes allikevel at jeg ikke burde føle det slik, idet jeg delvis er oppvokst med en slik tankegang: I store deler av barndommen min hadde vi vegetarmiddag minst én gang i uken. Foreldrene mine hadde dessuten vegetarvenner som vi av og til var på middag hos. Jeg har selv vært vegetarianer (riktignok ikke utfra edle motiver overhodet, men mer som en måte å utfordre meg selv til å lage sunnere og mer spennende mat på), men søsteren min har i det minste vært vegetarianer omtrent hele livet (selv om hun nå i det siste har begynt å spise litt fisk). Uansett, mitt poeng er at vegetarisk livsstil er vært noe jeg har forholdt meg til i hele mitt liv, og det samme gjelder argumenter mot å spise dyr. Og det er altså derfor at jeg føler at jeg har "rett" til å uttale meg i debatter om dette emnet.

Hvis noen ønsker å diskvalifisere meg så får de gjerne gjøre det.

[Gjest Caya]

Og atter igjen - jeg mener selvfølgelig ikke at dette rettferdiggjør alskens grusomme slaktemetoder. Jeg bare rettferdiggjør det faktum at det veldig ofte er bedre for dyr å bli drept av mennesker enn å dø en naturlig (=fullstendig grusom) død av sykdommer, skader, rovdyr, osv.

Vi er jo en type rovdyr, og vi dreper, skader og påfører sykdommer. Det blir da ikke bedre å drepes av oss for fiskens del. Det tar også litt lenger tid å kveles sakte enn å spises av en rovfisk. Forskjellen mellom oss og rovdyrene er at vi gjør det for smak, ikke for overlevelse. Og i tillegg er det trist faktum at vi er i ferd med å ta knekken på jordas mangfold. Vi forsyner oss så grådig at 90 % av de store fiskene, både artene og individene, har forsvunnet fra verdenshavene som følge av menneskers overfiske (se wwf.no). Jeg ser bare ikke noen argumenter som forsvarer det å ta et annet liv på en grusom måte for smak, samtidig som man bidrar til at havets biodiversitet ødelegges.

Det er forsovet greit at du blander deg, for jeg setter mye større pris på de som diskuterer og mener noe enn de som bare melder seg ut Men noen ganger føler jeg meg nok litt fotfulgt.

[Gjest Ludovie]

Vi er jo en type rovdyr, og vi dreper, skader og påfører sykdommer. Det blir da ikke bedre å drepes av oss for fiskens del. Det tar også litt lenger tid å kveles sakte enn å spises av en rovfisk.

Det er jo langt fra sikkert.

Forskjellen mellom oss og rovdyrene er at vi gjør det for smak, ikke for overlevelse.

Jepp, og dette mener jeg er virkelig en høyverdig grunn. Mennesket er helt spesielle, idet vi er opptatt av kokekunst, krydder, urter, god smak, osv. Dessuten er vi den eneste arten som varmebehandler maten, som nyttiggjør oss melk fra andre arter, og som driver avansert viderebehandling som f.eks. maling av korn, utvinning av sære proteiner fra underjordisk muggsopp (Quorn), fettredusert melk, osv. Den moderne kokekunsten har blitt utviklet gjennom tusener av år, og det er noe jeg er lidenskapelig opptatt av, og som jeg finner dypt fascinerende.

[Gjest Caya]

OK, da skal du få synes det. Jeg derimot mener empati for dyrenes lidelse og det å kjempe for deres rettigheter som følende individer er viktigere enn å få bruke dyreprodukter i matlaging. Der er vi forskjellige. Jeg er forresten også veldig glad i å lage mat, men føler meg overhodet i deprivert som veganer. Snarere tvert imot, jeg synes vegansk matlaging er mye mer spennende og smakfull enn noe av den maten jeg lagde før. Man trenger ikke gi opp et engasjement for mat og matlaging selv om man velger et liv uten dyreprodukter. Jeg har aldri kost meg så mye på kjøkkenet som etter at jeg ble veganer. Man trenger ikke velge mellom god mat og etikk! Det er mitt store poeng

Endret 3. februar 2009 av Caya

[Gjest Ludovie]

OK, da skal du få synes det. Jeg derimot mener empati for dyrenes lidelse og det å kjempe for deres rettigheter som følende individer er viktigere enn å få bruke dyreprodukter i matlaging. Der er vi forskjellige.

Jeg vil snarere hevde at vi er forskjellge og at vi ikke er forskjellige. Jeg har igså empati med dyr, men jeg mener ikke at dette nødvendigvis må stå i et motsetningsforhold til det å spise kjøtt, melk og egg, slik du ser ut til å mene.

. Og i tillegg er det trist faktum at vi er i ferd med å ta knekken på jordas mangfold. Vi forsyner oss så grådig at 90 % av de store fiskene, både artene og individene, har forsvunnet fra verdenshavene som følge av menneskers overfiske (se wwf.no). Jeg ser bare ikke noen argumenter som forsvarer det å ta et annet liv på en grusom måte for smak, samtidig som man bidrar til at havets biodiversitet ødelegges.

