14 åringen lyver til meg

[Gjest Fortvilet mor]

Kjære alle mødre, fedre og alle dere andre som har et godt råd til meg.

Pga tidligere oppplevelser takler jeg ikke at noe lyver til meg, noe som de rundt meg vet om. Min 14 år gamle søn vet også dette. Vi har snakket om det mange ganger om at vi ALLTID skal være ærlige uansett hvor brutalt dte av og til kan være. Jeg har følt jeg har kunnet stole på sønnen min.

Her for en uke siden tok jeg han på fersken ang å lyve. Han løy meg rett opp i ansiktet. Nå er det bare "en filleting" han løy om, men det sårer meg veldig uansett. Jeg kom hjem fra trening og skulle lage meg mat, jeg spurte han om han var sulten men han sier han nettopp har spist. Jeg ser at det ikke er benyttet noe tallerkener og spør han han virkelig har spist. Ja sier han, han har spist to skiver. Jeg hadde satt på vaskemaskinen før jeg gikk og det var ryddig og rent på benken. Så jeg spør om han ikke har brukt tallerken og da forstår han sammenhengen. Jeg ble veldig skuffet og tok opp med han dette med ærlighet. Han beklaget veldig og sa det aldri skulle gjenta seg.

For 3-4 dager siden ble det snakk om matpakker. Jeg har hatt en mistanke om at han ikke spiser matpakken sin da han er så sløv når han kommer hjem fra skolen. Det kan jo være naturlig, 14 år og hormonene løper løps osv men jeg hadde da denne mistanken og spør han om han virkelig spiser matpakkene sine på skolen.

Han ser meg i øynene å si ja det gjør han bortsett fra tirsdag da hadde han ikke gjort det. Jeg sier at det er bra han spiser den, han trenger mat osv.

Nå skulle jeg hente sette på en vaskemaskin og tar derfor turen på rommet hans for å se om der var noe mer skittenklær. Kikker ned i to av sekkene hans og får dermed sjokk omtrendt. Nederst i sekken finner jeg 20-30 matpakker...

Noen er temmelig grønne og mugne, andre igjen er fra siste uken. Min sønn kommer hjem i 18-tiden og nå sitter jeg her og lurer på hvordan jeg skal handtere dette. Jeg er så skuffet at tårene bare renner.

Jeg kan forstå at han ikke spiser matpakkene,- husker selv hvordan jeg var i tennårene men at han skal lyve om det?? Hva mer kan han da lyve om?Noen vil gjerne si at dette er filleting, men for meg er ikke dette det. Det handler om respekt for hverandre og vi har snakket om dette med løgner mange mange ganger.

Jeg har prøvd å lage til mer spennende matpakker men det vil han ikke høre snakk om - han skal ha fårpølsen sin, enkelt og greit.

Er det noen som har gode råd til meg?

Hilsen en fortvilet og meget skuffet mamma.

[Gjest Gjest]

Gutten vet kanskje at du overreagerer, og han vil bare slippe unna maset.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å gjøre noe med deg selv sånn at du ikke sitter oppløst i tårer pga uspiste matpakker.

[Gjest Mea Culpa]

Gutten vet kanskje at du overreagerer, og han vil bare slippe unna maset.

Jeg tror det beste du kan gjøre er å gjøre noe med deg selv sånn at du ikke sitter oppløst i tårer pga uspiste matpakker.

Enig i det. Det er du som har et problem her, og da boer du ikke skyve det over paa de rundt deg, men heller jobbe med deg selv.

[Gjest TS]

Enig i det. Det er du som har et problem her, og da boer du ikke skyve det over paa de rundt deg, men heller jobbe med deg selv.

Takk for tilbakemeldingene. Jeg setter pris på alle innspill.

Ja, jeg har hatt det veldig tøft i det siste og forstår at jeg kanskje overreagerer men det er også derfor jeg spør etter råd.

Jeg jobber stadig med meg selv og er enig i at jeg må det men forsvarer det å lyve?

Hadde ikke dere ville tatt det opp i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Alle barn lyver for foreldrene sine. Alle foreldre lyver for barna sine

[Cata]

Ikke mas? I den alderen så er man fint i stand til å finne seg mat selv om man er sulten og mas av typen "Har du spist? Er du sikker på du ikke er sulten?" blir vanvittig slitsomt i lengden. (Ser det er matspørsmål han har løyet om i begge tilfeller. )

[camilla*]

Gjett om jeg hadde tatt det opp - ja !

jeg godtar ikke lyving. De får heller face det de har gjort.