Jeg har full respekt for de som er vegetarianere på grunn av dette. Jeg mener allikevel ikke at det å bli vegetarianer er den eneste løsningen på dette problemet. Hvis man er litt bevisst på hvor fisken kommer fra, og hvordan den fiskes, trenger dette ikke være noe problem overhodet.

[Gjest Ludovie]

Man trenger ikke gi opp et engasjement for mat og matlaging selv om man velger et liv uten dyreprodukter.

Det tror jeg heller ikke. Så absolutt ikke. Men selv synes jeg at det er meningfullt å partere slakt, å dele opp kylling, å koke kraft på bein, osv osv, og akkurat denne delen av matlagingen måtte jeg jo gitt avkall på dersom jeg skulle ha blitt vegetarianer.

Jeg har aldri kost meg så mye på kjøkkenet som etter at jeg ble veganer. Man trenger ikke velge mellom god mat og etikk! Det er mitt store poeng

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det finnes veldig mye god veganermat. Det er heller ikke mitt poeng?

(Vi har for øvrig hatt vegansk middag i dag, nemlig denne retten, med rapsolje i stedet for ghee, og med hvitkål og revede gulrøtter tilsatt. )

[Sheherasade]

Den uendelige debatten om fisk og vegetarianisme. Sukk... Jeg overlater ordet til en veldig god blogg:

Blogg

[Gjest Caya]

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det finnes veldig mye god veganermat. Det er heller ikke mitt poeng?

Nei, kanskje ikke helt, men du satte din kjærlighet for matlaging over det å unngå å ta liv. Jeg mener de kan kombineres.

Jeg finner det uendelig meningsfullt å leve et liv hvor jeg ikke trenger å ta livet til dyrene som jeg er så glad i for å kose meg med mat.

Så litt avsporing:

Før syntes jeg, utrolig nok, at vegetarianere (og særlig veganere) var litt ekstreme, men etter litt tankevirksomhet kan man trygt si at mine etiske refleksjoner overfor dyr har endret seg. Jeg hadde sikkert ikke vært enig med det jeg sier her nå for et år siden. Men jeg har etter en tid med intens lesing om dyrerettigheter, landbruk (og fiske) og etiske spørsmål rundt våre holdninger til andre skapninger fått en helt ny innsikt. Og jeg har også lært at det å begrense det man spiser av hensyn til andre ikke føles begrensende, men veldig bra. Samme om man mener å ta liv er galt eller om man synes lidelse er galt så er den eneste måten å være dønn sikker på at man bidrar så lite til det som mulig å ikke spise de skapningene som kan lide eller drepes. Så dere som er nysgjerrige på vegetarlivsstilen, ikke la være å prøve fordi dere er redde for at det skal være vanskelig eller at man ikke får spise noe god mat. Jeg angrer veldig på at det tok meg så lang tid å få ut fingeren.

[Gjest Ludovie]

Nei, kanskje ikke helt, men du satte din kjærlighet for matlaging over det å unngå å ta liv. Jeg mener de kan kombineres.

Jeg finner det uendelig meningsfullt å leve et liv hvor jeg ikke trenger å ta livet til dyrene som jeg er så glad i for å kose meg med mat.

Og der er vi forskjellige. For jeg ser nemlig ikke på det å unngå å ta liv som noe mål. Dermed kan tilberedning av kjøttretter og kjærlighet for matlaging gå hånd i hånd.

Samme om man mener å ta liv er galt eller om man synes lidelse er galt så er den eneste måten å være dønn sikker på at man bidrar så lite til det som mulig å ikke spise de skapningene som kan lide eller drepes.

Det er et veldig godt poeng, og jeg skjønner godt de som blir vegetarianere eller veganere med denne begrunnelsen (litt på siden: jeg synes for øvrig ikke at man nødvendigvis trenger noen grunn for å bli vegetarianer - "å ha lyst" er mer enn god nok begrunnelse, synes jeg).

Jeg synes for øvrig at det å drepe dyr for mat ikke er galt. Når det gjelder å begrense dyrs lidelse, mener jeg at det er en fordel å spise kjøtt, idet man da kan styre forbruket sitt over på kjøtt fra mer dyrevennlige produsenter, og dermed være med på å opprettholde/øke etterspørselen etter slikt kjøtt.

[Gjest Mea Culpa]

Her har det vært aktivitet ja.

Selv er jeg vel enig med Ludovie i at det er ok å drepe dyr for mat, enten det nå er fisk eller pattedyr. Det kan jo hende jeg bestemmer meg for å bli 100% vegetarianer en vakker dag, men akkurat nå er ikke det noe jeg har lyst til. Men jeg vil i det minste pröve å kutte ned forbruket litt og etterhvert holde meg til å kun spise dyr som har hatt det bra.