Kan du si til han at du nå har sett etter skittentøy på rommet og fant alle matpakkene. Dermed er dette andre gang på kort tid han har løyet for deg.

Si enkelt og greit at han kan selv velge hvordan han vil ha det. Enten snakker han sant og du kan stole på han, eller han kan fortsette som nå og du stoler ikke på han. Da blir det strengere grenser på det meste.

Han har løyet om bagateller, hvorfor? du får sikkert ikke et svar på det, men man må jo lure på hva annet han har løyet om - det hadde jeg og nevnt.

Ikke lag et leven, men sitt rolig og prat, og si du er såret og lei deg. Vanskelig dette her, men jeg synes ikke man skal slippe unna lyving, uansett hvor liten den er.

[camilla*]

Ikke mas? I den alderen så er man fint i stand til å finne seg mat selv om man er sulten og mas av typen "Har du spist? Er du sikker på du ikke er sulten?" blir vanvittig slitsomt i lengden. (Ser det er matspørsmål han har løyet om i begge tilfeller. )

greit nok dette, at man ikke skal mase, og de kan finne en annen løsning på matpakke og annen mat.

Hva gjør kameratene? har de matpakke?

Når det gjelder selve lyvingen ville jeg uansett ha snakket med han om at det ikke er ok.

tolerere dere virkelig lyving i små mengder av tenåringer?

[Cata]

tolerere dere virkelig lyving i små mengder av tenåringer?

Tolererer det ikke av noen i grunnen, men de har jo allerede hatt den store løgn-praten så gutten vet det jo fra før.

[camilla*]

det er sant. Men nå lurer hun på hva hun skal gjøre da.

Forstod det slik at du syntes hun ikke trengte snakke med han, og det stusset jeg ved, For det er vel i og for seg det samme som å godta den smålyvingen der.

Kan jo si -

neste gang du ikke spiser matpakken din så kast den i søppla. Blir så vond lukt av 20 råttne matpakker i sekken din. Dessuten - om du ikke spiser matpakkene dine så trenger ikke jeg bruke tid og penger på å lage dem.

og så snike inn - hvorfor læy du om matpakkene forresten?

[Ce'Nedra]

neste gang du ikke spiser matpakken din så kast den i søppla. Blir så vond lukt av 20 råttne matpakker i sekken din. Dessuten - om du ikke spiser matpakkene dine så trenger ikke jeg bruke tid og penger på å lage dem.

og så snike inn - hvorfor læy du om matpakkene forresten?

Enig i denne. Bortsett fra å si noe om lyvingen. Han skjønner godt at han har driti på draget uansett. Slutt å mase, så er han ærlig også.

[camilla*]

oj..skjønner jeg ville mase mer enn det som er vanlig når det gjelder lyving hos barna mine.

Så om de skjønner at de er "tatt" så holder det mener dere?

[Ce'Nedra]

oj..skjønner jeg ville mase mer enn det som er vanlig når det gjelder lyving hos barna mine.

Så om de skjønner at de er "tatt" så holder det mener dere?

Ja, hva mer skal man gjøre? Man spør jo samtidig om de vil ha matpakke eller ikke, eventuelt at de kan lage den selv, og det er sikkert kjedelig nok.

Jeg hadde den greia her med mamma også. Innimellom hadde jeg rett og slett ikke lyst på mat, andre dager var det noe mer spennende å gjøre enn å spise i friminuttet, og ellers gikk vi og handlet snop og baguetter på bensinstasjonen. Matpakkekampen kan man ikke vinne, så hvorfor bruke mer energi på det? Den dagen han lyver om noe verre, ville jeg heller tatt opp det.

[Gjest Skya]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Skya (mod)

[camilla*]

Ja, den er grei.

Får vel ikke slutt på lyvingen ved å mase heller. Tenkte egentlig mere på lyving generellt jeg enn kun dette ang maten.

Men enig i at hun bør la dette med maten ligge nå og finne en løsning skolemat ol.

Trodde mor her var redd han skulle begynne å lyve mer/m annet, og hva hun skulle gjøre for at han ikke skulle fortsette å lyve genrellt

[Kamikatze]

Hvorfor skal du hele tiden stille ham mot veggen slik at han må "lyve" da? Og er du sikker på at det er løgn?

Hvis du spør om han har spist, og han sier ja, så har han vel det? Om det ikke er skitne tallerker er det enten fordi han ikke så noen grunn til å ha skiven andre steder enn i trynet, eller han orket ikke en bekymringsleksjon i kosthold de nærmeste timene, eller hans tidsoppfatning er annerledes enn din; Han spiste på formiddagen, du tenker kun siste timene...

Han kan ha spist matpakker, svart på det, selv om han ikke har spist samtlige. Hvorfor vil du oppføre deg som en pest og en plage, og drive ham inn i en verden av hvite løgner, fordi ingenting han sier blir tatt for god fisk, og medfører skeptisk endevending?

Hvis du sliter med traumer etter løgn og utroskap får du skaffe deg terapi. Du gjør din sønn en bjørnetjeneste ved å behandle enhver hvit-sosial-smørings-løgn som om han hadde stjelt penger og dratt på fylla, og blånektet. Du har ingen rett til å innlemme ham i dine traumer. Og hvis det innebærer at han må leve under et kontrollerende terror-regime, hvor enhver bagatell blir overdimensjonert og overanalysert, så mister du ham langsomt. Han er uansett i den alderen at biologien ønsker å fremmedgjøre ham fra foreldrene. Gir du ham grunner i denne separasjonsepoken, kan avstanden det skaper bli uopprettelig.

Var jeg deg, ville jeg engstet meg mer for at fjortenåringen lærer at matpakke er noe man får av morsfigurer, og ikke noe man lager selv...

[Gjest Miley]

Jeg synes ikke du skal la din "greie" angående lyving gjøre at du tar helt av pga av dette. Unger lyver, og dersom du gnåler om det blir de bare flinkere å lyve. Kjefter du ang lyvingen risikerer du at han lyver for å dekke over lyvingen i tillegg.

La ungen være fjorten, slutt å still ham til veggs.

Personlig ville jeg laget en haug av alle de råtne matpakkene omtrent mitt i sengen hans, mulig han tenker over det søppelberget neste gang han glemmer hive matpakken sin.

[camilla*]

vet at gutten min kan lage seg en brødskive og bare spise den stående uten å bruke tallerken.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal du hele tiden stille ham mot veggen slik at han må "lyve" da? Og er du sikker på at det er løgn?

Hvis du spør om han har spist, og han sier ja, så har han vel det? Om det ikke er skitne tallerker er det enten fordi han ikke så noen grunn til å ha skiven andre steder enn i trynet, eller han orket ikke en bekymringsleksjon i kosthold de nærmeste timene, eller hans tidsoppfatning er annerledes enn din; Han spiste på formiddagen, du tenker kun siste timene...

Han kan ha spist matpakker, svart på det, selv om han ikke har spist samtlige. Hvorfor vil du oppføre deg som en pest og en plage, og drive ham inn i en verden av hvite løgner, fordi ingenting han sier blir tatt for god fisk, og medfører skeptisk endevending?

Hvis du sliter med traumer etter løgn og utroskap får du skaffe deg terapi. Du gjør din sønn en bjørnetjeneste ved å behandle enhver hvit-sosial-smørings-løgn som om han hadde stjelt penger og dratt på fylla, og blånektet. Du har ingen rett til å innlemme ham i dine traumer. Og hvis det innebærer at han må leve under et kontrollerende terror-regime, hvor enhver bagatell blir overdimensjonert og overanalysert, så mister du ham langsomt. Han er uansett i den alderen at biologien ønsker å fremmedgjøre ham fra foreldrene. Gir du ham grunner i denne separasjonsepoken, kan avstanden det skaper bli uopprettelig.

Var jeg deg, ville jeg engstet meg mer for at fjortenåringen lærer at matpakke er noe man får av morsfigurer, og ikke noe man lager selv...

Nå mistet jeg respekten for deg.

[Kamikatze]

Nå mistet jeg respekten for deg.

Ikke noe stort tap.

Du er jo så konkret...

Endret 31. januar 2009 av Kamikatze